Stang (slekter)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Stang er navnet på flere norske slekter med røtter i Østfold.

Eldre slekt fra Halden

Den eldre Stang-slekta fra Halden kom fra Tyskland eller Nederland til Norge omkring 1659. Førstemann i Norge var festningsbyggmester Fabian Stang (omkr. 1622–1701). Slekta døde trolig ut på mannssida på begynnelsen av 1800-tallet.

Yngre slekt fra Halden

Den yngre Stang-slekta fra Halden fikk slektsnavnet fra Fabian Stang (1709–1775) i den eldre slekta. Stamfar til denne slekta var løytnant og skipper Thomas Andersen (omkr. 1660–1725). Hans sønn Anders Thomassen (omkr. 1710–omkr. 1742) etterlot seg ei enke som gifta seg med Fabian Stang, og sistnevnte adopterte sine stebarn og ga dem slektsnavnet Stang.

  • Thomas Andersen (omkr. 1660–1725), løytnant og skipper.
    • Anders Thomassen (omkr. 1710–omkr. 1742). Enka gift med Fabian Stang (1709–1775).
      • Thomas Andersen Stang (1741–1791), eier av Torsø herregård. Gift med Anna Sylvia Leganger, se slekta Leganger.
        • Anders Stang (1773–1843), kjøpmann og godseier.
          • Thomas Stang (1802–1875), trelasthandler.
          • Christen Mamen Stang (1803–1881), trelasthandler. Gift i 1836 med Olavia Fleischer (1807 København-77 Fredrikshald), dtr. av gen.ltn. og statsråd Palle Rømer F. og Marie Kirkgaard.
            • Andreas Stang (1836-88), disponent for Saugbrugsforeningen ved konsul A. M. Wiels fratreden i 1885. Gift i 1865 med Septima Alice Ludovika Steen (1841-1924), dtr. av megler på Fredrikshald Lauritz Kjellerup Steen og Cathrine Elisabeth Fearnley, søster av maleren Thomas Fearnley (1802–1842).
            • Wilhelm Baltazar Stang (1818-1916), 1898 amtskasser i Akershus amt. Gift på Fredrikshald i 1865 med Petronelle Catharine Sørensen (1840-1908), dtr. av kjøpmann Peter S. og Charlotte Renstrøm.
              • Olaf Stang (1871–1956), broingeniør. Gift i 1898 med sin kusine Olavia Stang (1869-1947), dtr. av Andreas S. og Septima A. Ludovika Steen.
          • Niels Anker Stang (1804–1874), sagbrukseier. Gift med Catharine Elisabeth Foyn Wiel, se slekta Wiel.
          • Ole Andreas Stang (1807–1883), sagbrukseier. Gift på Fredrikshald i 1836 med Anne Bolette Wiel (1815-95), dtr. av trelasthandler og konsul Mads Truelsen W. og Petronelle Maren Olava Glückstad. «Da den store sammenslutning av sagbrukseierne i Fredrikshaldsvassdraget, Saugbrugsforeningen, begyndte sin virksomhet i 1860, overdrog han sin forretning til det nye selskap og levet senere som rentier og partsreder i fødebyen. I 1856 deltok han i stiftelsen av Gellivarebolaget [Gällivarebolaget].» (Stang:1958, 159.)
            • Petronella Maren Olava Stang (1836–1884). Gift med Bernhard Fredrik de Lange Geelmuyden, se slekta Geelmuyden.
            • Mads Wiel Stang (1838–1909), godseier i Rømskog, som i 1874 kjøpte «firmaet Seiersborg Bruk i Fredrikstad av W. Gutzeit, som da reiste til Finnland og startet det senere kjendte, store trælastfirma W. Gutzeit & Co i Kotka» (Stang:1957, 170). Gift i 1869 med Anne Cathrine Diderikke Christine (Dikka) Breder (1848-1908), dtr. av grosserer på Fredrikshald Jørgen B. og Pauline Rosine Preus.
              • Ole Andreas Stang (1872–1955), godseier. Gift med Emma Heiberg (1874-1927), overhoffmesterinne, hvis søster Ingeborg Heiberg (1884-) ble gift i 1906 med Nils Olaf Young Fearnley, se slekta Heiberg.
                • Thomas Stang (1897–1982), godseier og grunnlegger av Maarud Bedrifter. Gift i 1921 med Agnes Schweigaard (1899-), dtr. av generalkonsul Mads Wiel Christophersen og Christine (Kis) Schweigaard, mor til 4 barn, skilt; gift 2. gang i 1953 med skuespiller Wenche Foss.
                • Axel Heiberg Stang (1904–1974), NS-politiker. Gift i 1942 med Helene Forseth Fretheim (1917-2007), dtr. av nedenfor omtalte veterinær og NS-minister Thorstein F.: se under Ulrich Stang (1887-).
              • Jørgen Breder Stang (1874–1950), skipsreder.
          • Fredrik Ferdinand Stang (1812–1884). Gift med Karen Elisabeth Mamen, se slekta Mamen.
          • Christine Stang (1818–1907). Gift med sokneprest Jens Bjerch Aschehoug, se slekta Aschehoug.
        • Else Cathrine Stang (1775–1855). Gift med tremenningen Rasmus Abildgaard Leganger, se slekta Leganger.
        • Lauritz Leganger Stang (1775–1836)[1], sorenskriver. Gift med Johanne Margrethe Conradi (1780-1820), dtr. av postmester Johan Christian C. og 1. hustru Christiane Schmidt, som sannsynligvis var en naturlig datter av kong Frederik V.
          • Thomas Stang (1804–1874), sokneprest til Modum.
          • Frederik Stang (1808–1884), statsminister. Gift med Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne, se slekta Von Munthe af Morgenstierne.
          • Ulrich Stang (1818-1903), tollinspektør. Gift med Eleonore Dorothea Marie Bagge (1829-97), dtr. av postmester på Fredrikshald Halvor B. og Frederikke Kirstine Hjort (dtr. av Johan Severin H., byfogd i Kristiansund, og Ellen Marie Clauson Kaas).
            • Annar Theophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev - sammen med «en svoger» - firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858-1924), dtr. av grosserer Enok R. og Henriche (Henrikke) Jondahl. Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt - fra 10. okt. 1939 - Stormesterens prokurator, Ivar Aavatsmark[2]).
              • ULRICH Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian Christensen (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869-1954 [-56?]) fra Sverige. Han, Stang, var medforfatter av den slektsbok av 1959, som står oppført i litteraturlisten nedenfor. Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3]], av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund, av legionæren Finn Hannevig og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip Barfod Fretheim, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John Ohnstad Fretheim [1886-1971[4]], ovennevnte NS-minister Axel Heiberg STANGs svigerfar. - Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [1891-1975]).

Fra Aremark

Stamfar til denne slekta var sersjant Svend Hansen Stang (1733–1830), som tok navnet fra bruket Stangebråten i Aremark.

Litteratur

  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig