Christian Schweigaard Stang (1900–1977)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Schweigaard Stang.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1918 (1950)

Christian Schweigaard Stang (født 15. mars 1900 i Kristiania, død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

Familie

Christian Schweigaard Stang var sønn av  professor Fredrik Stang (1867–1941) og Caroline Schweigaard (1871–1900). Han forble ugift.

Han var sønnesønns sønn av statsminister Frederik Stang (1808–1884), sønnesønn av statsminister Emil Stang (1834–1912), dattersønn av statsminister Christian Homan Schweigaard (1838–1889) og brorsønn av høyesterettsjustitiarius Emil Stang (1882–1964).

Liv og virke

Christian Schweigaard Stang tok examen artium i 1918 på Frogner skole og begynte så å studere språk. Han tok magistergraden i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1927 og ble dr. philos. i 1929 på avhandlingen Die Sprache des litauischen Katechismus von Mažvydas

Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933.  I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970. Han etterfulgte Olaf Broch (1867–1961), som han som student hadde lest kirkeslavisk med.

Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste dessuten sanskrit hos Sten Konow og i tillegg til kirkeslavisk hos nevnte Olaf Broch. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.

Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg  i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som  London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.

Etter 1950 fremsto Stang som en av de ledende internasjonale eksperter på slaviske språks aksentlære, på sammenlignende baltisk-slavisk språkvitenskap og litauisk. Hans hovedverk var hans sammenlignende baltiske grammatikk fra 1966; Vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen. Han publiserte også flere arbeider innen sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap.

Stang var medlem Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1952, og var preses og visepreses 1964–1971. Han var også prodekan ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1958–1960. 

Stang ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970. Han var også innehaver av den tsjekkoslovakiske Dobrovský-medaljen i gull.

Ettermæle

Christian Schweigaard Stang er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I et minneord over Christian Schweigaard Stang i Morgenbladet 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.

Christian Schweigaard Stang er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder