Emil Stang (1882–1964)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Stang d.y.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1900 (1950)

Emil Stang den yngre (født 22. september 1882 i Kristiania, død 21. desember 1964 i Oslo) var jurist og politiker, høyesterettsdommer fra 1936 og høyesterettsjustitiarius 1946–1952.  I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden, han var fungerende formann i Arbeiderpartiet fra 1922 til 1923 , deltok deretter i dannelsen av Norges Kommunistiske Parti, men forlot partiet i 1928 og tok senere ikke del i partipolitisk arbeid. Under krigen satt han fengslet i tyske konsentrasjonsleire.

Familie

Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister Emil Stang (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I  etterkrigstiden var han samboer med forfatter Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer Thorleif Ferdinand Schjelderup (1886–1955).

Han var sønnesønn av statsminister Frederik Stang (1808-1884),  bror av jurist og politiker Fredrik Stang (1867–1941), fetter av advokat Fredrik Stang Lund (1859-1922) og onkel til  språkforsker Christian Schweigaard Stang (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og  kringkastingsmann Olav Rytter (1903–1992).

Liv og virke

Emil Stang d.y tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1900, ble vernepliktig offiser i 1901 og cand.jur. i 1905. Han var fra 1906 fullmektig hos  fetteren, høyesterettsadvokat Fredrik Stang Lund. I 1911 fikk han høyesterettsadvokat-bevilling og etablerte deretter egen advokatpraksis i Kristiania.

I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden. I studietiden var han med i en krets av radikale studenter rundt Kyrre Grepp. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. I 1916  ble han innvalgt i Kristiania kommunestyre. Mellom  1922 og 1924 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte flere ganger.

Stang deltok på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Etter bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 var han med på å danne Norges Kommunistiske Parti. En tid satt han også i sentralstyret, men han forlot partiet i 1928 og var etter det ikke lenger med i ledende politisk arbeid. Han fokuserte i stedet på sitt virke som jurist.

Stang ble et kjent navn som skrankeadvokat og forsvarer, for eksempel var han i 1930-årene forsvarer for forfatteren Arnulf Øverland og fikk ham frikjent for for blasfemitiltalen etter foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage». Han skrev også en rekke juridiske og politiske artikler og avhandlinger.

Stang ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær dommer i Høyesterett, og året etter ble han fast utnevnt. I perioden 1946–1952 var han høyesterettsjustitiarius. Han etterfulgte Paal Berg. Stang var også medlem av Arbeidsretten fra 1940, og var rettens formann 1946-1955. Han var også en av dommerne under landssvikoppgjøret.

Under krigen ble Stang først arrestert i november 1940, noe som   bidro til at høyesterettsdommerne 12. desember samme år nedla sine embeter. Han satt arrestert til våren 1941 og deretter fra januar 1944 og krigen ut. Etter fire måneder i Møllergata 19 ble han sendt til Tyskland, der han satt han i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme under harde forhold.  

Emil Stang var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Dødsannonse for Emil Stang i Morgenbladet 22. desember 1964.

I et minneord over Emil Stang i Aftenpostens aftennummer 21. desember 1964 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Da Emil Stang trakk seg tilbake som høyesterettsjustitiarius, fikk han stor heder for sitt arbeide. Det samme var tilfelle da han tok avskjed som formann i arbeidsretten noen år senere. Han ble sterkt hyldet for sin virksomhet av såvel kolleger i retten som av representanter for de organisasjoner som i embeds medfør hadde hatt kontakt med han gjennom en årrekke. Det var en rik og mangesidig juridisk virksomhet Emil Stang kunne se tilbake på. Han var en avbalansert mann med sikkert judisium og med forståelse av de krav rettsutviklingen stilte til dommere. ... Hans evne til samarbeide, hans hensynsfullhet og hans enkle omgangsform gjorde ham meget avholdt.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Emil_Stang_(1882–1964)&oldid=2801063»