Helvig Hardenberg
Helvig Hardenberg (født 28. mars 1540, død 14. juli 1599) var født inn i en dansk adelsslekt, og ble gift med lensherre på Bergenhus Erik Rosenkrantz. Som enke var hun en av Danmarks rikeste adelskvinner.
Hun var datter av riksråd Jacob Hardenberg (d. 1542) og Sophie Lykke (d. omkr. 1570). Hun vokste opp på Hvedholm herregård på Fyn. I 1558 ble hun gift med den 21 år eldre Erik Rosenkrantz. Han kom også fra en dansk adelsslekt, og hadde hatt flere viktige embeter i Danmark. Året etter at de ble gift ble han utnevnt til lensherre i Bergen, og i 1560 dro de til Norge. De beholdt Arreskov gods i Danmark, som hun hadde fått med inn i ekteskapet.
Som lensherre hadde Rosenkrantz en svært viktig maktposisjon, og paret bygde raskt opp sitt norske hjem som provinsens åndssentrum. Blant deres venner var Absalon Pederssøn Beyer og Anne Pedersdotter; en av deres døtre ble oppkalt etter Helvig Hardenberg og hadde henne som fadder, mens en av Helvig Hardenberg og Erik Rosenkrantz' døtre fikk navnet Anne etter Anne Pedersdotter.
De flytta i 1568 tilbake til Danmark. Da Rosenkrantz døde i 1575 var hun bare 35 år gammel, og barna var mindreårige. Dermed ble hun bestyrer av alle deres eiendommer i Danmark og Norge. Hun tok også over flere eiendommer senere, og fortsatte utbygginga av Arreskov.
Etter hennes død i 1599 ble godset i Norge delt mellom flere nye eiere. Et epitafium over paret finnes i to kopier, en i Rosenkrantztårnet i Bergen og en i Øster Hæsinge kirke på Fyn.
Et helt spesielt minne etter Helvig Hardenberg er boka Codex Hardenbergianus. Denne inneholder blant annet Magnus Lagabøtes landslov i håndskrift. Den tilhører Det Kongelige Bibliotek i København, men ble i 2018 lånt ut til Nasjonalbiblioteket der den inngår i utstillinga «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie».