Gamle Glemmen kirke
| Gamle Glemmen kirke | |
|---|---|
| |
| Gamle Glemmen kirke fra sør. Foto: Siri Johannessen (2007).
| |
| Sted: | Glemmen i Fredrikstad |
| Byggeår: | 1182 |
| Endringer: | Restaurert 1930. |
| Kirkegård: | Gamle Glemmen kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Til 1969: Oslo Fra 1969: Borg |
| Prosti: | Fredrikstad domprosti |
| Prestegjeld: | Glemmen |
| Fellesråd: | Fredrikstad |
| Sokn: | Gamle Glemmen |
| Periode: | Romansk |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Prekestol: | 1731, tilskrevet Torsten Ottersen Hoff. |
| Døpefont: | Omkr. 1225, i kleberstein. |
| Altertavle: | 1708 |
| Annen informasjon: | To treskulpturer fra seinmiddelalderen. |
Gamle Glemmen kirke er soknekirke for Gamle Glemmen sokn i Fredrikstad, og var fram til den i 1853 ble erstatta av Glemmen kirke hovedkirke i Glemmen prestegjeld. Den er datert til 1182, og er bygd i romansk stil med bruddstein som materiale.
Ved kirkesalget i 1720-åra ble Gamle Glemmen i 1723 kjøpt av Thomas Mainwaring Arthur til Nygård. Han solgte videre til Jens Wernersen Werenskiold til Borregaard i 1726. De senere eierne var så Christian Werenskiold, Søren Klæboe, kaptein Ole Flinch, sogneprest Elias Andersen Elieson og Ole Jonsen Ødegården, som også eide Skiptvet kirke. I 1782 gikk så de fire gårdbrukerne Anders Evensen og sønnen Nils Andersen Kirkeleie, Hans Pedersen Glemmen og Lars Andersen Søndre Veum i Glemmen sammen om å kjøpe kirka. Året etter solgte Nils Andersen Kirkeleie sin andel til faren, som igjen solgte sin halvpart videre til Lars Andersen Veum som dermed kom til å eie halvparten og John Stenersen Glemmen.[1] I 1809 ble Hans Pedersens del solgt videre til kjøpmann Petter Bruun i Forstaden, og i 1812 solgte John Stenersen sin del til John Andersen Lisleby og Thore Svendsen Torp. I 1833 eide boet etter Lars Andersen (nå Omberg) 13/16 av kirken, Thore Svendsen Torp 1/8 og Petter Bruun 1/16. Etter dødsboauksjonen eide 76 gårdbrukere i Glemmen og Kråkerøy anneks så 13/16 av kirken. Disse 76 eierne erklærte i 1851 at de ville overdra sin andel til herredsstyret på vegne av menigheten dersom det ble oppført en ny kirke, mens eierne av de resterende 3/16 solgte sin del for 150 spesiedaler. Herredsstyret aksepterte begge tilbud, og dermed var kirken i offentlig eie.[2]
Gamle Glemmen var i 1814 en av valgkirkene.
I 1930 ble kirka restaurert under ledelse av arkitekt Ole Øvergaard.
Bygningen
Koret er smalere enn skipet, og skipet er bredere i vest enn i øst. Kor og skip er skilt av ei smal korbue, bare 185 centimenter bred.
I skipet er det vestportal og to vinduer i sørveggen, mens det i koret er sørportal og ett vindu i sørveggen. Et gravkapell ble murt opp langs østveggen i korets fulle bredde i 1760-åra (se under). Murene er uvanlig tynne for denne perioden, med grove bruddstein av lokal granitt. Veggene er spekka og slemma på utsida, og pussa og kalka innvendig. De nåværende vinduene er fra 1692, og er omkring fire ganger så store som de opprinnelige.
Det er en takrytter midt på skipstaket. Den har innskriften «S KLEBOE/A BUK/ ANO 1760» etter kirkeeieren Søren Klæboe og hans kone Alhed Buk (se gravkapellet under). Man vet at det har vært et tårn eller en takrytter på kirken tidligere, for det er nevnt at «Taarnidt» ble tjærebredd i 1632. I 1688, i forbindelse med reparasjon av taket, er det nevnt at det ikke var klokketårn, så det eldre tårnet må ha forsvunnet en gang mellom 1632 og 1688. Klokka er fra 1885, støpt av O. Olsen & Søn. Ei eldre klokke som ble gitt av general Jean Caspar Cicignon ble overført til nye Glemmen kirke i 1853, og har siden blitt omstøpt.
Det ble i 1706 reist et våpenhus foran vestportalen. I 1844 blir det omtalt som meget forfallent, og det ble revet og ikke gjenoppbygd.
Interiør
Kirken har en døpefont datert til omkring 1225, i kleberstein fra Aremark. Det var et dåpshus i kirka, utført 1617. I 1664 var det «gandsche udøchtig». Det ble erstatta i 1665 av en prekestol med initalene «HTLS/HID og NNS/AID». Denne står nå i gravkapellet nye Glemmen kirke.
Den har også to treskulpturer fra seinmiddelalderen. Over korbua henger en Kristusfigur fra et krusifiks,datert til tidlig 1500-tall og trolig laget i Lübeck. Armene og korset mangler, og føttene er skadd. Det er spor av kritt, men ingen maling. På sida av korbua henger en apostelfigur, muligens St. Thomas, datert til omkring 1450. Også denne er trolig fra Lübeck. Det er spor av rød og blå maling på krittgrunn i foldene.
Det er også en altertavle fra 1708. En eldre tavle er kjent; den skal ha blitt nylaget i 1617 og ødelagt eller fjerna før 1664. Dagens altertavle ble gitt av Thomas Mainwaring Arthur, som noen år senere kjøpte kirka, og hans kone Deborah Bromly. Den er trolig av svensk opphav, av Marcus Jägers skole. Den ble restaurert av Dørje Haug i 1933.
Alterringen er fra 1700-tallet.
Prekestolen er fra 1731, og er tilskrevet Torsten Ottersen Hoff. Den ble gitt av oberst Christian Ulrich Hausmann og hans kone Sophie Amalie von Reichau. I dekoren ser man våpenskjoldet til slekta Hausmann og Reichaus heraldiske ørn.
Himlingen fikk dekorativ maling i 1732. Den må være lagt over loftbjelkene ved en endring av taket i 1693.
Galleriet ble oppført i 1665 og staffert i 1732. Dette er trolig det samme som dagens galleri, med noen utbedringer. Det har også vært et galleri langs nordveggen som ble satt opp noe senere, og som ble fjerna i 1899. Under galleriet er det innelukka stoler på begge sider. Det var tidligere to innelukka stoler øverst i skipet, som ble fjerna 1899 (nord) og 1930 (sør). En skriftestol nær alteret ble omtalt som «af Sop gandske forraadnet» i 1737, og ble nok fjerna kort tid etter.
Et epitafium fra kirka befinner seg i Fredrikstad Museum. Det er skadd, men antas å være over general Jean Caspar Cicignon (d. 1697).
Kirkeskipet er fra 1707. Det er en modell av et orlogsskip (fullrigger), 61 centimeter langt. I akterstavnen er det malt «E O ER / AN / HAN /1707».
Orgelet er et harmonium som ble bygd av Reidar Jacobsen fra Glemmen i 1931.
Gravkapell
Gravkapellet langs østveggen ble satt opp for i 1760-åra for daværende kirkeeier Søren Klæboe og hans kone Alhed Buk. Det er murt i gråstein, og er dekorert med initialene SK og AB i smijern. Det var opprinnelig åpning til koret, men denne ble murt igjen mot slutten av 1800-tallet. Det ble så ved restaureringa i 1930 åpna ei dør igjen, og kapellet ble tatt i bruk som sakristi.
Galleri
Kirken rundt 1914.Foto: Ukjent / Carl Plünnecke
Kirka i 1920-åra.Foto: J.H. Küenholdt A/S
Kirka i 1930- eller 1940-åra.Foto: Carl Normann
Koret og altertavlen rundt 1914.Foto: Ukjent / Carl Plünnecke
Altertavlen i 1920-30-årene.Foto: Anton Olsen
Kirkeskipet og koret rundt 1914.Foto: Ukjent / Carl Plünnecke
Kirkeskipet og koret i 1920-30-årene.Foto: Anton Olsen
Kirkeskipet fra 1707.Foto: Chris Nyborg (2016).
Koret. Døpefont i kleberstein fra omkring 1225.Foto: Chris Nyborg (2016).
Kristusfigur fra krusifiks. Tidlig 1500-tall, trolig fra Lübeck.Foto: Chris Nyborg (2016).
Apostelfigur, muligens St. Thomas, omkring 1450 og trolig fra Lübeck.Foto: Chris Nyborg (2016).
Dekorativ maling fra 1732 i himlingen.Foto: Chris Nyborg (2016).
Prekestolen.Foto: Chris Nyborg (2016).
Prekestolen.Foto: Chris Nyborg (2016).
Prekestolen, detalj. Til venstre Hausmanns våpen, til høyre Reichaus ørn, etter giverne (se over).Foto: Chris Nyborg (2016).
Noter
Litteratur
- Christie, Sigrid og Håkon Christie: Glemmen kirke i Norges kirker.
- Hannestad, Gunnar: Den gamle kirken i Glemmen, [Fredrikstad]: Gamle Glemmen menighetsråd, 1982
- Thowsen, Elsa: Glemmen bygdebok: en bygd blir til by, [Glemmen]: Glemmen kommune, 1962
- Gamle Glemmen kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Gamle Glemmen kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.