Laurits Andersen Undal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Laurits Andersen Undal (født omkr. 1631Unnerøy, død 17. mai 1703) var lagmann i Agder fra 1655 til 1703.

Embetskarriere

Undal ble utnevnt 25. oktober 1655.[1] Bestallingen ble stadfestet 26. mai 1662 og 17. september 1670.[2] Laurits Undal ble innskrevet ved Universitetet i København i 1651. Han ble utnevnt til lagmann 24 år gammel etter at Augustinus Olsen Wroe i følge bestallingsbrevet på «vårt naadigste behag haver oppdraget ham til lagstolen».

Undal var assessor i Overhoffretten 1684–1686.[3] Han ble kommerseråd 31. desember 1686. Ved reskript 14. februar 1686 ble han «forløvet» fra å delta i Overhoffretten «nærværende aar» og fra å delta i Lovkommisjonens arbeid på grunn av «den lange og besværlige reise».[4] Han ses bare å ha deltatt på ett eneste møte i Overhoffretten.

Undal gjorde en stor innsats da krigen mot Sverige brøt ut i 1658. Han brukte private midler til å opprette et eget geværkompani. Han håndplukket soldatene til kompaniet og kjøpte geværer og utstyr i Nederland. Generalløytnant Jørgen Bjelke var så fornøyd at han brukte kompaniet som sitt eget livkompani. Kong Frederik II skal ha tilbudt å kompensere Undal for hans private utgifter, noe Undal avslo og viste til at han bare hadde gjort sin plikt i den alvorlige situasjonen som hadde oppstått. I forbindelse med stadfestelse av lagmannsbestllingen i 1670 er det en påtegning fra stattholderen om at Undal hadde vært en svært trofast undersått og både vervet et kompani for kongen og deltatt i kommisjoner.[5]

I årene 1660–1664 var Undal fungerende lensherre over Agdesiden len.

I 1686 fikk Undal tittel av «Commerseråd» med årlig lønn 500 rd.[6] Undal skulle føre tilsyn med «skovens tilstand i distriktet» og føre tilsyn med «trælasthandelen, avgi betenkning om aarlig hugst i skovene og (ha) flittig indseende med tjørehandelen i Christiansands priviligerede distrikt». Han skulle også ha «omhu for samtrafikken mellom byene og med utlandet, træ i correspondanse med direksjonen for manufakturhuset i København og bestræbe sig for commersiell befordring». Undal fremsatte da også konkrete forslag til forbedring av handelslivet.

I 1693 fikk Undal, lagmann Henrich Kock i Bergen og flere amtmenn og offiserer befaling om å være underadmiralitetsrett i Norge, bl.a. i forbindelse med priser som ble tatt i åpen sjø.[7]

Lagmann

I 1665 fikk stattholderen befaling om å sørge for at hus til borgere i nærheten av Kristiansand som var dømt av lagmannen til å flytte til byen skulle transporteres dit og gjenoppbygges der m.v.[8]

I 1673 bidro han til at stattholderen utferdiget en resolusjon mot merking av annen manns tømmer.[9]

I 1685 ble Undal oppnevnt som settelagmann for å avsi dom i skiftesak etter lagmann Claus Andersen i Skien fordi lagmann Iver Hansen, som var Claus Andersens svigersønn, var inhabil.[10]

I 1703 fikk stiftamtsskriver Jacob Preus bevilling til å anke en dom avsagt av Undal som gjaldt uavklarte prioritetsrettigheter i proviantforvalter Claus Borres hus og gård med sjøbod m.m.[11]

Kommissær

I 1665 (reskript av 23.1. 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for a«lle gaarder i stiftet», altså Kristiansand stift,.

I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov».

I 1667 ble Undal og tolleren i Østre Risør Søren Pedersen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom Henrik Müller og hans «tjener» Hans Jensen Holst vedrørende lastebruk på Agdesiden.[12] I 1669 klaget Muller over at saken dro ut. Undal ble 3. april 1669 befalt å gjøre rede for saken og fikk pålegg om å pådømme den sammen med fogden i Råbygdelag Søren Hansen (som kommisjon).[13]

I 1670 var han en av flere kommissærer (sammen med lagmann Bartholomeus Hågensen i Stavanger) som skulle behandle en tvist mellom allmuen på Lista og deres sorenskriver Johan Einertsen som de mente tok seg mer betalt i lønn og dompenger enn det som var lovlig.[14]

I 1678 ble han og rådmann Søren Nilsen i Kristiansand befalt å være til stede ved skiftet etter Lisabet, enke etter borgermester Laurits Christensen.[15]

I 1684 ble han oppnevnt i en kommisjon sammen med amtmann Daniel Knoff i Stavanger. De skulle vurdere den fremtidige situasjonen for Stavanger etter bybrannen i 1684. I befalingen om å vurdere Stavanger by av 7. februar 1685 er det vedlagt en betenkning fra Ulrik Frederik Gyldenløve m.fl. om de dårlige utsiktene for at Stavanger skulle kunne komme på fote igjen. Det var bare domkirken, amtmannens og bispens boliger og noen små hus igjen etter bybrannen. Amtmann Daniel Knoff og lagmannen skulle vurdere om Stavanger burde bli ladested trass i «den fruktbare omegn».[16] Følgen av vurderingen var at kongen besluttet å degradere byen fra kjøpstad til ladested i 1686. (Stavanger fikk tilbake kjøpstadrettighetene i 1690). I 1686 var Undal kommissær i forbindelse med de organisasjonsmessige endringer som fulgte i kjølvannet av at byen mistet sine kjøpstadsprivilegier.[17]

I 1685 ble Undal oppnevnt som én av fire kommissærer i en sak mellom Christen Nilsen Wendelbo i Kristiansand og hans kompanjonger og strandinspektør Peder Hansen.[18]

Den 23. januar 1686 ble Undal fritatt fra å delta i Overhoffretten og i alle andre kommisjoner unntatt de som direkte vedkom kongens tjeneste.[19]

Den 6. august 1687 ble Undal og lagmann Nils Kristensen i Stavanger oppnevnt som kommissærer i en tvist om bergingslønn for et svensk skip som var strandet utenfor Sokndal.[20]

Den 11. februar 1688 fikk han og sageierne Just Høeg, Christian Lund og Nils Mechlenburg beskjed om å avgi en forbedret innberetning om sagene sønnenfjells.[21] Alle sager som ikke var bygd og i full drift før 1658 og dermed hadde 30 vintres hevd, skulle legges ned.[22]

Den 6. oktober 1688 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Undal og stiftamtsskriver Jacob Preus som kommissærer i en tvist mellom tidligere konsumpsjonsforvalter Christen Bering og hans kausjonist Christen Olufsen.[23]

Økonomi

Den 13. mars 1665 fikk Undal bevilling til å innkreve 12 sk. danske av hver fullgård og 6 sk. av hver halvgård eller ødegård i lagmannstoll. Han skulle til gjengjeld avstå fra den årlige «nye giftingstoll».[24]

Laurits Undal drev en omfattende forretningsvirksomhet. Han handlet med eiendom, og han fortsatte svigerfarens omfattende kjøpmannsvirksomhet.[25]

Den 24. mai 1658 fikk Hans Juel befaling om å makeskifte tre av kronens gårder, Øvre Stray, Ugland og Ytre Stray, til Undal.[26] Undal får kongebrev 9. oktober 1660 på å eie Øvre Stray.[27] Det heter i brevet: «vår og kronens gods øvre Stray at bruge i sin og hustrues levetid mod sedvanlig skatt og al annen rettighed pålagt og mod at holde gård og bygninger vedlike».

I 1665 fikk Undal, president Nils Pedersen i Kristiansand og Strange Trøner i København privilegier på et jernverk i Holt sogn i Nedenes med spesifiserte rettigheter.[28] I 1683 solgte alle eierne av Båseland jernverk, deriblant Undal, verket til Peder Børting.[29]

Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i Oddernes eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i Vigeland med ½ laksefiske, 1 hud i Aurebekk, 2 huder i Augland, 4 huder i Fiskå, 1 geitskinn i Ropstad og 1 geitskinn i Tjomsås. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen.

Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.[30]

Omkring 1687 ga Undal ei kirkeklokke til Bykle kirke.[31]

Familie[32]

Laurits Undal var født ca. 1631 på Unnerøy og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.[33]

Laurits Undal var sønn av toller Anders Johnsen som bodde på tollstedet Snig og fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal (Audnedal). Mor til Laurits var Ingeborg Lauritsdatter Westhof, f. ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.[34]

Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i Skåne (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i Mandals len. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i Lister len. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen.

Laurits Undal var den eldste av syv søsken.

Søsteren Kirsten Andersdatter, f. ca. 1632 , d. før 1670, ble ca. 1651 gift med toller, fogd og senere stiftsskriver Jens Pedersen.[35] Etter hans død ble hun gift med Anders Hansen Resen, f. ca. 1630, d. 1665, far til senere viselagmann Hans Andersen Resen. Anders Hansen skal først ha vært gift med en datter av sokneprest i Kristiansand Anders Nielssøn og Margrethe Povelsdatter.[36]

Anders Hansens foreldre var biskop over Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Andersdatter Winstrup. Anders Hansen var dermed bror til borgermester i København Peder Hansen Resen (1625–1688), g.m. Anna Heinsdatter Meier.[37] Broren Nils Hansen, f. 1640, ble bestallet til fogd i Sunnhordland i 1678. Søsteren Anne Hansdatter Resen var gift med Willum Lange. Deres datter Karen Lange (1656–1694) var gift med Gothard Braëm som var overkrigskommissær og som eide krongods på Agdesiden.[38]

En bror av Laurits Andersen Undal var Jonas Andersen Undal som var prest i Kristiansand.

En søster var Birthe Andersdatter gift med borgermester i Skien, Peder Jensen.[39] I skiftet etter Birthe Andersdatter 26. mars 1667 er foreldrene oppgitt som Anders Johnsen ”af Halmstad” og Ingeborg Lauritsdatter Westhof.

Laurits Undal ble gift i 1655 med Marta Augustinusdatter, f. ca. 1635, d. før 27. september 1715, datter av forrige lagmann Augustinus Olsen Wroe.

Barn:

a. Anna Augusta Lauritsdatter Undal, f. ca. 1658, d. 16. oktober 1679 på barselseng. Hun ble gift ca. 1677 med kammerråd Ægedius Mechlenburg, f. på Bragernes 1656, d. etter 1706, sønn av assistensråd og assessor i Overhoffretten Wilhelm Mechlenburg og Isabella de Brier. Ægedius var bror til viselagmann i Trondheim Wilhelm Mechlenburg.[40] Ægedius ble viselagmann i 1678.
b. Ingeborg Lauritsdatter Undal, f. ca. 1660, d. ca. 1690. I 1680 ble hun gift med Hans Andersen Resen, f. ca. 1653, d. ca. 1710 i Kristiansand. Han var sønn av Anders Hansen Resen (1630–1665) som en tid var toller i Flekkerøy og hans første kone. Anders Hansen ble gift 2. med Kirsten Andersdatter, datter av Anders Johnsen (Laurits Andersen Undals søster).

Det er på flere nettsteder opplyst at Hans Andersen Resen var gift 1. m. N.N. og at han var far til Wilhelm (Hansen) Resen, født 7. juli 1675 i Skåne,[41] d. 29. april 1745.[42] Wilhelm Resen ble i 1718, etter en sjømilitær karriere, utnevnt til amtmann i Lister og Mandal amt, et embete han innehadde til 1745.[43] Han var i marinetjeneste fra 1689 og var offiser fra 1695. I 1716 ble han sendt til Norge for å avløse viseadmiral Gabel. I 1708 var han innrulleringssjef i Fredrikshald. Wilhelm Resen bodde på Nygård i Lyngdal.[44] Det skal være Resen som i 1730 var den første som foreslo bruken av posthorn i Norge. Det ble holdt skifte etter Wilhelm Resen den 30. april 1746. Boet bestod bl.a. av 33 sølvgjenstander og en boksamling. Formuens nettoverdi var 794 rd.[45] Wilhelm Resen var gift med Anna Dorothea Braëm, d. ca. 1706, datter av assessor i Kristiansand Christian Braëm, f. ca. 1650, d. 1716 i København og Thale Lange, datter av landsdommer, kanselliråd og professor Willum Lange, f. 1624 i Helsingør, død 1682 i København. Christian Braëm ble gift 2. m. Elisabeth Sechman, død 1727. Han etterlot seg tre døtre, Thale Margrethe, Anna Maria og Helena Friderika. Helena ble gift med Erdman Jensen, president i Kristiansand.

Hans Andersen var far til Anders Hansen Resen (1682–1732) som var gift med Karen Sørensdatter Brinch. Deres datter var Karen Resen, f. 1727, ble gift med Jens Stoud som var amtmann i Lister og Mandal etter Wilhelm Resen, fra 1745 til 1768.

c. Christine Cathrine Lauritsdatter Undal, f. 29. juli 1662, d. 5. august 1745. Hun ble gift ca. 1685 med Peter de Ferry, f. i Frankrike, offiser og ble i 1707 kommandant over Kristiansand og Fredriksholms festninger.
d. Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal, f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. Jørgen Bjørn (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av schoutbynacht. Samme år reiste han til Trankebar i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. Johan Sigismund Hassius (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.[46]
e. Andreas Lauritsen Undall, f. ca. 1669, d. i Bergen 14. mai 1728, student ved København universitet fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med Catharina Jersin, datter av biskop Jacob Jensen Jersin, f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen Jacob Jersin Undal, f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med Christiane Charlotte Nyrup, datter av senere biskop i Kristiansand Christopher Nyrup. Sønnesønnen, oberst Andreas Undal ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn Fredrik Undal var krigsråd og bodde på Damsgård i Bergen. En annen sønn, Lars Andreassen Undal f. 1709, ble lagmann i Stavanger.
f. Ulrik Fredrik Lauritsen Undal, f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med Marie Elisabeth Kreft.
g. Christian Fredrik Lauritsen Undal, f. ca. 1672; g. 1702 i København m. Eleonore Marie Klouman, f. ca.1679, datter av Peder Klouman, assessor i Overretten i København, og Maren Fredriksdatter. Han gjorde sjømilitær karriere og ble i 1711 kommandørkaptein i marinen.

Bosted

Laurits Undal overtok den gamle lagmannsgården Holme, men ble boende i Kristiansand. Han brukte den gamle lagmannsgården Holme som avlsgård.

Referanser

  1. Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 409f.
  2. Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:105, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:404.
  3. Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 311.
  4. Fr. Aug. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, 1. bd., s. 132.
  5. Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:404.
  6. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:365. Søknaden hans var datert København 11. desember 1686. Bestallingen var datert 31. desember.
  7. Norske kongebrev, bd. V, sak 1693:69, 70.
  8. Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:327.
  9. Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:93.
  10. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:260.
  11. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:332.
  12. Norske kongebrev, bd. I, sak 1667:199.
  13. Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:95.
  14. Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:488.
  15. Norske kongebrev, bd. II, sak 1678:33.
  16. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:37.
  17. Norske kongebrev, bd. III, sak 1686:334.
  18. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:222.
  19. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:17.
  20. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:266.
  21. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:47.
  22. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:47.
  23. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:306.
  24. Norske kongebrev, bd. I , sak 1665:59.
  25. Flere detaljer er omtalt hos E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 126–134.
  26. Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 168.
  27. Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 450.
  28. Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:345.
  29. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:164.
  30. E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 133.
  31. Ryningen 1995: 16.
  32. Terje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: Kristiansands historie 1641-1814, Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: Slægten Resen/Reesen, København 1978. Oddleif Lian: Lyngdal, bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.
  33. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:364.
  34. E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 122.
  35. E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 252–258.
  36. E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 257.
  37. E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 256.
  38. Alle opplysningene hos Per Seland: «Resen-slektene i Norge», i Slektshistorisk tidsskrift, bd. XXXIII (1991–1992), s. 179.
  39. S. H. Finne-Grønn: «Fra Skiens ældste skifteprotokoller. Uddrag af alle indførte skifter fra 1666 af», i Norsk tidsskrift for Genealogi, bd. II (1920), s. 73.
  40. E. A. Thomle: «Lidt om Familien Mechlenburg», i Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 74.
  41. Ifølge Oddleif Lian: Lyngdal. II Gard og folk, Lyngdal kommune 1984, s. 339 var Wilhelm Resen født ca. 1672.
  42. Per Seland: «Resen-slektene i Norge», i Slektshistorisk tidsskrift, bd. XXXIII (1991–1992), s. 168–180, Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 270.
  43. Mary Windfeldt Kaiser: Slægten Resen/Reesen, København 1978 har detaljerte opplysninger om slekten Resen og setter ingen spørsmålstegn ved at Wilhelm Resen er sønn av Hans Andersen Resen. Hun gjengir også et maleri av Resen som offiser. Det har ikke lyktes å spore opp maleriet ved henvendelse til Marinemuseet i København.
  44. Oddleif Lian: Lyngdal. II Gard og folk, Lyngdal kommune 1984, s. 339f.
  45. Oddleif Lian: Lyngdal. II Gard og folk, Lyngdal kommune 1984, s. 339f.
  46. Oddleif Lian: Lyngdal. II Gard og folk, Lyngdal kommune 1984, s. 7f.

Litteratur

  • Ryningen, Alfred: «Kyrkja» i Bykle kyrkje 375 år : Bykle kyrkje i Setesdal 1620-1995 : jubileumsskrift. Utg. Bykle sokneråd. [Bykle]. 1995. Digital versjonNettbiblioteket.


Fiat-justitia medium.jpg Laurits Andersen Undal er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.