Augustinus Olsen Wroe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket.

Augustinus Olsen Wroe (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo.

Embetskarriere

Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.[1]

Augustinus Olsen fikk bestalling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».[2] Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus.[3] I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.[4]

Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.

Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen Laurits Andersen Undal i 1655.[5]

Lagmann

I 1636 ble det i Olsens tilstedeværelse og medvirkning inngått forlik i en åstedssak som hadde vært for retten i mange år og nå ble behandlet av den fjerde lagmann i strekk. Forliket ble ført i hånden av den ene part og det heter: «Och efftersom wij ere Alle dødelige, Och dend som formener Sig vndertidenn at kannd haffue dennd største Ret, tuert om igienn kannd haffue dend Største vRett, da haffuer Jeg forbe:te Staffen Kielland wed goede Mennd och wenners Raad och underhandling .... jndgaaed Enn wenlig Sæmje och contract med ..».[6]

I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og Christopher Gjøe. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på Agdesiden. Lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania, Palle Rosenkrandtz, Ove Gedde og Preben von Ahnen var medlemmer av kommisjonen.[7]

Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på Flekkerøy anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.[8]

I 1653 underkjente Wroe en dom mot Gunhild Udjus, også kjent som Gunhild Nedrebøe eller Nærebø, for trolldom. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.[9]

Kommissær

I 1634 ble Olsen og Palle Rosenkrands oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige fogd på Lister Johan Vidow og hans etterfølger Dinus Jensen.[10]

Ved kongebrev av 6. november 1634 ble han og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å behandle en tvist mellom Gunde Lange og Landvik kirke som gjaldt rettighetene til ødegården Haugebø.[11] Saken ser ikke ut til å ha fått et endelig utfall. Den 27. mai 1639 fikk lagmannen på Agder og lagmannen i Bratsberg (Skien) påminnelse om å dømme om saken.[12]

Den 29. februar 1636 ble Olsen bedt om å reise til Bergen og den 22. august s.å. var han, lagmann Hans Mikkelsen i Stavanger, kansler Jens Bjelke, lensherre Palle Rosenkrantz på Bergenhus og Henrik Thott i Stavanger kommissærer som skulle dømme om en lang rekke tvister i Bergen som hadde oppstått «mellom hanseaterne og byens borgere».[13]

I 1639 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å dømme i en eiendomstvist mellom lensherre Palle Rosenkrandtz på kirkens vegne og Gunde Lange på Brunla len. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men de kom tilbake med uforrettet sak. De fikk da befaling om å utføre forretningen en annen tid på året.[14]

I 1643 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Tønsberg pålagt å behandle en sak om arv etter Erik Ottesen Ornings avdøde hustru.[15]

Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien ble i 1646 oppnevnt til på behandle en rekke klager mot forrige lagmann Clemens Sørensen Wedel i Tønsberg som var bragt inn for herredagen.[16]

Den 25. august 1648 ble Olsen beskikket til å dømme sammen med lensherre Jørgen Seefeldt i «tvistigheder mellom Christiansand borgerskab og en del bønder i Mandal og Nedenes len».[17]

Lensoverlevering

I 1648 ble Olsen og Vincentz Bildt beordret å overlevere Agdesiden len til den nye lensherren Jørgen Seefeldt.[18]

Økonomi

I 1641 fikk Augustinus Olsen fortsette å ha en sag som lå under gården skattefritt slik forrige lagmann hadde hatt den.[19]

Olsen ble i 1643 innklaget av generalvisitøren Nichel Helmer for å skulle ha drevet ulovlig skoghugst «os til stor Skade udaf Egetømmer». Palle Rosenkrandtz fikk ordre om å tiltale lagmannen.[20]

I 1647 ble Olsen frifunnet for ulovlig salg av tømmer til en utenlandsk skipper noen år tidligere da det viste seg at han hadde «aftinget» saken med lensherren.[21] Den 3. juni 1647 forkynte kongen at lagmannen skulle være «fri for hver manns tiltale for 1 tylvt egetømmer han og hans hustru hadde solgt til en utenlandsk skipper».[22]

På skiftet etter Augustinus Olafsen er hans enke på Holmegård oppført med store jordeiendommer med en samlet skyld på 123 huder og 3 ½ engelsk «paa forskjellige steder udi riget».

Familie

Augustinus Olafsen var dansk av fødsel.[23] Han døde i 1657. Moren het Bodel Hansdatter. Hun ble trolig gift andre gang med Laurits Mogensen, rådmann i København, d. 1622. Augustinus må være barn fra et tidligere ekteskap med en Oluf Wroe. Fødestedet er trolig Wroe prestegjeld på Nord-Jylland. En prest Laurits Olufsen Wroe, trolig en nær slektning, skal være født der i 1653.

Augustinus Olafsen var gift med Anna Lauritsdatter Hagedorn (ca. 1617–1675). Hun var datter av rådmann i Oslo 1620–1627 og fogd i Østerdalen Lauritz Hansen og Marta Hansdatter. De hadde to døtre som begge brukte navnet Hagedorn. Lauritz Hansen oppførte garnisonssykehuset i Oslo i 1626. Han skal også ha hatt ansvaret for oppførelsen av Oslos rådhus fra 1641.[24]

Anna Lauritsdatter ble gift andre gang med Hartvig Nilsen Oxenløve, sønn av borgermester i Stege, Niels Hansen. Han var viselagmann hos stesønnen Laurits Undal.

Barn:

a. Marta Augustinusdatter, gift ca. 1655 med Laurits Andersen Undal, Olsens etterfølger som lagmann på Agder. Undal har vært fullmektig hos sin vordende svigerfar en tid før han selv overtok lagmannsembetet.

En søster av Anna Lauritsdatter, Margrethe Lauritsdatter var gift med borgermester i Kristiania, Niels Lauritsen.

Bosted

Lagmannsgården på Holmegård stod i forfall da Augustinus Olsen tok over lagmannsembetet. Han søkte kongen om midler til å bygge nye hus. Kongen påla lensherren på Agder til å sørge for at Olsen fikk det «tømmeret» han hadde behov for. I brevet som er datert 8. juni 1635, står det bl.a. at han skulle skaffes «30 tylvter hustømmer af bønderne .. og lader bønderne føre det udi elven neder for gården som han påbor».[25]

Lagtingshus

Lagtingene ble holdt på tingstedene Halshaug eller Høllen i Søgne. Den 6. november 1642 fikk lensherren Palle Rosenkrantz pålegg om å flytte lagtinget til Kristiansand.

I 1650 fik allmuen på Agdesiden (Mandal, Lister, Nedenes og Råbygdelaget) befaling om å bidra til bygging av et domhus i Kristiansand.[26]

Lagtingsarkiv

Olsen var den første lagmann på Agder som førte lagtingsprotokoll. Lagtingsprotokollen og en brevbok fra Olsens tid er blant de få arkivsakene som finnes ved lagtingsarkivet på Agder.[27]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 428f.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 303.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 344.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 430.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 409f.
  6. ↑ Agdesiden dombok 1636, s. 307.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 278f.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 333.
  9. ↑ Faksimile av prosessen mot Gunhild Nedrebøe, Norsk folkeminnesamling.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 614f.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 711.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 563.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 156–160.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 563f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 303, 416f.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 420f.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 85f.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 610.
  19. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 62f.
  20. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 263.
  21. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 511.
  22. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 511.
  23. ↑ Agdesiden dombok 1636, Innledning, s. 7.
  24. ↑ S. H. Finne-Grønn: «Raadmand Lauritz Hansen og Christiania ældste raadhus», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. II (1920), s. 295–298.
  25. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 56.
  26. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 21f.
  27. ↑ Statsarkivet i Kristiansand.


Fiat-justitia medium.jpg Augustinus Olsen Wroe er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Augustinus_Olsen_Wroe&oldid=1952778»