Klemens Sørensen Wedel
Klemens Sørensen Wedel (Vejle) var lagmann i Tønsberg fra 1634 til 1641.
Embetskarriere
Han var borgermester i Vejle (derav navnet Wedel) fra 1601 til 1635.
Klemens Sørensen ble utnevnt til lagmann 12. oktober 1632 mot at forrige lagmann Jørgen Schröder beholdt noe av lagmannsinntekten som pensjon.[1] Men han ser ikke ut å ha reist til Tønsberg da. Han fikk nytt bestallingsbrev den 31. januar 1634 på den lagstol som først ble ledig i Norge, og han var da borgermester i Vejle.[2] Den 17. oktober 1634 fikk han bestallingsbrev på lagstolen etter avdøde Jørgen Schröder.[3] Han har muligens ikke tiltrådt embetet før i 1635 for først da ble han pålagt å avlegge lagmannseden for stattholderen.
Klemens Sørensen var virksom som lagmann våren 1641, men må ha fratrådt embetet ved årsskiftet 1641/1642. I 1646 ble han kalt «forrige» lagmann.
Lagmann
Ved kongebrev av 8. november 1634 fikk Sørensen ordre om snarest mulig å dømme i en sak om prisepenger som skipper Cornelius Peitersen var tildømt retten til på hjemtinget.[4]
Det ble reist klager mot flere av de dommene Klemens Sørensen Wedel avsa, blant annet av lagmannen i Fredrikstad Christen Laugesen.[5]
Kommissær
Ved kongebrev av 25. oktober 1636 fikk Preben von Ahnen og Klemens Sørensen i oppdrag å registrere eiendelene etter avdøde Pros Knutsen. Han hadde vært lensherre i Tønsberg.[6]
Sørensen og Niels Lauritsen Tyrholm, lagmann i Fredrikstad, ble i 1638 oppnevnt til å behandle en tvist mellom fru Maren Skram, Hartuig Huitfeldts enke og bøndene i Rakkestad sogn.[7] Saken var vanskelig, og lensherren Gerlof Nettelhorst ble beordret til å møte lagmennene for å få fortgang i saken. Lagmennene hadde anmodet om bistand fra flere kommisærer.[8]
Klemens Sørensen, lagmann Nils Hansen i Christiania og borgermester Nils Lauritsen i Christiania ble den 8. mars 1641 oppnevnt som kommissærer for å behandle en sak mellom Anders Friis og hans forrige tjener (fogd) Jens Nilsen.[9]
Økonomi
Klemens Sørensen klaget over at inntektene hans var for små og han ba kongen om å få overta gården Aker i Sem. Sokneprest Oluf Prytz, som Aker da var tillagt, var positiv til dette forutsatt at han fikk en annen gård tillagt seg ved makeskifte. I brev av 1. november 1636 ble Ove Gedde beordret å ordne disse forholdene i overensstemmelse med lagmannens og sokneprestens sammenfallende ønsker.[10]
Familie
Klemens Sørensen skal ha vært sønn av Søren Klemensen (ca. 1540–1596) og Mette Christophersdatter Skaaning (ca. 1545–1575).
Referanser
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 585. Jørgen Strømmesen hadde tidligere dette året vært utnevnt, men han ble forflyttet til Opplandene.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 619.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 696f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 712.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 420f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 273.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 424.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 539, 564.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 32.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 284.
|
Klemens Sørensen Wedel er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |