Christiania tollsted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.

Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.

Tollstedet

Toll var en av den dansk-norske statens viktigste inntektskilder, særlig i Norge var dette en stor del av statsinntektene. Toll er blitt krevd inn i Norge siden middelalderen, men det var først rundt midten av 1600-tallet at et effektivt tollvesen med heltidsansatte tollere i faste tolldistrikter ble organisert. Før hadde tollvesenet ligget under lensherrene, men det ble nå lagt direkte inn under Rentekammeret i København. Ved innføringen av eneveldet i 1660 kom tollen under ansvarsområdet for Skattkammerkollegiet, som fra 1679 tok opp det gamle navnet Rentekammeret. Denne ordningen varte frem til 1760, da Generaltollkammeret (Det vestindiske og guineiske rente- samt generaltollkammer) ble opprettet. Generaltollkammeret overtok ansvaret for blant annet tolletaten, og hadde det frem til unionsoppløsningen i 1814. Potensielt verdifulle personalhistoriske kilder som protokoller og korrespondansesaker er i liten grad bevart fra perioden før 1679, men det finnes en del regnskaper.

Det lokale tollvesenet i Norge var etter 1620-30-tallet organisert i tollsteder; sønnenfjells var det 16 stykker. Et av de største av dem var Christiania tollsted, som omfattet kjøpstadens Christianias handelsdistrikt. Her hadde det vært ansatt en toller allerede før 1610, men da under overvåkning av lensherren. Christianias nabotollsteder var Moss og Drammen.

Alle tollsteder ble ledet av tolleren, han var kasserer og regnskapssjef. Tolleren måtte stille kausjon og årlig levere regnskap og hver måned ekstrakter til Rentekammeret for de midler han var betrodd. Ved tollstedene var det også ansatt en kontrollør og en eller flere visitører (tollbetjenter). De skulle borde og undersøke skip. Disse var embetsmenn utnevnt av kongen. Ved siden av toll krevde tolleren inn trelasttiende og konsumpsjon samt hadde ansvar for skipsmålingen. Tollerne var relativt dårlig lønnet, i 1700 hadde tolleren i Christiania 200 rd. i lønn. I tillegg kom 1/3 av konfiskasjoner. Tollerne var før eneveldet innføring ofte vært hentet fra kjøpmannseliten i byene, men embetsmannsgruppen ble etter utover 1700-tallet i økende grad profesjonalisert og rekruttert utenfra.

I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.[1]

Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900[2]

Tollere i Christiania 1600-1791

Navn Periode Opplysninger
Jacob Hansen 1607- ca. 1620 Skriver på Akershus. Toller og byfogd i Christiania 1607 og samtidig avvekslende borgermester og lagmann. Til 1620?
Niels Nielsen Toller ca. 1625-34 Fra Haderslev. Stiftsskriver i Akershus. Forpaktet toll og aksise i Akershus 1620. Toller i Christiania 1625, og fra 1629 samtidig borgermester og slottsskriver på Akershus. Død 8.1. 1642.
Peder Ratke 1634-40 Drept i 1643.
Johan Garman 1640-1652 Født ca. 1608 i Haderslev i Danmark. Til Norge ca. 1630, 1638 slottsskriver på Akershus. I 1641 også stiftsskriver i Akershus, 1647 overbokholder ved kommissariatet på Akershus, 1649-1653 kontribusjonsforvalter og 1661-1665 landkommissær i Norge. Død 1673 i Christiania.
Frederik Bremer 1652-1670 Fra København. 1661-64 også zahlkommissær i Norge og 1664 også borgermester i Christiania. Gikk i 1670 av som toller, da han etter en ny forordning ikke kunne ha to embeter samtidig. Drev med omfattende handel. Død i 1682.
Jørgen Seckman 1670-1687 Fra København. Død i 1687.
Gerhard Treschow 1687-1695 Født i Stege på Møen i Danmark. Student i Utrecht 1680, toller i Christiania 1680-1695. Siden kjøpmann og reder frem til sin død i 1719.
Frans Jørgensen 1695-1705 Av ukjent opprinnelse, men 1683-95 visetoller i Moss, Son og Kråkstad. 1696-1705 toller i Christiania. 1705 Suspendert og senere avsatt og dømt til døden på grunn av underslag og korrupsjon. Døde året etter i arresten.
Christen Tobiesen 1705-1713 Fra Christiania. Var på 1690 tallet kjøpmann og reder i Christiania. Var 1700-1713 toll- og tiendeinspektør sønnenfjells og avslørte et stort tollsvik i Christiania i 1705. Var 1705-1713 også toller i Christiania. Død i 1713.
Peter Albrecht Busch 1713-1729 På 1690-tallet lakei ved hoffet i København. i 1705 utnevnt til kontrollør i Christiania. Toller der i 1713 frem til sin død i 1729.
Peter Willemsen 1729-1769 F. ca. 1696. Først nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder Ditlev Wibe. ble samme år toller og satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.[3]
Johan Christopher Høyer 1769-1779 F. ca. 1729. Fra København.[4]
Christopher Henrik Reusch 1779-1788 F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg.
Søren Petersen 1788-1792 F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.[5]

Tollinspektør 1777-1793

Navn Periode Opplysninger
Philip Henno Friedlieb Lund 1777-1792 Født 1737 i Mariager i Danmark. Jurist, var informator i 11 år, også korrespondent for Det typografiske selskap i Christiania. Død 1797 i Christiania.

Toll- og konsumpsjonsinspektører 1791-1886

Navn Periode Opplysninger
Søren Petersen 1792-1808 Se over
Johan Bøge Wiewild 1808-1814 F. 1764. Tidligere ansatt i Admiralitetet. Returnerte til Danmark 1814. Død 1818.
Hans Knagenhjelm Sunde 1815-26 F. 1752 i Sogndal. Jurist. Kst. Tollinspektør i Holmestrand 1793, forflyttet til Kristiansand 1799 og til Christiania i 1815.
Casper Andreas Hals 1829-1840 F. 1772 i Høland. I militær tjeneste 1781. Oberst 1825. Død 1846 i Sørum.
Oluf Christian Due 1841-1872 F. 1794 i Trondhjem. Kjøpmann. Undertollbetjent i Trondhjem 1819, overtollbetjent i Kristiansand 1824 og i Trondhjem 1825, i Kristiansand 1829, tollinspektør Kristiansand 1833. Død 1873 i Christiania.
Andreas Martin Andersen 1872-1886 Født 1822 i Moss. Tollkontorist i Drammen, undertollbetjent i Larvik 1853, overtollbetjent i Skudeneshavn 1860. Død 1893.

Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-

Navn Periode Opplysninger
Svend Nicolai Leth 1792-1807 F. 1746 i København.Tidligere skriver og bokholder i Finanskollegiet i København, samt konsumpsjonskasserer i Christiania 1780-92. Død samme sted i 1807.
Jens Gran Thode 1808-1811 F. i Borgund. Underkonsumpsjonsbetjent og siden undertollbetjent i Trondhjem 1786. Så kryssbetjent i Langesund 1791, tollbetjent i Mandal 1796 og tollinspektør i Sand-Drøbak 1799. Død i embetet 1811.
Mouritz Leschly 1811-1820 F. 1758 i Fredrikstad hvor faren var toller. Var offiser og ble i 1801 losinspektør i Nyborg samt major og kompanisjef i Fynske landvernregiment. Død 1820.
Johan Christian Dietrichson 1820-1857 F. 1772 i Bergen. I militær tjeneste fra 1781, til sist major i artilleriet. Avskjed 1857. Død 1865.
Søren Carl Ludvig Salicath 1858-1869 F. 1803 i København. Jurist. Byråsjef i Revisjonsdepartementet. Tolloppebørselsbetjent i Tromsø 1846 og tollkasserer i Arendal 1855. Konstituert tollkasserer i Christiania fra 1858. Død i embetet 1869.
Wilken Hornemann Heiberg Aschehoug 1869-1904 F. 1821 i Rakkestad. Jurist. Ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. Avskjed 1904. Død 1910 i Christiania.
1904-1910
Jørgen Løvland 1912-1922 F. 1848 i Evje i Setesdal. Lærer og redaktør i Kristiansand 1866-1885. Stortingsrepresentant 1886-1888, 1892-1897 og 1913-1915. Odelstingspresident 1892-1897. Arbeidsminister 1898-1903. Statsminister i Stockholm 1905. Statsminister 1907-1908. Utenriksminister 1905-1908. Kirke- og undervisingsminister 1915-1920. Formann i Den Norske Nobelkomité 1901-1922. Død 1922.
Johan Otto Emil Groth 1922-1929 F. 1866. Jurist.
Johan Henrik Dons 1929-1935 F. 1866.
Carsten Schjødt Due 1936- F. 1877.
Erling Steen 1948- F. 1886.

Akershus stifts tollforpaktningssosietet 1749-1777

I 1740-tallet forpaktet Rentekammeret i København bort innkreving av toll flere steder i Danmark-Norge til private selskaper. I det nordenfjelske Norge (Trondheim og Bergen stiftamt) ble all toll, tiende og konsumpsjon unntatt koppertollen forpaktet bort, og den kongelige administrasjonen med noen få unntak nedlagt. Sønnenfjells (Kristiansand og Akershus stiftamt) ble bare innførselstollen forpaktet og ved tollstedene var det en dobbelt administrasjon, med både en kongelig toller og en forpaktningstoller og det samme når det gjaldt tollinspektører. I hvert stiftamt ble det organisert tollforpaktningssosieteter med direktører og generalforsamlinger som stod ansvarlig overfor Kronen. De var dominert av personer fra kjøpmannseliten i byene. I Akershus stift var selskapet ledet av rike og mektige Christiania-kjøpmenn, blant dem Christian og Bernt Anker og James Collett. I Trondheim gjorde særlig familien Møllmann seg gjeldende.

Utover 1760−tallet sank sosietetenes profitt, og budene på forpaktningene ble lavere. Det ble lønnsommere for Kronen igjen å overta all styring av tollen. Til tross for at det var kjøpmennene selv som hadde hånd om tollen, var smugling stadig et problem. Som følge av dette opphevet Staten ordningen fra nyttår 1777. Ved nedleggelsen i 1777 lønnet Akershus stift tollforpaktningssosietet 146 tollbetjenter. Av dem holdt 7 overbetjenter og 13 underbetjenter (de fleste røyerter, roere) til i Christiania, i tillegg for to som kontrollerte og førte regnskapene for hele sosieteten.

Forpaktningstollinspektører i Christiania

Navn Periode Opplysninger
Niels Nielsen Leuch 1773-1777 F. 1743 i Christiania. Jurist. Senere kongelig kontrollør, overtollbetjent og taksadør sammesteds 1777-1797. Død 1823.

Forpaktningstollere

Navn Periode Opplysninger
Thomas Nicolai Blix Aamodt (1749?)-1756-1764 Født ca. 1718 i Norge, død 1794, svigerfar til Conradine Dunker.
Wilhelm Coppy 1765-1776 F. 1729 i Christiania. Hadde tjent som skriver og sekretær for tollere i Christiania og Drammen. Var fullmektig for forpaktningstoller Aamodt i Christiania da han ble ansatt. Siden toll- og kryssinspektør i Drammens tolldistrikt 1777-1786. Død i Strømsø 1786.

Tollister for Christiania

Tollister for Christiania som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:

Nr. Sted År Retning Handel Ant. varer
1 Christiania 1686 Inn Samlet 341
2 Christiania 1686 Ut Samlet 109
3 Christiania 1731 Inn Samlet 215
4 Christiania 1731 Ut Samlet 38
5 Christiania 1733 Inn Samlet 302
6 Christiania 1733 Ut Samlet 36
7 Christiania 1751 Inn Samlet 481
8 Christiania 1752 Inn Samlet 448
9 Christiania 1752 Ut Samlet 114
10 Christiania 1753 Inn Samlet 496
11 Christiania 1753 Ut Samlet 119
12 Christiania 1754 Inn Samlet 319
13 Christiania 1754 Ut Samlet 119
14 Christiania 1755 Inn Samlet 708
15 Christiania 1755 Ut Samlet 108
16 Christiania 1756 Inn Samlet 1052
17 Christiania 1756 Ut Samlet 90
18 Christiania 1762 Inn Samlet 766
19 Christiania 1762 Ut Samlet 81
20 Christiania 1774 Ut Utenriks 24
21 Christiania 1774 Ut Samlet 148
22 Christiania 1786 Inn Samlet 541
23 Christiania 1786 Ut Innenriks 129
24 Christiania 1786 Ut Utenriks 30
25 Christiania 1788 Inn Samlet 605
26 Christiania 1788 Ut Innenriks 160
27 Christiania 1788 Ut Utenriks 23
28 Christiania 1790 Inn Samlet 540
29 Christiania 1790 Ut Innenriks 160
30 Christiania 1790 Ut Utenriks 24
31 Christiania 1792 Inn Samlet 627
32 Christiania 1792 Ut Innenriks 147
33 Christiania 1794 Inn Samlet 560
34 Christiania 1794 Ut Innenriks 149
35 Christiania 1795 Inn Samlet 317



Historisk toll.png
Christiania tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.


  1. Jørgensen, Hans-Jørgen: Norsk tollvesens historie, b. 1 Fra middelalderen til 1814 (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730 (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.
  2. Melbye, Osvald I., Tollere gjennom 300 år. 1563−1886, Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700, Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Oslo 2000; Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i Dansk biografisk leksikon, København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004).
  3. RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.
  4. RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til Christiania Magistrat 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.
  5. SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.