Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database • Formidling • English summary

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur og ledet av Ragnhild Hutchison. Det er utført i samarbeid med Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra flere norske havner deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».

Når tollisteprosjektet avsluttes våren 2017 består databasen av mer enn 600 summariske varelister og om lag 180 skipsanløpslister. Totalt utgjør dette 18 MB ukomprimert data bestående av tall og tekst. Prosjektet har gjort tilgjengelig, i transkribert form, de summariske varelistene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1762, 1774, 1786 og 1794, i tilegg til noe mer i noen regioner. En full oversikt finnes her. For skipsanløpslister er årene 1786 og 1794 gjort tilgjenglig. Utvalget er gjort med utgangspunkt i bevaring og tidsmessig spredning. Det har vært et viktig poeng å velge år der flest mulig av varelistene for de norske tollstedene har blitt bevart. Samtidig har det vært ønskelig med en tidsmessig spredning for å tilrettelegge for analyser av endring over tid. Antallet år transkribert har forøvrig vært begrenset av tilgjengelig finansiering. I tillegg er SSBs handelsstatistikk for 1835 OCR-lest og lagt inn i databasen.   Les mer ...

 
Tollmaterialet som kilde


Kragerø 1751, s. 1.
Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.   Les mer ...

Smakebiter fra artikler

Stavanger tollsted har en historie som går tilbake til middelalderen. I motsetning til de fleste bydannelser langs norskekysten handler ikke Stavangers oppkomsthistorie om handel og tollinntekter, men om opprettelsen av et bispedømme omkring 1125. Byen fikk allikevel fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 og Stavanger hadde en oppgangstid på 1500-tallet. Det finnes bevarte tollister fra starten av 1600-tallet som forteller at byen eksporterte trelast i hovedsak til Skottland og Holland i denne perioden, mens de selv importerte korn og andre nødvendighetsvarer. Stavanger fikk et tilbakeslag med opprettelsen av Kristiansand i 1641, da mange administrative oppgaver ble flyttet dit. Stavanger mistet sågar kjøpstadsrettighetene noen år på 1680-tallet. Byen slo seg opp på sildefikset og etterhvert hermetikkindustrien på midten og slutten av 1800-tallet. Det sies at kunsten har gode tider i dårlige tider og fra importlistene fra 1700-tallet kan vi se at det til Stavanger ble importert varer som munnharper, fioliner, fiolinstrenger, harpiks og trykte noter.   Les mer …

Risør 1817
Foto: ukjent/kilde
Risør fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Arendal i 1723. Risør var en av havnene med flest skipsanløp i hele Norge på slutten av 1700-tallet. Båtene var allikevel relativt små og mange gikk i pendelfart med jernvarer og trelast til Danmark. Med seg hjem fra Danmark hadde disse med seg korn og andre fødevarer.   Les mer …

Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene
Foto: Arnold Bloem/
Bergen tollsted: Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler.   Les mer …
 
Databaser
 
 
Noen av våre artikler:
Tollsteder:

Varer:

Bakgrunnshistorie: