Forside:Prishistorisk database

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database • Formidling • English summary

Om Prishistorisk database
Denne priskuranten fra Christiansandske Uge-Blade 26. august 1784 oppgir prisen på en rekke varer som ble solgt fra danske fartøy i Kristiansand.

Historiske priser gir mulighet for unike innblikk i kjøpekraft, levekår, verdisetting i Norge, men også kontakt med andre marked. I den prishistoriske databasen er det foreløpig to slags priser; priskuranter og provianthustakster.

Priskuranter ble satt ved månedens utgang for byenes mest sentrale varer. De gir oversikt over den vanligste prisen betalt i kurant mynt for varen. Handlende var ikke pålagt å følge prisen men priskurantene ble ofte trykt eller på annet vis spredd til handelskontakter andre steder for å opplyse om rådende priser. Det er bevart priskuranter for de fleste norske kjøpstedene i Søndenfjeldske Norge fra 1736-1766, samt noen fra tidligere år. Priskuranter er også bevart knippe år er også bevart fra tollstedene i Nordenfjeldske Norge. Prismaterialet for Bergen er best bevart av disse og dekker årene 1700 til 1876.

Ved Røros kobberverk ble taksten for varer solgt ved provianthuset satt av Bergverksdireksjonen to ganger i året. Disse er bevart fra 1737 Til 1830. I den prishistoriske databasen er de gjort tilgjengelig frem til 1816.Den prishistoriske databasen har så langt vært mulig å utvikle med støtte fra Prosjekt- og utviklingsmidler til Arkiv, Riksarkivaren og Norges bank. Riksarkivet har digitalisert originalmaterialet som det også lenkes til i databasen. Prosjektgruppen Historisk infrastruktur gjennomførte arbeidet i 2016 og 2017. Jan Tore Klovland, professor ved Norges Handelshøgskole har bidratt med prisserier fra sin samling - særlig Bergen og 1800-tallspriser. Det er også hentet inn transkribsjoner av prisserier fra Stein Tveite og Alf Kiil - særlig for de tidlige årene. Prisdata hentet fra andre er merket i databasen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Denne kobberøsa fra 1768 er i dag på Norsk Folkemuseum.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt
Bruken av kobbertøy var en del av en revolusjon i matlaging gjennom 1700-tallet. I hvert fall blant øvre lag, og særlig i byene. Ikke bare ble det tilgjengelig nye, men og mer smakfulle matvarer slik som kaffe, kanel, sukker eller sitroner. Måten man laget mat på forandret seg også.

Endringen skjedde fordi nytt kjøkkenutstyr ble tilgjengelig i stadig større mengder. Mye av dette var laget i kobber, men også messing, tinn og dels også jern. Dette finner vi spor av i innførselslistene som prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har gjort tilgjengelig. Vi kjenner også til en del norske kobberslagere, men deres andel av markedet var mindre enn importvarene.

  Les mer …

I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i Norske Intelligenz-Seddeler.

Te var blant de eksotiske varene som globaliseringen av handelen på 1700-tallet brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.

Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til.   Les mer …

Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897.

Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etterhvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etterhvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.

Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.   Les mer …

Annonse for Coop kaffe fra Astafjord Samvirkelags årsmelding 1969.
Kaffe (bokm.) eller kaffi (nyn.) er en drikk som lages av frø fra kaffetreet, Coffea arabica. Treet er viltvoksende i Afrika, og dyrkes i dag overalt i tropiske strøk. Det dyrkes også andre varianter, som Coffea liberica, Coffea robusta og Coffea stenophylla. Hver frukt på treet inneholder to frø, som kalles kaffebønner. Disse ristes og males før man brygger kaffe på dem. Kaffe nytes oftest som en varm drikk, men kan også drikkes nedkjølt som iskaffe. I Norge har kaffen en viktig plass i sosiale sammenhenger, og nordmenn bruker i snitt ti kilo kaffe i året. Man mener at kaffen først ble introdusert i Norge mot slutten av 1600-tallet. Den var da en luksusvare, som var forbeholdt den velstående del av befolkninga. Kaffen nevnes først skriftlig i Norge i skiftet etter overtollbetjent Nicolai Flyg fra 1694; han etterlot seg blant annet en kaffekjele. Gjennom 1700-tallet ble kaffen mer utbredt i overklassen, og på 1800-tallet begynte prisene å bli slik at kaffen fikk større utbredelse også på landet.   Les mer …

 
Databaser
 
Se også
Eksterne ressurser
 
 
Andre artikler