Astafjord Samvirkelag
Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945 på Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.
Møte om samvirkelag på Grov
Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i Grovfjord. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i 1945», og torsdag 29. november 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet Grov. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte.
Formannen i Troms Kooperative Fylkeslag; Magnus Steien fra Bardu var invitert til møtet. Han holdt et engasjert og fengslende foredrag hvor han i sterke ordelag ga uttrykk for at det var gode grunner til å starte et samvirkelag i Grovfjord.
Hilmar Bendiktsen ble valgt som ordstyrer og Bjarne Bertheussen ble møtets sekretær. Kaurin J. Nymo, som hadde vært leder av den forberedende arbeidskomiteen, la fram resultatene fra komiteens arbeid, og kunne fortelle at det var 100 medlemmer som hadde tegnet seg og som tilsammen hadde innbetalt kr 120,- i innskuddskapital. Under oppsummeringen ble det gitt anledning til å tegne seg, og en av de 10 interesserte tegnet da medlemskap i det som ble gitt navnet Grovfjord Samvirkelag.
De første valg i Grovfjord Samvirkelag
- Kaurin J. Nymo ble første formann i styret for Grovfjord Samvirkelag, valgt med 26 mot 1 stemme. De øvrige styremedlemmer ble Hilmar Bendiktsen, Grov; Joakim N. Grov, Grov; Birger Hansen, Grov; Olaus Johnsen, Helleren; Erling Laberg, Laberg; Jarle Pettersen, Stræte og Lars Rørelv, Rørelv - som alle ble enstemmig valgt.
- Varamenn til styret ble Berg Balteskard, Balteskard; Julin Johansen, Grov; John Mikalsen, Bakkejord og Annar Robertsen, Grov.
- Revisorer: Ole Balteskard, Balteskard og Peder Dyrstad, Grov med Sverre Riise og John Thørring, begge Grov som varamenn.
På styremøte 1. desember 1945 ble styret konstituert med Hilmar Bendiktsen som nestformann. Erling Laberg som sekretær og Joakim N. Grov som kasserer. Imidlertid ba kassereren seg fritatt fra vervet i styremøte 3. januar 1946, og i hans sted ble Hagen Simonsen konstituert (uten å ha blitt valgt av generalforsamling). Til å undertegne på lagets vegne ble valgt: Joakim N. Grov, Erling Laberg og Kaurin J. Nymo.
Inn i NKL
Allerede på stiftelsesmøtet ble laget enstemmig innmeldt i NKL og dets revisjonsavdeling etter forslag av Kaurin J. Nymo.
Husspørsmålet
Nå var folket «glødd», men skal man drive butikk, må man ha hus, og det var ikke så enkelt å løse. På lagets første styremøte, som ble avviklet søndag 1. desember 1945 hos Hilmar Bendiktsen, drøftet man muligheten av å bygge eget forretningslokale. Formannen hadde vært i kontakt med Sigvald Nilsen om ei tomt like ved naustet hans i Grov; ved sjøkanten og ikke langt fra offentlig veg. Seinere kom også Annar Robertsen og E. M. Hansen slip og båtbyggeri på banen, men disse var ikke stort bedre enn de vel 100 kvadratmetrene som Nilsen hadde handgitt. På medlemsmøtet den påfølgende søndag ble det redegjort for de tre alternative tomtene, og møtet samla seg om Sigvald Nilsens tilbud, hvis den kunne erverves til en pris som ikke oversteg 600 kroner. Man drøftet mulighetene for å få tak i trematerialer kontra det å bruke hulblokkstein, men endte med at styret fikk fullmakt til å forsøke å få hand om ei tyskerbrakke. Men også et slikt kjøp krevde valuta. Erling Laberg og Kaurin J. Nymo ble valgt til å kreve inn innskudsbeløpet fra medlemmene i henholdsvis indre Grovfjord og ytre Grovfjord.
Forsinkelser
Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke Arbeidsdepartementet via Vegkontoret om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen. Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert 12. juli 1946. Medlemsmøte 10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt. Det forelå også en skriftlig henvendelse fra andelshavere i indre Grovfjord om å bli tilgodesett med filial på stedet. Men møtet vedtok å utsette behandlinga av den saken til et seinere møte. Dessverre sier ikke kildene noe om hvordan denne saken seinere ble handtert. I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet 30. september 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og 26. januar 1967 ble den tilbakeført til tidligere eier.
Nytt styre fra 1947
Medlemsmøtet nyttårsaften 1946 gjenvalgte Kaurin J. Nymo som formann i laget og som nye styremedlemmer i stedet for de som var og ville tre ut ble valgt Bjarne Bertheussen (sekretær), Sigrund Broks, Sigvart Grov og Hagen Simonsen. I første styremøte på nyåret ble Hilmar Bendiktsen gjenvalgt som nestformann .
Forretningslokalet
På årsmøtet 17. januar 1948 forelå «brukstillatelse for den tildelte cement», og man vedtok da også at bygningssteinene som var ervervet skulle benyttes til «oppføring av butikklokale». Byggekomiteen ble pålagt å utarbeide tegning med kostnadsoverslag og styret ble pålagt «å søke om banklån inntil kr 5.000,- til fullførelse av butikklokale». Det ble enstemmighet om å anmode alle medlemmer i Grovfjord Samvirkelag om å yte ett gratis dagsverk til laget.
Bestyrerne
Det direkte demokrati fungerte så bra at medlemmene valgte ham som skulle bli lagets første bestyrer. Sigvart Grov ble i 1947 valgt ut fra sin erfaring som handelsbetjent – uten at kildene opplyser omstendighetene. Imidlertid viste det seg seinere at han ikke fylte vilkårene for å få utstedt fornødent handelsbrev, hvorfor han måtte løses fra vervet. På årsmøtet i 1949 foreslo formannen å endre lagets navn fra Grovfjord Samvirkelag til Astafjord Samvirkelag. I samme møte ble Valborg Hansen, som hadde handelsbrev, ansatt til å lede forretningsdriften med kr 150,- per måned i godtgjørelse. Samtidig ble det også vedtatt at betjenten skulle ha kr 275,- i månedslønn.
Åpning
7. november 1949 åpna Astafjord Samvirkelag handel fra sin nye butikk i Grov hvor lagets første handelsdag ga en omsetning på kr 3.800,-, Fra 1. april 1950 ble Emly Stensaker ansatt ny bestyrer, og det ble søkt om handelsbrev for henne. Men så måtte man, uvisst av hvilken grunn, ut og finne en ny bestyrer.
Flere bestyrere
Det ble «avertert i avisen» og i møte 25/9 1951 ble Peder Vollan ansatt som bestyrer med en månedslønn på kr 500,- pluss fritt hus, lys og brensel, i en enebolig eid av Julian Kjærvik. På Vollans tiltredelsesdato 1. september 1951, fratrådte både Emly Stensaker og Sigvart Grov. I 1953 ble bestyrer Vollan syk, og Emly Stensaker trådte til som vikar. Men 31. mai 1954 måtte også Vollan fratre pga sykdom etter to år og ni måneders ansettelse. 1. juni 1954 begynte Fridtjof Bruland som bestyrer med kr 600,- per måned pluss fritt hus, lys og brensel. I april 1955 ble bestyrer Bruland syk og Rakel Hansen ble bedt om å forestå regnskapsførsel og vareinnkjøp, mens Rebekka Hognestad betjente kundene. Bruland sa opp til fratredelse 28. januar 1955, og fram til ny bestyrer kunne tiltre ble regnskapsførselen overtatt av lagets formann Hagen Simonsen. Den nye bestyreren; Odd Vangen ble ansatt på samme vilkår som Bruland, men ble i stillingen i knappe to og en halv måned. Etter ham ble Trygve Toresen i møte 19. september 1955 tilsatt med kr 650,- per måned pluss fritt hus, lys og brensel. I 1956 fikk han ikke lønnsforhøyelse, men anledning til å ta ut varer fra forretningen med 10% rabatt. I 1957 trakk Toresen sin oppsigelse mot at han ble innvilget lønnsøkning tilsvarende om lag 26% pluss fritt hus med strøm. Men dette var nok heller ikke nok, for året etter heves bestyrers årslønn med ytterligere 15 % til kr 11.240,-. Fra 1. juni 1959 forhøyes bestyrerlønna med kr 95,- per måned. Så vet vi ikke hva som videre skjer, men i 1965 tilstås bestyrer Toresen godtgjørelse for utkjøring av varer tilsvarende 5% av netto omsetning for årene 1965 og 1966. Da bestyreren ble langtidssykemeldt i 1970 ble betjent Ingmar Pedersen midlertidig ansatt som bestyrer i hans sted. Bestyrer Toresen sa opp sin stilling i 1972 som følge av sykdom. Karl Kristensen fra Narvik, ble så tilsatt i stillingen fra 28. februar 1972 og flyttet da inn i bestyrerboligen over forretningslokalet. Imidlertid gikk det bare to uker før han ba om å få slutte, da han hadde fått en annen stilling som var bedre betalt. Han ble gitt anledning til å fratre 13. mars 1972. Til å vikariere som bestyrer ble da igjen tilsatt Valborg Borgan Hansen som til da hadde vært lagets revisor, et verv hun da ble fritatt fra. Men Kristensen kom likevel til å fortsette – til han sa opp til fratredelse ved årsskiftet 1974/1975. Nils Amund Jakobsen ble tilsatt som bestyrer fra 1. januar 1975. Han sa opp til fratredelse 15. september 1975. Torstein Karoliusen, Ballangen som kom fra Grane Samvirkelag, ble tilsatt og tiltrådte ved utgangen av september 1975. Han fratrådte 1. februar 1977. Da overtok Aud Løvmo i midlertidig stilling inntil Annar Johansen fra Hamsundpollen, som var eneste søker, kom den 1. april 1977. Han sa også opp, og det blir til at Aud Løvmo igjen overtar, og denne gang fra 1. mars 1979 fram til årsmøtet som ble avviklet den. 19. mai. Da ble det vedtatt å utlyse stillingen, som fikk som resultat at Kåre Antonsen ble ansatt med tiltredelse høsten 1979. Da Kåre Antonsen sa opp den 13. mars 1980 var det kommet sterke signaler fra NKL om nødvendigheten av å legge ned laget før det gikk for langt på viddene med lagets økonomi.
I styremøte 29. april 1980 ble det besluttet å konstituere Ragnhild Berg som bestyrer, inntil videre. Fru Berg hadde erfaring både fra Harstad Samvirkelag og ca 10 år i privat virksomhet. Dertil kom at hun hadde vært medlem av Harstad Kooperative Kvinneforening i flere år, hvor hun var nestleder i styret fra 1968 til 1971. Og den erfaringen; med å stille opp for samvirkelaget skulle komme godt med i arbeidet hun nå tok fatt på. I 1982 fikk hun også delta på kurs og seminar i Samvirkeskolen. Hun ble på post helt til det var absolutt slutt; i november 1987.
Styreformenn
- Kaurin J. Nymo 1945-1949
- Hagen Simonsen 1950 – 1954
- Henry Johnsen 1955
- Asbjørn Pettersen 1955
- Odd Markussen 1956 - 1960
- Asbjørn Pettersen 1966 - 1970
- Bjarne Bertheussen 1971 – 1973
- Bjarne Berglund 1974
- Marenius Marskar 1975 - 1978
- Bjarne Berglund 1979 – 1981
- Magne Karlstad 1982 – 1984
- Bjørn Andor Hansen 1985 - 1987
Betjenter
Fram til midten av 1955 var det kun bestyreren som var fast ansatt. Vi vet ikke hvor lenge Ella Simonsen ble værende men hun begynte sommeren 1955 med ei månedslønn på kr 165,-. Så ser vi ikke at det skjer noe på betjentsida før i 1963 da man gikk til «Ansettelse av butikkdame». Men på regnskapssida ser vi at lønnskostnadene det året beløp seg til kr 30.002,-. I 1965 ble det igjen «ansatt butikkdamemedhjelper», noe som kanskje var med på å øke lønnskostnadene til kr 35.976,-. I beretningen for 1968 framgår det at man ville ansette en mannlig betjent med førerkort for bil, for nå hadde man kjøpt en VW varevogn til bruk for bringing av varer.
Kvinnelige betjenter i absolutt flertall
- Ella Simonsen Sommer 1955 - ?
- Britt Marskar 1.april 1963 - 17. juli 1965
- Kitt Sonja Antonsen 31. juli 1964 - 17. juli 1965
- Herbjørg Olsen 20. juli 1965 - 11. sept. 1965
- Ruth Bendiktsen 19. juli 1965 - 13. juli 1967
- Ninni Frantsen 13. sept. 1965 - ?
- Gudrun Olaisen 1. des. 1965 - ?
- Anny Jacobsen 1966 (?) - ?
- Gerd Thomassen 28. juni 1967 - 30. juni 1969
- Ingmar Pedersen Sommer 1968 - 14. juni 1973
- Marta Markusssen 14. juli 1969 - ?
- Britt Olsen 18. sept 1969 - ?
- Rebekka Hognestad 1970 (?) - januar 1971
- Aud Løvmo ? - ?
Medlemsutviklingen
- 100 tegnet seg som medlemmer ved oppstarten av laget. Men man slet med å få inn ansvarsinnskuddet fra dem. Per årsmøtet 1956 var det derfor 31 av de 131 som til da var inntegnet som måtte strykes.
- Beretningen for 1963 forteller at da hadde 10 nye medlemmer kommet til, og ingen var gått ut, men det opplyses ikke noe totaltall.
- I 1969 kom det ytterligere ni medlemmer til – men vi vet fortsatt ikke totaltallet.
- I 1971 fortelles det at laget har 140 medlemmer – som året før. Disse hadde da et samlet medlemsinnskudd på kr 319.476,-, noe styret finner å være begrunnet i 5% renter – uten oppsigelse.
- I 1973 er medlemstallet gått ned – til 127, som er det samme som året før.
- Beretningen for 1983 forteller at laget vant medlemsverveaksjonen som var iverksatt av Troms Kooperative Distriktslag, ved at de hadde tegnet 27 nye medlemmer.
Ominnredninger og tilbygg
Sommeren 1950 ble det satt opp en skillevegg i butikklokalet for å få plass til et lite lager. I 1951 presset bestyreren på for å få et lagerhus, men det manglet kapital, og det var heller ikke mulig å få lån, verken til lagerhus eller til å få innlagt strøm. På årsmøtet i 1953 forelå tilsagn om lån på kr 5.000,- fra Samvirkebanken til oppføring av lagerhus som var kalkulert til om lag 2.300 kroner i materialkostnad, samt at timeprisen for bygningsarbeiderne var kalkulert til kr 3,40. Man skulle da forlenge forretningslokalet sju meter oppover, mot naustet. Dette sto ferdig året etter. Det ble nå siktet mot å få en regulering av inventaret i butikken. Det tok imidlertid flere år før man fikk et noenlunde brukbart butikklokale med innlagt strøm til lys og oppvarming. Det kostet penger, og da strømmen ble installert i april 1955 var det til en kostnad av kr 519,96. Årsmøtet 1957 uttalte sterk misnøye både med forretningslokalet så vel som lokaliseringen. Det var mulighet for å få tomt hos Otto Kristoffersen på Moa.
Nybygg
I 1958 lykkes foreningen med å få overtatt ei byggetomt hos Sigvart Grov, fra fjæra og oppover til hovedveien Strømshågen – Bergeveien, og på innersiden av Tandes ekspedisjonskai. Man fikk kalkulert nytt forretningsbygg med bestyrerbolig til kr 64.000,-, og kildene forteller at «Livsforsikringsselskapet innvilget et lån kr 30.000,- til nytt forretningsbygg», men vi får ikke vite hvilket selskap som lånte dem pengene. I 1959 fikk laget ytterligere 10.000 kr i lån, denne gang fra Samvirkebanken, og med en kalkulert salgssum på 5.000,- for «gammelbutikken ved Grovsjyen» og en stipulert dugnadsinnsats tilsvarende 15.000,- kroner «skulle det holde ved bygging av forretningsbygg». Årsmøtet 9. mai 1959 ga styret fullmakt til å sette i gang snarest mulig. Arbeidet med tomta og grunnmuren ble startet uten at byggeløyve var gitt. Ved årets utgang var gammelbutikken enda ikke solgt, og dugnadsinnsatsen hadde svikta fundamentalt, men butikken var ferdig innredet og tatt i bruk. Leiligheten var ikke helt ferdig fordi man manglet kapital. På årsmøtet i 1960 redegjorde bestyreren for forretningens drift: Varegjelden var for høy, noe som hadde sin årsak i at arbeidslønningene ble betalt av driftskapitalen. Budskapet ble avsluttet med at det resterende arbeid med tomta og innredningen i 2. etasje måtte fullføres som gratisarbeid.
Utvidelser – ominnredninger
I 1963 ble veggen mellom butikken og finvarelageret tatt ned, derved fikk man en romsligere butikk. Men kjelleren var fortsatt ikke ferdig. Man ville forsøke å få støypt golv på dugnad. Året etter ser vi at veien skal legges om – over samvirkelagets øvre del av tomta. Dette tilbød vegvesenet seg å kompensere med kr 1.000,-, i tillegg vil de dekke omkostningene med å flytte inngangsdøra og å rette opp inngangspartiet til kjelleren.
Sommeren 1968 starta man utvidelsene av samvirkelaget. Nybygget ble på totalt 100 kvadratmeter som inkluderte butikk, lager, spiserom og toalett i tillegg til at det ble full kjeller under. Styret var ikke lite stolt når man i beretningen kunne fortelle at man hadde kjøpt kjølereol, hyller og gondoler for 19.000 kroner. Dertil kom at materialer med lønninger og sosiale kostnader for 93.151 kroner, og at alt var betalt – «fix kontant».
Sommeren 1969 ble tilbygget ferdigstilt. Fra nå av la man også delvis om til selvbetjening. I november fikk laget bistand fra NKLs Tromsøkontor til ferdigstillelse av selvbetjeningskonseptet.
Sosiale årsmøter
- Til årsmøtet 1953 var innbudt formannen i Troms Kooperative Fylkeslag, Halfdan Hansen, Seljestad. Han holdt foredrag om Samvirkelag i sin alminnelighet, men pekte også på Astafjordlagets statuspost «Div. debitorer» med en merknad om at grossistgjeld burde unngås. Seinere kåserte han fra et besøk på Aulestad.
- På årsmøtet 1954 som ble avviklet 17. juli var det igjen duket for foredrag av den godlynte Halfdan Hansen. Denne gang fortalte han fra besøk på en del av NKLs produksjonsbedrifter. Både glødelampefabrikken og margarinfabrikken var gode mønsterbedrifter i så vel teknikk som hygiene. Men det som fenget tilhørerne mest var beretningen hans fra et besøk på Maihaugen. «Han fikk helhjertet applaus for kåseriet». På det samme årsmøtet ble det tilbudt en del manufaktur til reduserte priser. Men som for å legitimere Hansens besøk sier kildene også at han rettet en kraftig appell til medlemmene om å støtte opp om samvirkelaget.
- På årsmøtet i 1981 var det disponent Henry Halsebø i Harstad Samvirkelag som sto for underholdningen. Han viste filmen «Nord for Polarsirkelen», som blant annet viste forbrukerkooperasjonens virke i Nordland fylke.
Varebil
- Fram til året 1968 var det en bestyreroppgave å bringe varer med egen bil til kundene. Det ble da betalt en høvelig godtgjørelse for dette, men i 1968 gikk man til anskaffelse av en Volkswagen «varevogn» 1968 modell til en pris av kr 18.000,-.
- I 1977 ble varebilen ansett å være farlig å kjøre med, men den nye, en 1973-modell til 17.000 kroner, ble ikke innkjøpt før året etter.
- Og da den nyeste var utrangert ble det igjen anskaffet varebil, men på grunn av lagets økonomi måtte den avhendes ganske snart.
Driften
Styret arbeidet jamt og trutt med å øke forståelsen for viktigheten av å støtte opp om laget, noe som etter hvert ga mulighet for kjøpeutbytte og relativt høy innskuddsrente til medlemmene. Men i 1971 ser vi at laget har et driftsunderskudd på nær 9.400 kroner og samlet underskudd på over kr. 27.300,-. Det var også et relativt betydelig nettounderskudd i 1970, noe som vel må ha kommet som en overraskelse, etter som styret så veldig optimistisk på omleggingen til selvbetjening det året, og de ga da også uttrykk for at langt flere kunder nå gjorde sine innkjøp i laget. Men vi legger merke til at det Halfdan Hansen påpekte – om å søke å unngå leverandørgjeld ikke kan ha vært tatt alvorlig nok. For i regnskapene for 1971 ser vi at den samlete varegjeld til NKL og private var på nær 70.000 kroner, en stigning på 150% relatert til 1968.
- Etter at Karl Kristensen overtok som bestyrer i 1972, økte omsetningen betraktelig. Men likevel ga året et lite tilfredsstillende resultat, og i beretningen ble anført at man måtte spare på driftsutgiftene, noe som ble eksemplifisert med at transportutgiftene på i overkant av 3.800 kroner kunne begrenses. Driftsoverskuddet ble litt i overkant av 5.700 kroner. Man hadde da banka ned varegjelda til i overkant av 50.000 kroner.
- Regnskapet for 1973 viser imidlertid et nettooverskudd på kr 26.251,89. Men på årsmøtet den 16. august 1975 blir det lagt fram tall som viser at stoda slett ikke var rosenrød. Det var gjort feilføringer og annet i 1972, 1973 og 1974 som totalt ga regnskapsmessige uoverensstemmelser på nær 185.000 kroner. Det udekkede underskuddet ble derved kr 23.156,57.
- Resultatet for 1975 viste en bruttofortjeneste på 18% og et underskudd på 27.419 kroner.
- I 1976 økte brutto omsetning med 21,8% som korrigert for prisstigning ga en netto omsetningsøkning på 12,7%. Det opplyses at varelageret besto av følgende grupperinger: Dagligvarer 80%, jernvarer 15% og manufaktur 5%.
- I styremøte tirsdag 5. desember 1978 vurderes det å innstille lagets drift på grunn av for lav omsetning. Medlemmer og kunder generelt viser seg å forlate – til fordel for «pendling mellom stedets butikker». Regnskapet for 1977 viser et underskudd på kr 5.500,-.
- Årsmøtet 19. mai 1979 gjorde enstemmig vedtak om at laget skulle fortsette, og bestyrerstillingen ble utlyst. Beretningen for 1979 viser et underskudd på nær 109.000 kroner, og nå var også egenkapitalen oppbrukt. Men en viss optimisme spores likevel. Da Grov Handel nå var avviklet, ga det som resultat at S-laget fikk flere faste kunder. Dessuten forventet man at når de to forretningene i Tovik og på Renså ble lagt ned i løpet av sommeren, ville det føre til enda flere kunder til Samvirkelaget i Grov.
- På styrets møte den 28. februar 1980 møtte Ulf Holm Hansen fra NKLs kontor i Tromsø. Han rådet laget til å legge inn årene på grunn av dets tvilsomme økonomiske stilling: Regnskapet viste da et underskudd på ca 120.000 kroner, som per 31.12. 1979 ga et akkumulert underskudd på 220.000,-.
- Det ble innkalt til ekstraordinært medlemsmøte den 12. april 1980 der 78 medlemmer møtte, og der Ulf Holm Hansen fra NKL Tromsø gjorde det klart at det var uforsvarlig å fortsette driften av laget. Arnt Sneve, også fra NKL i Tromsø snakket så om småbutikkenes muligheter til å overleve før formannen i revisjonsutvalget klargjorde noe av sitt problem, som blant annet gikk på at i følge bestyreren var alt i skjønneste orden; «ingen problemer», når så revisor nå ble konfrontert med nedleggelse var det en overraskende problemstilling for ham. Ved prøvevoteringen ble det avgitt 50 stemmer for å fortsette driften, 10 nei-stemmer og 1 var blank – dvs 61 avgitte stemmer. Ved forslag om å avvikle driften ble det avgitt 36 nei-stemmer, 12 ja-stemmer, altså 48 avgitte stemmer.
- 30. mai 1981 var det årsmøte på Grov skole hvor beretningen viser at det ble 33. 000 i underskudd, et underskudd som helt sikkert ikke var oppstått i det hele tatt om ikke 26 medlemmer hadde innbetalte et rentefritt lån på kr 34.800 for å føre driften videre.
- 14 september 1981 fikk laget bekreftende brev på støtte til videre drift fra NKL, med 60.000 i driftsstøtte og 50.000 i investeringsstøtte. Da sendte man takkebrev til NKLs kontorer både i Tromsø og Oslo.
- Endelig, årsmøtet 1984 får seg forelagt et regnskap i tilnærmet balanse. Det kan ikke herske noen tvil om at det er bestyrer Ragnhild Berg som skal ha mye av æren for dette. Hun benytter seg ikke av bestyrerleiligheten, som ellers skulle ha vært fri for henne, derfor fikk hun en godtgjørelse i form av kr 17.300 mer i lønn per år.
- Driftsresultatet for året 1985 kom igjen på plussida med kr 20.904,90, som var relativt bra, sett i forhold til de 64.700 kroner i minus året før. Da hadde man også klart å kutte kortsiktige gjeldsposter fra 404.419 i 1984 med 33.035 kroner i 1985. Men; egenkapitalen besto begge årene kun av medlemmenes ansvarsinnskudd, som var kr. 36.381,03.
Kjøpeutbytte
- Første gang det ble gitt kjøpeutbytte skal ha vært i 1955, men tilgjengelige kilder gir ingen informasjon verken om den prosentvise eller konkret størrelsen på beløpet. Men i 1963 ble det gitt 2% utbytte på innleverte kjøpemerker, som ble avregnet med kr 4.201. Året etter var beløpet steget til kr 9.374. Vi har sett at det gikk noe opp og ned, og siste gang kildene oppgir kjøpeutbytte var i 1973, og da også med 2%, men beløpet var nå steget til kr. 13.940,-
Samarbeid med andre lag
Flere ganger forsøker laget å få til samarbeid med andre samvirkelag i regionen, om felles innkjøp av varer og annet. Både Skånland Samvirkelag, Harstad Samvirkelag og Gausvik Samvirkelag var ansett som aktuelle samarbeidspartnere, men det hele så å si «koker bort i kålen». En av kildene replisererer nokså lakonisk: De var vel ikke interessert i et konkursbo.
Butikkråd
I Årsberetningen for 1975 heter det at de nye vedtektene til NKL sier at Samvirkelagene skal velge seg et butikkråd på tre medlemmer.
- Beretningen for 1976 forteller at følgende var i rådet det året: Formann: Asbjørn Pedersen, Marie Kristoffersen og Nansy Kristoffersen.
- For årene 1977 og 1978 har vi ingen opplysninger, men i 1979 var Pernille Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad med, der førstnevnte var formann.
- I 1980 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som forkvinne.
- I 1982 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Haldis Ellefsen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann.
- I 1983 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann
- I 1984 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann
- I 1985 finner vi at disse var valgt til butikkråd: Karen Markussen, Hilde Pettersen og Hilda Karlstad der førstnevnte står oppført som formann
Oppgitthet
Mellom styremøte 28. oktober 1986 og 24. august 1987 skal det ikke ha blitt ført noe til protokolls, men da – i august 1987 sier styret at «På grunnlag av forrige års regnskap ser ikke styret det mulig med videre drift av laget.» Årsmøtet samme kveld behandlet 1: Styrets beretning, 2: Lagets økonomiske situasjon, 3: Styrets forslag om å avvikle og 4: Valg av avviklingsstyre.
Det foreligger intet protokollert referat fra årsmøtet, men Hagen Simonsen som var til stede har i sitt upubliserte manus ført inn diverse punkter – slik han husket hendelsene utfolde seg. Møtet ble avviklet på Grov skole 24/8 –87 kl 1800. Ut fra egne notater fant Simonsen at det var frammøtt 74 av i alt 120 stemmeberettigede medlemmer. Ulf Hansen fra NKLs kontor i Tromsø redegjorde for lagets økonomi, og konkluderte med at denne legitimerte lagets avvikling. Det var rett og slett ikke forsvarlig å drive videre. Fornødent vedtak ble fattet og til avviklingsstyre ble det valgt blant følgende foreslåtte (som fikk slikt stemmetall) Martin Larsen, Sletta,(14) Ruth Nylund, Marskar, (23) Kjell Olsen, Myklevoll (26) og Erling Antonsen, Løen (11). De to med flest stemmer; Olsen og Nylund, ble med i avviklingsstyret sammen med NKLs representant Ulf Hansen fra NKL, som var lagets desidert største kreditor.
Avslutningen av drifta ble satt til november 1987.
Kilder
- Simonsen, Hagen: Astafjord Samvirkelag (Upublisert manus datert 7. mars 1994)
- Astafjord Samvirkelags årsmeldinger for årene 1963, 1964, 1965, 1968, 1969, 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1978, 1979, 1980, 1982, 1983, 1984 og 1985 Se Kjeldearkiv:Astafjord Samvirkelag: Årsmelding og Regnskap 1963 - 1985 : [1]
- «Bestyrerjobben like godt egnet for kvinner» av signaturen J.B. i HANDELSBESTYREREN nr 3 1982 s. 58f
- Harstad kooperative kvinneforenings årsberetninger for årene 1969, 1970, 1971 og 1972.