Gunnar Randers

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong Haakon VII (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951.
Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum.

Gunnar Randers (født i Kristiania 28. april 1914, død i Oslo 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter andre verdenskrig, som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.

Familie

Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (f. 1918). Han var far til professor Jørgen Randers (1945-).

Liv og virke

Randers tok examen artium i 1932 på reallinjen på Fagerborg skole og ble cand. real. ved universitetet 1937. Like før krigen reiste han til USA for videre studier. Han var ansatt 1939-40 ved Mount Wilson-observatoriet, 1940-41 ved Yerkes-observatoriet

Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.

Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av Institutt for atomenergi. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).

Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.

Ettermæle

Gunnar Randers er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog om Randers i Aftenposten 18. februar 1992 skrev Henrik Ager-Hanssen blant annet:

Randers var i alt sitt virke en pioner, og ofte kom han derfor til å ligge foran sin tid. Hans innsats skapte gjennombrudd og ringvirkninger som vil bli videreført og foredlet gjennom nye generasjoner av vitenskapsmenn, teknologer og andre samfunnsbyggere. Som initiativtaker til og leder for Institutt for atomernergi ble hans navn synonymt med atomenergiforskningen i Norge. Internasjonalt ble han den ivrige talsmann, pådriver og skaper av effektivt forskningssamarbeid for å sikre den fredelige utnyttelse av atomenergien. … Det sto alltid et friskt, uhøytidelig vær omkring Randers. Han var ikke så lite av en artist.

Randers ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1955. I 2001 opprettet Institutt for energiteknikk en forskningspris som bærer Gunnar Randers' navn.

Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser