Jacob Vogt (1819–1906)
Jacob Vogt (født 26. april 1819 i Christiania, død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i Første slesvigske krig rundt 1850.
Familie
Jacob Vogt var sønn av statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862) og Ingeborg Marie, født Lorenzen (1788–1821). Han forble ugift.
Liv og virke
Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved Rikshospitalet og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med Første slesvigske krig.
Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor Carl Wilhlem Boeck, men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten Nordstjernen under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania.
Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til Fredrikshald. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor.
Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet).
Vogt hadde flere verv, blant annet var han fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten Toftes gave, fra 1862 medlem av direksjonen for Christiania Dampkjøkken, 1864-1865 formann i direksjonen for Christiania Theater, et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer, bl.a. Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard: innsatt 5. november 1874 og etterfulgt 24. september 1877 av professor Cato Maximillian Guldberg (1836-1902).
Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890.
Ettermæle
I en samtidig nekrolog over Jacob Vogt i Tidskrift for den norske legeforening (1906), gjengitt blant annet i Kobro (1915): Norges læger, ble han beskrevet slik (utdrag):
| I al sin færd var Vogt en gentleman i ordets fuldeste betydning, en af de mænd, som en stand altid kan regne seg det til hæder at kunne tælle blandt sine medlemmer. | ||
Jacob Vogt er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo, hvor også hans far og andre medlemmer av familien er gravlagt. Tittelen Brigadelæge er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Bugge, K.L.T.: St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, Jubilæumsskrift 1907, Kristiania 1907.
- Kiær, F.C.: Norges læger i det nittende aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kiær, F.C.: Norges Læger i det nittende Aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. 1890. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske militærlæger. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt
- Halden Arbeiderblad, 27. august 2005: artikkel om politimester Rolf B. Wegners oppvekst i Violgata 14 i Halden, der Jacob Vogt bodde fra 1882.
- Jacob Vogt i Historisk befolkningsregister.