Ragnvald Hvoslef (1872–1944)
Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Kristiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en offiser og en sentral aktør på ytre høyre fløy i polikkken i mellomkrigstiden og hadde sentrale roller i NS-styret under andre verdenskrig. Da han døde, ble han innvilget begravelse på statens bekostning av NS-styret.
Bakgrunn
Hvoslef var født i Kristiania som sønn av korkfabrikant og grosserer Hans Olaus Hvoslef (1832–1912), opprinnelig fra Kongsberg og Anna Severine Blom (1848-) fra Brevik. Han ble døpt i Trefoldighetskirken 25. oktober.
Han vokste opp i Gustavs gate 3 i Homansbyen som eldste barn av fire søsken, hans søsken var Helga (1874–1962), Einar (1876–1931), Anne Blom (1880-).
Han tok examen artium i 1890 på Gjertsens skole for den høiere almendannelse som da lå på St. Olavs plass 5.
Han giftet seg 5. desember 1896 med Ingeborg Helene Dagny Gulbranson (1875–1963). De fikk fire barn, tre døtre og en sønn.
Militær karriere
Etter Den kongelige norske krigsskole ble han offiser i 1895 og tjenestegjorde i Bergen, Kristiania, blant annet som premierløytnant ved krigsskolen i tiden 1902 til 1904.
Han ble deretter kaptein og sjef for Ranens kompani i Mo kommune, del av dagens Rana kommune fram til 1910. De to siste årene var han ordfører i kommunen.
Fra 1911 og til 1915 var han sjef for 12. kompani (Søndre Odalen) av Kongsvinger bataljon.
Sammen med sin ektefelle overtok de i 1911 storgården Tanberg i Norderhov og drev den fram til 1935. Dette var i tillegg til hans virke som offiser, slik at mye av ansvaret for gårdsdriften for det meste falt på hustruen.
Han var i årene 1915 til 1917 sjef for Hans Majestet Kongens Garde og i årene 1918 og 1919 var han militærattaché i Washington.
Han tok avskjed som offiser 1928 som major og bataljonssjef.
Politisk virke
Utdypende artikler: Samfundsvernet og Nasjonal Samling
Hvoslef var blant de ledende personene på ytterste høyre fløy i 1920- og 1930-årene og var også med på stiftelsen av Nasjonal Samling i 1933.
Da hadde han allerede fra 1925 vært sjef for den væpnede organisasjonen Samfundsvernet (Norsk Samfundsvern), som drev våpentrening og stilte som garantist for det bestående samfunnet mot den fremadstormende sosialismen og kommunismen. Samfundsvernet var én av flere frivillige organisasjoner som drev våpenopplæring og halvmilitær aktivitet i andre halvdel av 1920-årene og første halvdel av 1930-tallet. Samfundsvernet hadde drever på i to år da Hvoslef ble leder og hadde da rundt 3000 medlemmer, fordelt over hele landet. Senere skal det ha vært mellom 8000 og 12 000 mann med som reservepoliti.
Venstresiden ble disse kalt «hvite garder», mens medlemmene av Samfundsvernet så på seg selv mest som et borgervern. Denne typen privat militær virksomhet ble forbudt i 1936 og oppløst av Stortinget. Han var en kort periode NS' generalsekretær, men røk uklar med Vidkun Quisling.
Hvoslef gikk fra 1938 tilbake til militær stilling og han meldte seg til Vinterkrigen 1939–40 som frivillig på finsk side, men kom ikke fram til fronten før krigen var over.
Da Quisling forsøkte å danne sin første regjering 9. april 1940, ble Hvoslef, som fortsatt var i Finland, utpekt til forsvarsminister. Hvoslef telegraferte imidlertid 11. april at han ikke kunne akseptere vervet og meldte seg i stedet til tjeneste for norske myndigheter. Han deltok i den militære motstanden mot de tyske invasjonsstyrkene og ledet blant annet for forsvaret av Drevsjø i Engerdal, og ble først dimittert 13. juni.
Ikke lenge etter ble han forsonet med Quisling og ble utnevnt til politipresident i Kirkenes i årene 1941–1942, og deretter fra 1943 til sin død ledet han den nyopprettede NS' Inspeksjons Avdeling, som var et internt etterretningsorgan i partiet som skulle sørge for at ledelsen fikk objektiv informasjon om stemningen i partiet og i det okkuperte Norge.
Da han døde ble han innvilget begravelse på statens bekostning og denne ble gjennomført under store æresbevisninger fra NS-regimets og okkupasjonsmyndighetenes side. Han er gravlagt på den søndre delen av Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Ragnvald Hvoslef i Store norske leksikon
- Ragnvald Hvoslef i Norsk biografisk leksikon
- Studentene fra 1890, ss. 105-106 Utg. Grøndahl. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Coldevin, Axel: Mo prestegjeld etter 1850, ss. 148, 151. Utg. Mo sparebank. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ragnvald Hvoslef i Historisk befolkningsregister.