Begravelse på statens bekostning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Henrik Ibsens gravferd i 1906.
Foto: Ukjent

Begravelse på statens bekostning blir gitt som æresbevisning til personer som har hatt en helt særegen posisjon i samfunnet. Primært har det vært politikere og soldater som har fått dette, men i senere tid har også forskere, kunstnere og idrettsutøvere fått slik gravferd. Fram til 2024 ble dette bestemt etter skjønn av regjeringa, men det året ble ordninga endra til en mer forutsigbar ordning med klarere kriterier. Den første som fikk en slik æresbevisning var Thomas Konow, som da han døde i 1881 var siste gjenlevende eidsvollsmann.

Etter den gamle ordninga, 1881–2024, fikk 96 personer begravelse på statens bekostning. Av disse var 10 kvinner. Gina Krog ble i 1916 første kvinne som fikk begravelse på statens bekostning. Kvinneandelen ble altså på 10,4 % i denne perioden. Det er grunn til å tro at den blir høyere med den nye ordninga, ettersom det er en langt større grad av likestilling i politikken i dag, men det vil ta lang tid før det kan bli noe som minner om likhet mellom kjønnene. Ytterligere statistikk over mottakere finnes lenger ned i artikkelen.

Regelverk

Det fantes fra starten i 1881 og helt til 2024 ingen faste regler for hvem som fikk denne æresbevisningen. Det var regjeringa som fatta vedtak i hvert enkelt tilfelle. I en del tilfeller har avgjørelser om å ikke begrave på statens bekostning utløst reaksjoner. I tilfeller der det vurderes å gi æresbevisningen, men hvor man velger å ikke gjøre det, har det ofte blitt sendt krans fra regjeringa til gravferden, statsråder eller statsminister har deltatt i bisettelsen og/eller en representant for regjeringa har holdt minnetale.

I en endring i 2024 ble det stramma betydelig inn, og det ble satt opp formelle regler for hvem som kan få begravelse på statens bekostning. Det ble gjort klart at regjeringa vil fortsette å hedre personer innen vitenskap, samfunnsliv, kultur og idrett som har gjort en spesiell innsats for landet eller det norske samfunnet. Men dette vil fra 2024 skje i form av krans, deltakelse i bisettelse og eventuelt minnetale fra en representant for regjeringa. Det vil altså ikke lenger bli innvilga begravelse på statens bekostning på skjønnsmessig basis.

De som fra 2024 får tilbud om begravelse på statens bekostning er:

  • Medlemmer av den nære kongefamilien som aktivt har representert kongehuset.
  • Statministere (sittende og tidligere).
  • Høyesterettsjustitiarius (sittende og tidligere).
  • Stortingspresidenter (sittende og tidligere).
  • Medlemmer av regjeringa (kun sittende).

Oppsummert: Det er kun medlemmer av de tre statsmaktene – Stortinget, regjeringa og Høyesterett – samt medlemmer av den nære kongefamilien som kvalifiserer etter de nye reglene. Videre, det er kun for de øverste lederne – statsminister, stortingspresident og høyesterettsjustitiarius – at ordninga omfatter både sittende og tidligere embetsinnehavere. For andre regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter er det kun sittende som får dette. Medlemmer av Høyesterett ut over justitiarius er ikke omfatta av ordninga. Dette er en videreføring av det som lenge har vært praksis for politikere og embetspersoner; for denne gruppa var det også før 2024 langt mindre bruk av skjønn enn for andre grupper. I regjeringa presentasjon av regjeringa heter det at sittende stortingsrepresentanter skal få innvilga begravelse på statens bekostning, men de er samtidig ikke nevnt i selve regelverket – i og med at ingen sittende stortingsrepresentant (med unntak av stortingspresidenter og statsråder som også var stortingsrepresentanter) har fått det innvilga, er dette trolig bare en feil i teksten, og sittende stortingsrepresentanter er ikke inkludert.

Det er også en modifikasjon man må være klar over: Kongen, dronninga, kronprinsen og kronprinsessa er omfatta av en annen regel. Ved dødsfall blant disse fire vil det bli en statsbegravelse, utenom ordninga med begravelse på statens bekostning.

Under tabellen følger en drøfting av hvordan ting kunne sett ut hvis dagens ordning hadde vært gjeldende fra starten.

Tabell

Nedafor er det satt opp tre tabeller: En som viser de som har fått begravelse på statens bekostning innvilga av lovlig myndighet fra 1881 til 2015, en over tilsvarende begravelser innvilga av okkupasjonsmyndighetene under andre verdenskrig og en med personer som fikk tilbud der de pårørende takka nei.

Tabellene er i utgangspunktet sortert etter etternavn. Ved å klikke i feltene i øverste rad kan den sorteres etter andre kriterier, for eksempel dødsår for å få en kronologisk oversikt. Ved å holde inne shift-tasten mens man trykker kan man sortere etter flere kriterier samtidig, for eksempel kategori og dødsår.

I de sorterbare tabellene er yrke eller bakgrunn og kjønn tatt med; under yrke og bakgrunn vises det til det som var begrunnelsen for å få gravferden bekosta av staten. Det er også lagd et felt for kategori, hvor de deles inn i grovere kategorier for å kunne få oversikt over de forskjellige gruppene. Kategoriene som er brukt er:

  • Politikk, herunder statsråder og statsministre.
  • Kultur, herunder forfattere, skuespillere, kunstnere osv.
  • Forsvaret.
  • Motstand, det vil si motstandsfolk under andre verdenskrig.
  • Idrett.
  • Embetsverk.
  • Aktivisme; i denne kategorien er også overlevende tidsvitner fra konsentrasjonsleire tatt med.
  • Forskning, herunder også polarutforskere og leger.
  • Religion.

Inndelinga i kategorier kan ikke bli absolutt; for eksempel var Eivind Berggravs og Jens Christian Hauges innsats under andre verdenskrig og Ludvig Walentin Karlsens innsats for romanifolk avgjørende, men det er deres roller som henholdsvis biskop, statsråd og evangelist som kommer først i begrunnelsen.

Det kan være mangler i lista for perioden 1881 til 1945.

Navn Dødsår Kategori Yrke/bakgrunn Kjønn Gravlund
Johs. Andenæs 2003 Forskning Jusprofessor Mann Ullern kirkegård, Oslo
Hjalmar Andersen 2013 Idrett Skøyteløper Mann Tønsberg nye kirkegård
Torkel Halvorsen Aschehoug 1909 Forskning Professor Mann
Kjell Aukrust 2003 Kultur Forfatter Mann Alvdal kirkegård
Jo Benkow 2013 Politikk Stortingspresident Mann Helsfyr gravlund, Oslo
Paal Berg 1968 Embetsverk Høyesterettsjustitiarius Mann Vestre gravlund
Eivind Berggrav 1959 Religion Biskop Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Carl Berner 1918 Politikk Stortingspresident Mann Vestre gravlund, Oslo
Bjørnstjerne Bjørnson 1910 Kultur Forfatter Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Olav Bjaaland 1961 Forskning Polfarer Mann
Otto Blehr 1927 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Per Borten 2005 Politikk Statsminister Mann
Trygve Bratteli 1984 Politikk Statsminister Mann Vestre gravlund, Oslo
Olav Bruvik 1963 Politikk Statsråd Mann
Erik Bye 2004 Kultur Sanger Mann Asker kirkegård
Wilhelm Christophersen 1913 Politikk Utenriksminister Mann
Bjørn Egge 2007 Forsvaret Generalmajor Mann Ullern kirkegård
Johan Falkberget 1967 Kultur Forfatter Mann Røros kirkegård
Wenche Foss 2011 Kultur Skuespiller Kvinne Ullern kirkegård, Oslo
Kim Friele 2021 Aktivisme Aktivist for skeive rettigheter Kvinne
Knut Frydenlund 1987 Politikk Statsråd Mann Vestre gravlund, Oslo.
Arne Garborg 1924 Kultur Forfatter Mann
Einar Gerhardsen 1987 Politikk Statsminister Mann Vestre gravlund, Oslo
Edvard Grieg 1909 Kultur Komponist Mann Ved Troldhaugen, Hop, Fana
Francis Hagerup 1921 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Otto Bahr Halvorsen 1923 Politikk Statsminister Mann Vestre gravlund, Oslo
Carl Joachim Hambro 1964 Politikk Stortingspresident Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Georg Henrik Armauer Hansen 1912 Forskning Lege Mann
Guttorm Hansen 2009 Politikk Stortingspresident Mann
Helmer Hanssen 1956 Forskning Polfarer Mann
Klaus Hansen 1914 Forskning Lege Mann
Jens Christian Hauge 2006 Politikk Statsråd Mann Nordstrand kirkegård, Oslo
Baard Madsen Haugland 1896 Politikk Statsråd Mann
Thor Heyerdahl 2002 Forskning Etnograf Mann Privatgrav i Italia
Hans Reidar Holtermann 1966 Forsvaret General Mann
Johan Jørgen Holst 1994 Politikk Statsråd Mann Vestre Aker kirkegård, Oslo
Henrik Ibsen 1906 Kultur Dramatiker Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Aldor Ingebrigtsen 1952 Politikk Lagtingspresident Mann
Helge Ingstad 2001 Forskning Jurist, ekspedisjonsleder, sysselmann Mann Ris kirkegård, Oslo
Gunnar Jahn 1971 Politikk Statsråd Mann Vestre gravlund, Oslo
Leif Juster 1995 Kultur Skuespiller Mann Vestre gravlund, Oslo
Ludvig Walentin Karlsen 2004 Religion Evangelist Mann
Peder Kolstad 1932 Politikk Statsminister Mann Tune kirkegård, Sarpsborg
Thomas Konow 1881 Politikk Eidsvollsmann Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Lars Korvald 2006 Politikk Statsminister Mann
Gina Krog 1916 Aktivisme Kvinnesakskvinne Kvinne Vår Frelsers gravlund, Oslo
Rosemarie Köhn 2022 Religion Biskop Kvinne Hamar kirkegård, Hamar
Thorvald Lammers 1922 Kultur Komponist Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Halvard Lange 1970 Politikk Statsråd Mann Vestre gravlund, Oslo
Nils Langhelle 1967 Politikk Stortingspresident Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Jonas Lie 1908 Kultur Forfatter Mann
Trygve Lie 1969 Politikk Statsråd Mann Grorud kirkegård, Oslo
Sonja Ludvigsen 1974 Politikk Statsråd Kvinne
John Lyng 1978 Politikk Statsminister Mann
Toralv Maurstad 1926 Kultur Skuespiller Mann
Christian Michelsen 1925 Politikk Statsminister Mann
Christian Fredrik Monsen 1954 Politikk Stortingspresident Mann
Fridtjof Nansen 1930 Forskning Polfarer Mann På Polhøgda, Bærum
Arne Nordheim 2010 Kultur Komponist Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Odvar Nordli 2018 Politikk Statsminister Mann Tangen kirkegård, Stange
Johan Nygaardsvold 1952 Politikk Statsminister Mann
Arne Næss 2009 Forskning Filosof Mann Ris kirkegård, Oslo
Kristian Ottosen 2006 Motstand Motstandsmann Mann Vestre gravlund, Oslo
Julius Paltiel 2008 Aktivisme Konsentrasjonsleirfange Mann
Just Knud Qvigstad 1957 Politikk Statsråd Mann
Shabana Rehman 2022 Kultur Forfatter, artist Kvinne Bisatt fra Oslo rådhus
Otto Ruge 1966 Forsvaret General Mann Vestre gravlund, Oslo
Birger Ruud 1998 Idrett Skihopper Mann Kongsberg nye kirkegård
Rolf Ryssdal 1998 Embetsverk Høyesterettsjustitiarius Mann
Joachim Rønneberg 2018 Motstand Motstandsmann Mann
Anders Sandvig 1950 Kultur Museumsdirektør Mann Maihaugen, Lillehammer
Ernst Sars 1917 Forskning Historiker Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Johan Scharffenberg 1965 Forskning Overlege Mann Gamlebyen gravlund, Oslo
Emil Stang 1912 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Johannes Steen 1906 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Samuel Steinmann 2015 Aktivisme Konsentrasjonsleirfange Mann Helsfyr gravlund, Oslo
Erling Stordahl 1994 Aktivisme Blindeaktivist Mann
Johan Svendsen 1911 Kultur Komponist Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Johan Sverdrup 1892 Politikk Statsminister Mann
Jan P. Syse 1997 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Gunnar Sønsteby 2012 Motstand Motstandsmann Mann Vestre gravlund, Oslo
Harald Sæverud 1992 Kultur Komponist Mann
Oscar Torp 1958 Politikk Statsminister Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Sigrid Undset 1949 Kultur Forfatter Kvinne Mesnali kirkegård, Ringsaker
Fartein Valen 1952 Kultur Komponist Mann Kirkegården i Valevåg
Nils-Aslak Valkeapää 2001 Kultur Kunstner Mann
Halldis Moren Vesaas 1995 Kultur Forfatter Kvinne
Tarjei Vesaas 1970 Kultur Forfatter Mann
Grete Waitz 2011 Idrett Løper Kvinne Nordstrand kirkegård
Jacob Weidemann 2002 Kultur Kunstmaler Mann
Erik Werenskiold 1936 Kultur Kunstmaler Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Rolv Wesenlund 2013 Kultur Skuespiller Mann Horten kirkegård
Oscar Wisting 1936 Forskning Polfarer Mann Horten kirkegård
Terje Wold 1972 Politikk Statsråd Mann Ullern kirkegård, Oslo
Toralv Øksnevad 1975 Kultur Programdirektør Mann Vestre gravlund, Oslo
Arnulf Øverland 1968 Kultur Forfatter Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Per Aabel 1999 Kultur Skuespiller Mann Vestre gravlund, Oslo

Pårørende takka nei

Navn Dødsår Kategori Yrke/bakgrunn Kjønn Gravlund
Erik Brofoss 1979 Embetsverk Sentralbanksjef Mann Vestre gravlund
Ragnhild, fru Lorentzen 2012 Annet Prinsesse Kvinne Asker kirkegård

Begravelser innvilga av okkupasjonsmyndighetene

Navn Dødsår Kategori Yrke/bakgrunn Kjønn Gravlund
Ivar Borgersen 1942 Embetsverk Kontorsjef Mann
Ragnvald Hvoslef 1944 Politikk NS-politiker Mann Vår Frelsers gravlund, Oslo
Kristian Kristiansen 1943 Forskning Polfarer Mann
Christian Sinding 1941 Kultur Komponist Mann Vestre gravlund

I tillegg til disse individuelle gravferdene ble ofrene etter bombing av Norsk Hydros anlegg i Skien gravlagt på statens bekostning i 1943.

Et historisk perspektiv på endringa i 2024

Det kan være av interesse å se på 2024-endringa i et historisk perspektiv: Hvordan ville lista sett ut hvis disse reglene hadde vært gjeldende fra starten? En slikt kontrafaktisk tilnærming kan kanskje vise oss noe. Først noen enkle observasjoner:

For det første: Hvorfor ble ordninga innført? Alt tyder på at det er etter inspirasjon fra utlandet, og kanskje særlig i Frankrike. Franske æresbegravelser var forholdsvis vanlige, og ble omtalt i norske aviser. Vi kan også se for oss at man ønska en ordning der det ikke bare var kongelige som fikk en offentlig æresbevisning ved gravferden, men også andre. I den franske republikken var det jo ingen kongelige, og dermed ble det politikere, kulturpersonligheter og andre som fikk æresbevisningen. Ordninga ble en del av nasjonsbygginga; slik franskmennene framheva hvem det var som skulle inspirere folket til å være gode franskmenn, kunne en norsk ordning framheve våre egne eksempler til etterfølgelse. Etter hvert har det også blitt tydelig at ordninga ble en del av den nasjonale sørgeprosessen når en person vi satte høyt gikk bort. Det understrekes ikke minst av sinnet mange har vist når man følte at en verdig kandidat ble forbigått. I 2023 ble dette tydelig da både Lillebjørn Nilsen og Ole Paus ble forbigått. I ettertid er det lett å se at dette hang sammen med prosessen fram mot endringa i 2023. Den siste kulturpersonligheten som fikk innvilga æresbevisningen var komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman, som gikk bort i 2022. Ordninga ble omtalt som uryddig, og det ble tatt til orde for å avskaffe den. I stedet valgte altså regjeringa å videreføre den i en strammere form.

La oss så se på hvordan ordninga har fungert i praksis, først ved å kikke på de fire første:

  • Den første, Thomas Konow, ville ikke fått etter dagens ordning. Han var som 17-åring en av de minst innflytelsesrike eidsvollsmennene, og gjorde senere en stor innsats for oppbygningen av den norsk marinen. Han var i noen få dager medlem av en interimsregjering i 1861. Men kun sittende medlemmer av regjeringa får etter dagens ordning.
  • De to neste ville fått etter dagens ordning - en tidligere statsminister og en sittende statsråd.
  • Den fjerde som fikk var dramatikeren Henrik Ibsen, og han var dermed også den første kulturpersonligheten som fikk æresbevisningen.

Av de fire første er det altså bare to som ville fått dette etter dagens ordning. Dette er noe man må være klar over: Selv en eidsvollsmann og en av verdens største dramatikere ville blitt forbigått med dagens ordning.

Vi kan så se helheten ved å dele inn i kategorier for perioden 1881–2022. For å se hvem som omfattes av de forskjellige kategoriene, sorter tabellen over etter kategori. Enkelte kategoriseringer er ikke helt enkle; for eksempel passer Shabana Rehman både i kultur og aktivisme, men er plassert i kultur. I tabellen er politikk én kategori, men den er her mer findelt. Også her er det et vanskelig tilfelle, som man kan se i kommentaren under tabellen – en person kunne vært kategorisert under embetsverk, men det var tida som statsråd som ble framheva i begrunnelsen.

Kategori Antall Kvinner Menn Etter dagens ordning
Ja Nei
Aktivisme 5 3 2 0 5
Embetsverk 2 0 2 2 0
Forskning 13 0 13 0 13
Forsvaret 3 0 3 0 3
Idrett 3 1 2 0 3
Kultur 28 4 24 0 28
Motstandsfolk 3 0 3 0 3
Politikk - Eidsvollsmann 1 0 1 0 1
Politikk - stortingspresident 7 0 7 7 0
Politikk - statsminister 17 0 17 17 0
Politikk - statsråd 11 1 10 6 5
Religion 3 1 2 0 3
Sum 96 10 86 32 64

Som man ser er gruppa statsråder den eneste der det er en deling mellom ja og nei. Dette skyldes at det kun er sittende statsråder som får etter dagens ordning, samt at det er et spesialtilfelle. Fem av de 11 var altså ikke sittende statsråd, og utelukkes derfor. Det spesielle tilfellet er Terje Wold, som ble framheva som medlem av Londonregjeringa, men som ikke var sittende statsråd ved sin død. Han ville i stedet ha fått etter dagens ordning fordi han senere ble høyesterettsjustitiarius, og dermed ville ha fått som tidligere embetsinnehaver.

Etter den gamle ordninga er det 10 kvinner av totalt 96. Dette gir en kvinneandel på 10,4 %. Etter den nye ordninga kan vi se i tabellen at det bare er én kategori der det finnes ei kvinne hvor noen ville fått ja etter dagens ordning. Det dreier seg om Sonja Ludvigsen, som døde som sittende statsråd, og dermed også ville fått det i dag. Dersom dagens ordning hele tida hadde ligget til grunn ville det altså vært 1 kvinne av totalt 32, en kvinneandel på 3,1 %. I og med at kjønnsfordelinga i dag er langt bedre i politikken, vil dette åpenbart gå i retning av mer likestilling i ordninga, men det er verdt å merke seg at staten altså ville ha hedra nesten utelukkende menn dersom ikke ordninga hadde vært videre fra starten av.

Det er også noen andre ting vi kan trekke fram som ville vært tilfelle om vi hadde hatt dagens ordning hele tida – sikkert flere interessante ting enn det som nevnes her, men dette er en start:

Så noen konsekvenser framover:

  • Jon Fosse er spesiell også i en annen sammenheng: Han har fått statens æresbolig Grotten. Førstemann, Henrik Wergeland, døde lenge før ordninga. Christian Sinding døde under okkupasjonen, og som NS-medlem fikk han begravelse på statens bekostning innvilga av okkupasjonsmyndighetene – men det teller åpenbart ikke med i vår statistikk. Men de to neste, Arnulf Øverland og Arne Nordheim fikk, og man kunne derfor tenke seg at Jon Fosse dermed ville være dobbelt kvalifisert som Grotten-beboer og nobelprismottaker – men han vil altså ikke få begravelser på statens bekostning.
  • Men – en åpenbar konsekvens er også forutsigbarhet, og at det trolig som nevnt vil bli en bedre kjønnsfordeling over tid, og at det også vil komme til representanter for minoriteter. Dette kan imidlertid ikke lenger være en styrt utvikling.

Punktene som er nevnt her er en uunngåelig konsekvens av endringa som er gjort, og er ikke ment som kritikk av denne, da den framstår som en nødvendig endring i en tid der kampanjer på sosiale medier lett kan overta styringa av en skjønnsbasert ordning. Men det kan samtidig være punkter som er av interesse i en framtidig debatt om ordninga, når den har fungert noen år, med tanke på at flere i 2023 foreslo å skrote hele ordninga, ikke bare den delen som gjaldt andre enn statsmaktene.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Begravelse_på_statens_bekostning&oldid=2506280»