Peder Kolstad (1878–1932)

Peder Ludvik Kolstad (født 28. november 1878 på Kjølstad i Borge i Østfold, død 5. mars 1932 i Oslo) var landbrukslærer og politiker (B). Han var statsminister 1931–1932. og ledet da landets første bondepartiregjering. Kolstad døde i embetet.

Peder Kolstad fotografert som statsminister i 1931.
Foto: Nasjonalbiblioteket.

Familie

Peder Kolstad var sønn av gårdbruker Olaus Pedersen Kolstad (1839–1911) og Anne Kristine Pettersen Lille-Borge (1851–1940). Han ble gift i 1905 med Ingrid Mathiesen (1879–1954), datter av verkseier  Henrik Mathiesen (f. 1850) og Anne Kristine Jensen (f. 1858). Han var svigerfar til politiker og kvinnesaksforkjemper Eva Kolstad (1918–1999).

Liv og virke

 
Peder Kolstads regjering, utnevnt 12. mai 1931. Kolstad i midten foran.
Foto: Nasjonalbiblioteket.

Peder Kolstad tok eksamen i 1899 ved Kalnes landbruksskole i Tune. I 1902 tok han eksamen ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, og ble deretter landbrukslærer. 

I 1902 ble Kolstad landbrukslærer på Bjørnetrø i Nedenes og i 1904 lærer ved  Holtsmarks landbruksskole i Asker. I 1905 returnerte han til Kalnes landbruksskole, der han var bestyrer til 1912. 

Kolstad hadde flere lokale verv i Tune i denne perioden, han var blant annet medlem av Tune herredsstyre og formannskap og formann i Tune Landbruksforening. Utover på 1910-tallet fikk han også  sentrale verv i Norsk Landmandsforbund. Han var en av pådriverne bak vedtaket i 1920 om å gjøre forbundet til et politisk parti, og var også aktiv i debatten om organiseringen i 1922, da Landmandsforbundet ble delt i to; Bondepartiet og Norges Bondelag. Kolstad var på 1920-tallet leder av Bondepartiet i Østfold og i en årrekke medlem av partiets landsstyre.

Kolstad ble valgt inn på Stortinget for Bondepartiet i 1921. Han satt som representant for Østfold fram til han ble statsminister i 1931. Han var hele tiden medlem av finanskomiteen, hvor han ble formann i 1928, og i 1931 ble han odelstingspresident.

Da Kolstad ble statsminister i mai 1931 var ikke valget opplagt, for Jens Hundseid var både partileder og parlamentarisk leder, men Kolstad hadde lang fartstid på Stortinget og nøt tillit blant øvrige representanter. I tillegg til å bli statsminister innehadde Kolstad også posten som finansminister (det var vanlig den gang at statsministeren også bestyrte et fagdepartemenet). 

Peder Kolstads regjering hadde et svakt parlamentarisk grunnlag, flere av statsrådene hadde lite politisk erfaring og man måtte manøvrere politikken i økonomisk vanskelige tider.  Regjeringen er i ettertid kanskje særlig kjent fordi Vidkun Quisling var forsvarsminister, for Menstadslaget, en  lokal konflikt mellom streikende arbeidere og streikebrytere på Norsk Hydro sitt havneanlegg, Menstad-kaia, ved Skien, og for Grønlandssaken, den private norske okkupasjonen av Øst-Grønland. 

Kolstad ble lagt inn på Lovisenberg sykehus 15. januar 1932 for bukhinnebetennelse og 5. mars døde han av blodpropp.  Han var da den andre statsministeren som døde i embetet (den første var Otto Bahr Halvorsen). Kolstad ble etterfulgt som statsminister av Jens Hundseid.

Ettermæle

Etter Kolstads bortgang holdt kirke- og undervisningsminister og fungerende statsminister Nils Trædal en minnetale i NRK radio på kvelden 5. mars 1932. Talen ble referert i flere aviser, blant annet i Nationens utgave 7. mars 1932 (utdrag):

Riksstyret har misst sin chef –  Norge har vorte ein trufast son fatigare – og ein heim meir er utan husbond. ... Han aatte det beste som sermerker den norske bonden – klok og var – traust og trygg – men ogso med evne til aa ta avgjerd naar det skulde til. Hans konservative lynne var sameint med den vidsynte og sunde dømmekraft som skaper det romslege vidtfemnande. ... Noko barskt i hans ytre dekte over den indre varme som stundom lyste fram i ein god smil. ... Den ære fekk statsminister Kolstad – den som ikkje er ringe: han fekk døy paa sin post.

Peder Kolstad er gravlagt på Tune kirkegård i dagens Sarpsborg kommune. Som sittende statsminister ble han gravlagt på Statens bekostning. På gravminnet, en høy bauta, er tittelen statsminister benyttet.

Kilder