Arne Næss (1912–2009)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Dagsavisen 14. januar 2009; utsnitt av omtale av Arne Næss ved hans bortgang.

Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Aker, død 12. januar 2009 i Oslo) var filosof, fjellklatrer og miljøaktivist. Han ble professor i filosofi allerede 27 år gammel i 1939, en stilling han hadde til 1970. Næss regnes som grunnleggeren av den såkalte dypøkologien, og hans lære blir gjerne betegnet som økosofi. Som aktiv fjellklatrer var Næss med på å innføre bolteteknikken i Norge.

Familie

Arne Næss var sønn av bankier Ragnar Eide Næss (1867–1913) og Christine Dekke (1873–1963). Han ble gift i 1938 med psykolog Else Marie Hertzberg (f. 1911), ekteskapet oppløst i 1947, deretter i 1955 med psykolog og forsker Siri Blom (f. 1927–), ekteskapet oppløst i 1979 og til sist i 1990 med filolog Kit-Fai Tsui (f. 1950). Han hadde i alt tre barn.

Næss var dattersønn av skipsbyggmester Ananias Dekke (1832-1892), bror av skipsreder Erling Dekke Næss (1901-1993) og morbror til forretningsmann og fjellklatrer Arne Næss jr. (1937-2004).

Liv og virke

Hytta Tvergastein ble reist for Arne Næss før krigen, og han benyttet den mye gjennom mange år. Den har enkel standard.
Foto: Morten Wiig Letnes (2014)

Arne Næss vokste opp i Kristiania som yngst av fire søsken. Faren døde før han fylte ett år. 

Næss tok examen artium på Ris gymnas i 1930 og ble immatrikulert ved universitetet i Oslo samme år. Han fattet tidlig interesse for filosofi, og bare tre år senere, da han var 21 år gammel, var han ferdig med sin magistergrad i filosofi, med støttefagene matematikk og astronomi. 

Etter magistergradseksamen reiste Næss til Wien, hvor han hadde et studieopphold 1934-1935. Oppholdet kom til å prege ham sterkt, blant annet møtet med den såkalte Wienerkretsen av logiske empirister.  I 1936 ble Næss dr. philos. på avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten.  Her fremsatte han en hypotese om at den kunnskap og erkjennelse som finner sted i vitenskapen, må kunne måles ut fra objektive beskrivelser av språklig og ikke-språklig atferd.  

Næss fortsatte sine studier 1938-1939 ved University of California. I 1939 ble han utnevnt til professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, kun 27 år gammel. 

Under krigen var Næss aktiv i motstandsbevegelsen gjennom etterretningsorganisasjonen XU. Han oppholdt seg i krigsårene også mye på sin hytte Tvergastein på Hallingskarvet, som han fikk reist før krigen. Næss benyttet hytta mye helt opp i høy alder. Hytta ligger 1505 meter over havet, har enkel standard, og er en av Europas høyest beliggende privathytter.

Som professor i filosofi ved Universitetet i Oslo gjorde Næss seg særlig bemerket for sitt arbeid med styrking og fornyelse av de forberedende prøvene, blant annet ved at filosofihistorien ble problemorientert, og at et nytt tema, saklighetslære, ble innført. Næss gikk av som professor i 1970, blant annet for å kunne vie seg mer til miljøengasjement og utvikling av en miljøfilosofi. Han var støttespiller for fremveksten av en såkalt “grønn politikk” i Europa, og i Norge gjorde han seg bemerket gjennom sin deltakelse i aksjonene mot utbyggingen av Mardøla i 1970 og Alta 1979-1981. I 1974 utga han Økologi, samfunn og livsstil, der han utformet sitt syn på naturens egenverdi, og menneskets forhold til naturen, det han kalte økosofi eller dypøkologi.

Næss gjorde seg også bemerket som fjellklatrer. Han innførte bolteteknikken i Norge etter krigen, og i 1950 og 1964 ledet han ekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan (7705 meter over havet). 

Arne Næss var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963. Han var æresmedlem av Norsk Klatreklubb og Den Norske Turistforening, og ble i 1994 tildelt Mahatma Gandhis ærespris for ikke-voldelig fred. I 2002 fikk han Nordisk Råds natur- og miljøpris, og i 2005 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden

Ettermæle

Arne Næss er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin artikkel om Arne Næss i Norsk biografisk leksikon, gir Inga Bolstad denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Han var en praktiserende filosof, i betydningen en villig samtalepartner for alle deler av befolkningen; nysgjerrig, fordomsfri og utfordrende møtte og veiledet han mildt paternalistisk alle som søkte ham. Ingen oppgave var for stor – og ingen for liten. Han ble gjennom sitt virke et unikt ideal for mange unge, både på grunn av den måten han utfordret all skråsikkerhet og alle etablerte sannheter på, og på grunn av sitt engasjement for alle levende veseners egenverdi og deres rett til utfoldelse.

I en  nekrolog over Næss i Aftenposten 15. januar 2009, signert Lars Haltbrekken og Gunnar Album (Norges Naturvernforbund) og Ingeborg Gjærum (Natur og Ungdom), ble han beskrevet slik (utdrag):

Arne Næss er død. Gjennom hele sitt liv sto han ved norsk miljøbevegelses side. Og hans tanker og hans inspirasjon vil fortsatt være der. Økofilosofien er av de mer kjente arbeidene til Arne Næss. Dette arbeidet gjorde ham kjent over hele verden og har vært et viktig grunnlag for norsk miljøbevegelse siden slutten av 1960-tallet. Økofilosofien snudde opp ned på datidens rådende tankegang om naturen og la grunnlaget for dagens forståelse av økologi og økosystemer, at naturen har en verdi uavhengig av mennesket.

Arne Næss er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo. Han ble begravet på Statens bekostning, med deltakelse fra blant andre kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg. Gravminnet hans har påskriften Man & nature not apart. Neither are we. 

I Georg Morgenstiernes hus ved Universitetet i Oslo, Blindern campus, finner vi Arne Næss' auditorium.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Næss_(1912–2009)&oldid=2525555»