Charlotte Grosch

Sofie Charlotte Grosch (1808-1859) var datter av Christian Henrich Leuenbach og Ane Christine Lillienschiold. Vi kjenner hennes arbeide for Kong Oscars Minde og Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer fra en artikkel i Morgenbladet fra 1896: «Kong Oscars Minde ved L.S. efter opfordring».

L.S. alias Marie Louise Scheel (1817-1900) - gift med Heinrich Sigvard Scheel, oberstløytnant og kommandant på Oscarsborg festning- var datter av statsråd J.H. Vogt, som var medoppretter av Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer. Hun var en dannet dame av borgerskapet, så hun skrev anonymt og unnskyldte seg med at dette var etter oppfordring. Hun skrev også, at hun på det tidspunktet selv var medlem av selskapets direksjon.

Ifølge «Bekjentgjørelser» i Morgenbladet kom frøken Leuenbach til Christiania med dampfartøyet Gyller fra København mai 1849.  Hun kom for å besøke familien til apoteker Maschmann, hvis hustru hun var i slekt med gjennom den dansk-norske adelsslekt Lillienschiold. I november 1849 giftet hun seg med stadskonduktør Christian Heinrich Grosch (1801-1865).

Ektefellene var begge involvert i det veldedige prosjektet som hadde som formål å skaffe eldre ugifte damer et selvstendig liv og omsorg. Ifølge L.S. var det Charlotte Grosch som uttenkte planen til et bygg og samlede en arbeidsgruppe omkring seg, først Elisabeth Margrethe Finne og søstrene Augusta Sverdrup og Emilie Nicolaysen (født Aas). Senere kom flere til - i alt 12 damer, og dessuten noen herrer til å ta seg av finansene. Disse opprettet Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer i 1854. Stadskonduktøren leverte tegningene til bygget som skulle få navnet Kong Oscars Minde og tilså selv oppførelsen.

L.S. skriver        Fru Grosch havde selv opholdt sig i et Kloster i Jylland, saa hun vidste af egen Erfaring, hvor velsignelsesrigt og trygt et saadant Hjem er for en gammel enlig Dame.

L.S og fru Grosch familiebakgrunn leder her tanken hen på de adelige jomfruklostre. Men et slikt opphold er ikke verifisert. Rigsarkivet i Viborg har gravet frem folketellingene fra 1834, 1840 og 1845. De viser, at Charlotte Leuenbach etter farens død i 1826 har bodd sammen med sin mor, en pleiedatter Jensine Styrup og en tjenestepike – først i Horsens, deretter i Graven 215 i Århus. Moderen dør i 1842, så da frøken Styrup gifter seg i 1847 blir frøken Charlotte alene i et fattigstrøk i Århus.

Rigsarkivet opplyser at det lå 2 stiftelser i gaten, hvor hun bodde. Den Buxlundske Stiftelse, der det bodde en flokk enker under forhold, som inkluderte fattighjelp med tap av rettigheter, trangboddhet nød og alkohol og annet, og skreddermester Villadsens legatbolig for enker av håndverkerstanden.  Tiden så en stigning i velgjørenhetsselskaper. De var oftest rettet mot borger og embedsmannsstandens ugifte døtre, til eksempel Selskabet som understøtter ugifte Fruentimmer, hvis kaar ikke svare til deres opdragelse. Hun har erfart eldre, enslige kvinners problemer, også på egen kropp, og de veldedige foretakene til avhjelping av dem som standsrelaterte.

Samme året som Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer ble opprettet, 1854, utga en annen dannet dame et anonymt skrift om kvinner, Camilla Collett, Amtmannens døtre. Enkemannen i romanen, den aldrende prost Rein avstår først fra at fri til den purunge Sofie, som har bedåret ham, fordi han ser at hendes rørende ynde bør tilhøre en yngre mann. Han ønsker uselvisk Sofie lykke videre i livet. Men som den vismannen han er, vet han hva hennes problem vil bli, om livsprosjektet hennes ikke lykkes. Han tilbyr henne et hjem, om dette skulle skje.

Den 29.03.1854 kunngjorde Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer opprettelsen av stiftelsen i dagspressen ved å offentliggjøre sine vedtekter sammen med en appell til byens borgere om å involvere seg.

Hvem var kvinnene som var ment å nyte godt av dette veldedige prosjektet? Appellen nevner spesielt den dannede familieforsørger, som har gitt døtrene sine en standsmessig oppdragelse. Det måtte i særlig grad ligge ham på hjertet å sikre dem en selvstendig og sorgfri tilværelse og unngå de kår, som så ofte blev de ugifte døtres lodd når foreldrene falt fra - forlatthet, savn og mangel. Ifølge appellen skulle denne skjebnen være i forøket grad tung å bære, jo lykkeligere de tidligere livsforhold hadde vært. Målgruppen var eldre ugifte damer. Appellen antok også at selve eksistensen av en stiftelse i kommunen ville få velmenende borgere til å bidra til finansieringen av prosjektet. Her tog de ikke feil.

Charlotte Grosch levde ikke lenge nok til å se sine planer realisert. Både hun og kongen, hvis navn huset skulle bære var avgått ved døden, da enkedronning Josephine nedla grunnsteinen den 4. juli, 1861.

Tildeling av stiftelsens boliger er ikke lenger relatert til stand. Kanskje har det glidd ut i takt med at tiden og samfunnets utvikling har gjort det stadig mere problematisk å anvende begreper som «stand», «dannelse» og «damer». Men Kong Oscars Minde ranker seg stadig under kongens navn. En gjesteleilighet, som ble opprettet for noen år siden, fikk navnet «Kongeleiligheten», og da stiftelsen senere ønsket en logo på sitt brevpapir, ble det en vignett med en krone – uvisst av hvilken grunn en prinsekrone.

Sofie Charlotte Grosch er gravlagt med sin mann på Vår Frelsers gravlund. Et portrett av ekteparet henger i Kong Oscars Minde.

Louise Scheel er gravlagt på Gamle Aker kirkegård. Hennes portrett henger i Kong Oscars Minde.

Kilder

• Christiania-Posten, 23.05.1849. «Passasjerer ankommet til Christiania med dampfartøyet Gyller».
• Christiania-Posten, 29.03.1854. ”Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer”.
• Collett, Camilla. Amtmannens døtre. Gyldendal, 2006.
• Morgenbladet, morgennummer, 25.11.1896. «Kong Oscars Minde ved LS efter Opfordring».
• Rigsarkivet.Viborg.