Bil
.jpg)
Bil er en motorvogn som kjører på minst tre, oftest fire, hjul og er beregnet til å kjøres på vei, ikke på skinner, og frakte passasjerer eller gods. Ordet «bil» kommer fra automobil, fra gresk auto- «selv» og latin mobil «bevegelig», og er et fellesord i de tre skandinaviske språkene. Bil ble foreslått som avløserord for automobil i en konkurranse i avisen Politiken i 1902.[1]
Bilen i Norge
Bilen ble introdusert i Norge ved omkring 1900. Dette året kom nederlandske Petrus Scheltema Beduin til Norge med bil og kjørte fra Kristiania over Ringerike og opp Begnadalen, over Valdres og ned til Lærdal. Motoren var for svak til å trekke opp bilen i enkelte bakker og han fikk hjelp av bønder med hest.[2] Ifølge Morgenbladet var veidirektør Hans Hagerup Krag den første innehaver av en bil i Norge og kjørte den første langturen opp Gudbrandsdalen og ned til Åndalsnes. I april 1915 var det 1100 biler i hele landet, av disse var 360 registrert i Kristiania og ingen i Troms og Finnmark.[3]
I 1895 konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som ikke bare var Norges første bil, men den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Av sitatet nedenfor fremgår at kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin. Turen må ha foregått på det som i dag heter Gamle Strømsvei, for Strømsveien slik den ligger i dag, ble bygd i årene etter 1910.
Hans Torgersen Vestby var født i 1862 – ett år før Henry Ford – på gården Vestby Øvre i Strømmen. Han overtok etter hvert gården, men var betydelig mer interessert i teknikk enn i jordbruk. Men en viss interesse for jordbruk hadde han så lenge dette kunne kombineres med teknikk. Han konstruerte flere traktorer og systemer for pløying med maskinkraft i form av stasjonær motor eller dampmaskin og wiretrekk.
Den 24. oktober 1895 sto følgende å lese i Aftenposten:
«Landeveislokomotiv Forleden Dag saaes en Mand komme kjørende med en underlig udseende Vogn. Paa Forespørgsel, hvad det var, sagde han at det var et Landeveislokomotiv. Det blev nu kjørt ind til Kristiania for at forsynes med ny Petroleumsmotor – den, han nu havde, var ikke god. Paa Lokomotivet var der bygget en Kupé med Plads til 4 Passagerer. Foran havde Vognføreren sin Plads. Manden var arbeider ved Strømmens Mek. Verksted, og han fortalte, at han selv paa sin Fristunder havde arbeidet alt, som hørte til Maskinen. Han satte stor Tillit til sitt Arbeide og mente at man ogsaa kunde bruge Maskinen som almindelig Lokomobil. Den havde en Landeveisfart af 2 Mil i Timen.»
I 1920 var om lag hvert tredje motorkjøretøy en motorsykkel, i 1930 var 5800 av totalt 52 000 motorkjøretøy motorsykkel.[4]
| År | Biler i alt | av dette lastebiler |
|---|---|---|
| 1920 | 9100 | 2400 |
| 1925 | 25222 | 7600 |
| 1930 | 45478 | 17878 |
| 1935 | 62992 | 24859 |
| 1940 | 87767 | 32956 |
| 1945 | 82984 | 35152 |
Tidlig på 1900-tallet var det flere bedrifter som forsøkte seg på produksjon av person- eller lastebiler. Strømmens Værksted bygget busser på 1930-tallet. I Telemark ble det bygget noen få eksemplarer av «Troll» før bedriften ble innstilt.
Kjøp av bil var rasjonert etter andre verdenskrig helt fram til 1960.
Produksjon av elbilen Think kom i gang på 1990-tallet.[5]
Treskeverk med stasjonærmotor på Vestby Nedre, Strømmen, 1910.
Stasjonærmotor i drift på Vestby Nedre 1910.
Stasjonærmotor plassert i gårdssag på Vestby Nedre 1910.
Stasjonærmotor i gårdssag. Vestby 1910.
Referanser
- ↑ Kari Haave: Det gode avløysarordet – «et etords digt», Språkrådet 2004, besøkt 22. august 2017
- ↑ «Norges første bilturist», Aftenposten, 13. desember 2015, side 13
- ↑ Morgenbladet, april 1915 (gjengitt i Morgenbladet 24. april 2015).
- ↑ 4,0 4,1 SSB: Statistiske oversikter 1948. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Bil - historie på Store norske leksikon