 «Stjernebilene» kaltes bilene til Ejnar S. Nielsen. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i Samasjøen. kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og 20. juli 1933 ble Harstad og Omegn Drosjeforening stiftet med Einar Reppen som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur. Les mer …
 Drosjedriften i Kristiania kom i gang i de første tiåret på 1900-tallet. Dette skal være den aller første. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960) er en artikkel som gir innblikk i bilens plass i det politiske bildet.
Frem til 1920-årene var det neppe noen som så på bilen som trussel mot de eksisterende transportformene. Derimot var det flere som så bilen som et godt fremtidsrettet tiltak for mobilitet og effektivitet i samfunnet. Utover på 1920-tallet ble vognmenn som med sin lastebil tilbød tjenester i markedet i konkurranse med hverandre og de kollektive transportmidlene, først og fremst jernbane, opplevd som en stigende trussel. Staten som hadde eierinteresser i jernbanen, intervenerte til fordel for de kollektive transportmidlene, men hadde lite hell i sine reguleringstiltak frem til utbruddet av andre verdenskrig i 1939.
Under verdenskrigen regulerte og rasjonerte okkupasjonsmakten all transport og drivstoff til fordel for sine egne formål. Personbilen ble satt på lager i påvente av fred. Transportmidler som for eksempel godsbil ble utstyrt med generator drevet med karbid, knott og småved. Dette løste drivstoffproblemet, men generatoren hadde dårligere virkningsgrad enn bensin og diesel. Da verdenskrigen sluttet i 1945, var både transportmidler og veinett nedslitt. Les mer …
 Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde. Foto: Ukjent fotograf. Statens Bilsakkyndige i Harstad - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar 1926.
Den første bilen kom til Norge i 1896 – en Benz som ble brukt til å frakte turister i Gudbrandsdalen. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, Nicolai Saxegaard. I 1926 kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912. Les mer …
 Forretningsgården i 1976 Foto: Ukjent ble stiftet 1926 og butikken åpna 28. oktober samme år. Vi vet at det hadde vært etablert forbrukersamvirker før på Ytterøy; det første som kom allerede i 1870 ble kalt Ytterøens Spareforening - og det neste ble Ytterøens Forbrugsforening, som ble etablert i 1875. Men ingen av disse forsøka varte så mange år. Det NKL-tilknyttede laget vi skriver om fikk imidlertid gode kår, fulgte med i tida, og eksisterte til langt ut på 1990-tallet. Men måtte til slutt bite i graset - for utviklinga - eller dårlig oppslutning blant medlemmene kanskje? Les mer …
 Norges første bil så dagens lys på Vestby i Strømmen. Konstruktøren var Hans Torgersen. Her har tegneren Trygve Krogsæter gjenskapt kjøreturen fra Strømmen til Kristiania slik den var omtalt i Aftenposten 24. oktober 1895. I 1895 konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som ikke bare var Norges første bil, men den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Av sitatet nedenfor fremgår at kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin. Turen må ha foregått på det som i dag heter Gamle Strømsvei, for Strømsveien slik den ligger i dag, ble bygd i årene etter 1910.
Hans Torgersen Vestby var født i 1862 – ett år før Henry Ford – på gården Vestby Øvre i Strømmen. Han overtok etter hvert gården, men var betydelig mer interessert i teknikk enn i jordbruk. Men en viss interesse for jordbruk hadde han så lenge dette kunne kombineres med teknikk. Han konstruerte flere traktorer og systemer for pløying med maskinkraft i form av stasjonær motor eller dampmaskin og wiretrekk. Les mer … | 
