Forside:Bilisme

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Bilisme
Bilhistorie er en historiefaglig disiplin som befatter seg med biler. Bilhistorie tangerer flere fag, noe som gjør at det finnes få bilhistorikere som behersker alle sider av disiplinen.   Les mer ...
 
Smakebiter
«Stjernebilene» kaltes bilene til Ejnar S. Nielsen. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i Samasjøen.
Drosjetrafikken i Harstad kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og 20. juli 1933 ble Harstad og Omegn Drosjeforening stiftet med Einar Reppen som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur.   Les mer …

Spark med handbremse i Aure kommune.
Foto: Olve Utne, 2011
NEG 144 Sparkstøttinger er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1986 med tittel Sparkstøttinger. Utsendar var Göran Rosander.   Les mer …

Detalj av oksegrei (tilpassa hestegrei) frå Nordmøre med eksempel på beinskurd. Detta greiet vart bruka på ein okse som drog ei tohjula vogn på Tustna kring slutten av 1940-åra. Beinskurd på høvret er typisk for grei frå Midt-Noreg og Nord-Noreg.
Foto: Olve Utne
(2009)
NEG 30 Køyre-uksar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Køyre-uksar. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

En Maxwell tilhørende Rudolf Hellstrøm ved Norsk Elektrisk Stålstøperi i Hokksund, med kjennemerke F 1181. Bokstaven F forteller at den var registert i Buskerud. Bildet er tatt mellom 1918 og 1923.
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv
Buss med kjennetegn X-27, en serie som hørte til i Troms.
Foto: Anders Beer Wilse
(1929)
Ford Mainline 1954 i Harstad med teksten DROSJE på bilskiltet.

Kjennemerke for motorkjøretøy ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende Schous bryggeri i Kristiania. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.

Fram til 1913 var det amtene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det amtmannen som hadde ansvaret. Kristians amt var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom kongelig resolusjon av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var Kristiania først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte Trondheim 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: Frankrike, Luxembourg, Nederland og Belgia.   Les mer …

Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.
Foto: Ukjent fotograf.

Statens Bilsakkyndige i Harstad - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar 1926.

Den første bilen kom til Norge i 1896 – en Benz som ble brukt til å frakte turister i Gudbrandsdalen. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, Nicolai Saxegaard. I 1926 kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.   Les mer …

Bøyesen Maskinforretning.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden.

Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Bilisme
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Bilisme


Flere endringer ...