Forside:Postvesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Postvesen
Dette er inngangssida til wikiens artikler om postvesen.
 
Smakebiter
«Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827.
Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket
DS «Constitutionen» var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen.   Les mer …

Peter Christian Aronsen-Lunde.
Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet. Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.   Les mer …

Gunda Robarth. Lillestrøms første postmester.
Foto: Akershusbasen.
Lillestrøms første poståpneri ble opprettet 25. september 1855 på jernbanestasjonen som lå ved Lille Strøm gård i Rælingen. Poståpneriet ble nedlagt allerede i 1856, men ble gjenopprettet på Lillestrøm stasjon 1. oktober i 1870 med stasjonsmesteren som fungerende poståpner. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Siden 1890 har postkontoret og postterminalen flyttet henholdsvis fem og fire ganger, og 1. november 2014 ble postkontoret lagt ned. Posttjenestene blir da overtatt av COOP OBS.   Les mer …

Postruten Christiania-Trondhjem sammenfaller i store trekk med pilegrimsruten.
Postgangen Christiania-Trondhjem var kanskje den viktigste å få på plass etter hvert som behovet for postformidling økte. Både kongemakt og kirkens administrasjon vokste, og behovet for sikker forsendelse av skriftlige dokumenter og meldinger ble stadig tydeligere. En kopibok fra bispesetetet i Bergen har en oversikt over brev sendt i årene mellom 1337 og 1342 som viser at det foregikk en omfangsrik korrespondanse mellom ledende menn i landet som krevet ombæring av brevbud. Betalingen for slike tjenester varierte mye avhengig av omstendighetene og hvem som utførte tjenesten. Lensregnskaper for Akershus 1557-58 viser eksempler på at brevbud kunne bli betalt 1 daler for en reise til Trondhjem, 3 daler for reise ril Bergen og 4 daler til Danmark. For brev av stor diplomatisk betydning kunne godtgjøringens størrelse komme opp i 60 daler. Katolske kirkeledere tungt representert i riksrådet innså at Norge burde organisere en posttjeneste til å erstatte bruk av budstikker, kurerer og leilighetsskyss av brev. De kom med et konkret forslag om å opprette en postrute mellom Christiania og Trondhjem i 1525.   Les mer …

Ole E. Krokmogen på 80-årsdagen (Niri Vangestad).
Ole E. Krokmogen (fødd 31. juli 1871 i Flesberg i Numedal, død 1962) blei kalla Numedalsdiktaren. Han voks opp i heller små kår som den eldste av sju sysken. Ole måtte derfor tidleg lære å hjelpe seg sjøl. Om vinteren var det å vera med i skogen, og om sommaren var det gjeting. Faren, Eivind Eivindson Krokmogen, var postførar for ruta Kongsberg–Uvdal. Ole fekk såleis lett tilgang til lesestoff. Skulegongen blei det heller lite med. Dei trong han heime, og den gongen var det ikkje så farleg om ungane til fattigfolk var borte nokre dagar av og til. Alt med han sat på skulebenken tok han til å laga små vers. Da amtsskulen kom til Vangestad i 1884, vart det retteleg fart i lesinga. Lærarane der blei merksame på lesehugen til guten, og dei lånte han bøker i fleng. Han heldt fram med å laga vers.   Les mer …

Postrutetraseer gjennom Groruddalen med bilde av Bergenske Kongevei.(fotograf: ukjent)
Postgangen Christiania-Bergen inngår som en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 16471814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamveinett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden. Hvorfor Bergen ble ansett som viktig målpunkt med egen postrute og idag kan vise frem mange eksempler på kulturminner skapt gjennom samferdsel behandles i siste kapittel i denne løypebeskrivelsen for Christiania – Bergen. For postransportens vedkommende starter beskrivelsen på et tidspunkt da posttransporten på lange innenlandsruter i barmarkstiden bare kunne utføres av postførere til fots eller ridende på hest eller med båt på vann og fjordarmer. Det var mange spesielt vanskelige strekninger på Bergensruten der også værforhold og nedbør skapte store utfordringer for de som ble pålagt å utføre posttransporten.   Les mer …
 
Kategorier for Postvesen
 
Andre artikler