Forside:Telekommunikasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Telekommunikasjon
Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.
Foto: Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.

Telekommunikasjon ble etablert midt på 1800-tallet her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i 1855 mellom Christiania og Drammen, og rundt 1880 kom telefonen til Norge. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.   Les mer ...

 
Smakebiter
Augusta Lund i dagligstua på Vildmark, Svartskog.
Augusta Andrea Lund, (født 8. november 1875 på Sørvær i Loppa kommune, død 17. september 1947) var skribent og forfatter. Hun var gift med kulturpersonligheten Fredrik Macody Lund. Paret bodde i mange år på Svartskog i Nordre Follo kommune på eiendommen Vildmark i Svartskogveien 13 som seinere ble overtatt av Anders Lange. Augusta Lund skildret miljøet og personer på Svartskog i flere artikler i blant annet tidsskriftet Urd. Før hun giftet seg med Macody Lund var Augusta telefonbestyrer i Lebesby i to år.   Les mer …

Knut Knutson Fiane som nybakt student.
(1914)
Knut Knutson Fiane (født 13. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944) var jurist og NS-politiker. I 1941 ble han trafikksjef i Televerket i Oslo. Han var også medlem av Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, som gikk gjennom Norges forhold før 9. april 1940. I sin ungdom var Fiane styremedlem i Noregs Mållag og formann i Bondeungdomslaget. Etter hvert vendte han seg mot nasjonalsosialismen, og han ble særlig interessert i Alfred Rosenbergs pangermanske tanker. Fiane var en av få i Norge som aktivt fremmet Rosenbergs tanker. Den illegale presse identifiserte ham som en farlig angiver, og den 21. september 1944 ble han likvidert av to mann fra Milorg utenfor Majorstuveien 18. Man kunne ikke i ettertid dokumentere at han hadde vært angiver. Fra NS’ side ble drapet forklart med at Milorg ville ha tak i dokumentmappen hans, som skal ha inneholdt kompromitterende materiale om kongefamilien.   Les mer …

Ved Krukkistua.
Foto: Tormod Steen
Telegrafruta i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal. Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.   Les mer …

Johannes Berven spelar på fjølfela si.
Foto: Olve Utne (1995)
Johannes Berven (18991996), mest kjent som Jóanes Trø’n eller Bærven lokalt, var ein småbrukar, telefonist, postopnar, smed og spelemann frå Trøa under InnersetraTustna i noverande Aure kommuneNordmøre. Johannes Hilmar Gjermundson Berven vart fødd som den yngste av fem sysken den 18. mars 1899. Johannes tok over Trøa i 1924. Han dreiv jorda, fiska og arbeidde i smia, og i tillegg tok han over telefonstasjonen etter far sin. I 1945 tok han over postkontoret i bygda òg, og han dreiv det til det vart nedlagt i 1971. Da Johannes var kring tolvårsalderen, altså kring 1911, bygde han seg si eiga fjølfele.   Les mer …

En av de vedtatt 100 bevarte telefonkioskene av typen «Riks», ved krysset Turistvegen/Bruvegen i Tromsø kommune, nær Ishavskatedralen.
Foto: Knut Kjørkleiv
(2017)
Telefonkiosker ble først satt opp i Christiania i 1880-åra, som et tilbud til det store flertallet som ikke hadde mulighet til å få lagt inn egen telefon. De spredde seg etter hvert også til andre byer. De første kioskene ble gjerne omtalt som «talestationer», og i 1893 var det ifølge telefonkatalogen 56 slike. Talestasjonene var offentlige telefoner plassert på jernbanestasjoner, offentlige bygninger og serveringssteder. De var plassert åpent, ikke i egne avlukker, og dette førte til klager på bråk fra andre kunder. Dermed så man at det ville være hensiktsmessig med de egentlige telefonkiosker, avlukker som ga mer privatliv for den som ringte og mindre støy for andre.   Les mer …

Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterstua som det historiske telegrammet ble sendt fra. Originalskissen er opptegnet 1854.
Det første telegrammet i Norge ble den 19. desember 1853 sendt fra Norges første bomvokterstue som nettopp var oppført, rett nedenfor Nordre Stalsberg. Det ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der Oslo Sentralstasjon ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania. »   Les mer …
 
Kategorier for Telekommunikasjon
 
Andre artikler