 Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen. Foto: Kristian Hosar Pollfoss hotell og gjestehus ligg i Skjåk kommune, i Billingsdalen ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til Stryn (Nordfjord) og Geiranger (Sunnmøre). Før hotellet kom, var det skysstasjon der i nokre år.
Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, Grotli-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss. Les mer …
 Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
 Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den ble vedtatt bygget i 1897 og åpnet 18. oktober 1901 av arbeidsminister Jørgen Løvland og ble nedlagt 1. juni 1938.
Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen mellom Tønsberg og Eidsfoss rundt to og en halv time.
Sidespor
Jernbanen til Eidsfoss var også viktig for Eidsfoss jernverk, som produserte støpejernsformer. Det gikk et 600 meter langt sidespor fra verket Eidfoss stasjon.
Dette løste transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet, som tidligere hadde dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter.
Forbindelser
Banen hadde en felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.
Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points (pens/sporveksel) utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.
Tønsberg stasjon
 Tønsberg stasjon (til venstre) i landlige omgivelser sett mot byen sørover. Sporet fortsetter ut av bildet mot venstre til Stenarmen i Træleborg hvor det var lokstall/pusserstall og dreieskive. (1913/1914) Banen hadde utgangpunkt i en egen stasjon i Tønsberg som lå der hvor dagens Tønsberg stasjon ligger, mens NSBs Vestfoldbanen hadde fra åpningen i 1881 sin stasjon på andre siden av Slottsfjellet, helt vest i byen ved havna og Tollbodbrygga, rett etter Slottsfjelltunnelen i Nedre Langgate 50. Dette var en stasjon av typen «sekkestasjon» hvor alle tog skifter kjøreretning når de kjøres videre.
I 1910 vedtok Stortinget at linjen gjennom Tønsberg skulle legges i en sløyfe slik at togene ikke måtte snu. Det ble også besluttet at de to jernbanelinjene TEB og Vestfoldbanen skulle ha en felles stasjon.
NSBs stasjon i Nedre Langgate ble lagt ned i 1915 og bygningen solgt i 1921, da Vestfoldbanens linje i Tønsberg ble lagt helt om, og NSB og TEB fikk felles stasjon bygget på TEBs stasjonsområde nær Stoltenbergparken. Les mer …
MB «Litleveiren» M 20 VA. Bygd på Bjørkedalen til Årset notlag som eigde og brukte båten så lenge den varte.
Båten hadde krum stamn og stemne/stemnestykke (mellomstykke frå fremste ende av kjølen skråande opp i 2 fots lengde til bakkant av framstamnen på ein 30-foting).
 MB Litleveiren set Landnota  MB Litleveiren M 20 VA slepar
Denne konstruksjonen, at stamnen starta langt bak under båten, var vanleg på gavlbåtar bygde til bruk med landnot. At kjølen vart kort gjorde båten rask å svinge/styre (når du jakta på fisk fylgde du ofte fjøra med lite klaring). Når du skulle drage fram nota var det viktig å kome godt fram i fjøra med båten slik at det vart lite klaring under nota for å berge fisk. Brukarane sa det ofte på denne måten: "Båten var god i fjøra". Ved bygging hadde den runde kjølforma den fordelen at det var lett å "få båten utyve", å gi den ein "rund bunkje" (rund i botnen med god berevne). Ulempa var at båten flaut så høgt i sjøen at den ikkje fekk "vatn på tvora (propellen)" når nota var i sjøen (lite last bak). Båtane var derfor ofte uberegnelege ved manøvrering utan last, propellen drog luft ved oppbakking og gikk i fjøra eller kaia med for stor fart. Var det fleire ombord samtidig såg ein ofte at ledige folk gjekk så langt bak på båten dei kunne når tida for oppbakking nerma seg for "å få vatn på tvora". Les mer …
 Fra forbundets landsstevne i Trondheim i 1997. Foto: Olve Utne er en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger som er interessert i kystliv, kystkultur; gamle fartøyer og alt som har med kysten å gjøre. Politisk arbeider Forbundet KYSTEN direkte mot myndighetene for å øke bevilgningene til kystkultur og fartøyvern, sette kystkulturen på den politiske dagsorden, og få økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet driver også med informasjonsvirksomhet og rådgivning. Fem ganger i året utgir de Tidsskriftet KYSTEN.
Forbundet KYSTEN ble stiftet i 1979 og hadde i 2014 125 lokallag og samler over 10 000 medlemmer. Sekretariatet har kontorer i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Forbundet er medlem av Norges kulturvernforbund, Frivillighet Norge, Studieforbundet Kultur og tradisjon, Norsk Friluftsliv (tidlige Friluftslivets Fellesorganisasjon). Les mer … | 
