Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
 Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek. : Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania– Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.
De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte. Les mer …
 A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal Foto: Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen Bygdøykanalen var en prosjektert kanal mellom Frognerkilen og Bestumkilen ved Kristiania. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.
Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.
Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Frognerkilens Fabrik fra 1874 og Norsk Elektrisk Aktiebolag, dannet i 1894, disse gikk i 1905/1908 sammen til Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden. Les mer …
 Myrdal stasjon, sporet mot Flåm. Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren.
Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.
Les mer …
 Arild Widerøe førte flyet som styrtet. Foto: Ukjent(ca. 1935). 1. august 1937 fant det sted en flyulykke over Bunnefjorden like sør for Oslo sentrum, der fem personer omkom. En av dem var Arild Widerøe, en av grunnleggerne av Widerøes Flyveselskap, en annen var ingeniøren og polarfareren Christopher Braathen.
Hendelsen
Widerøes Flyveselskap hadde fra 1933 på sommerstid drevet både rundflygninger over Oslo-området og lengre ruteflygninger med Ingierstrand bad som utgangspunkt. Ingierstrand ligger sør for Oslo, ved Bunnefjorden i Oppegård kommune, og var et mye brukt utfartsområde for badegjester fra hovedstadsområdet.
Den 1. august 1937 førte flyger Arild Widerøe et Stinson Reliant-fly en runde over Oslo med fire passasjerer, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. Les mer …
 Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet). Foto: Hans Gustav Hansen Aanrud. skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep. Les mer … | 
