 Byklestigen i 1974, før restaureringa. Foto: Reidar Tveito Byklestigen er ein del av den gamle vegen mellom Valle og Bykle i Setesdal. Det er eit farleg parti av vegen, som no er erstatta av riksveg 9 som går i tunnel her.
Ein veit ikkje når vegen fyrst vart opparbeida, men han byrja som ein bratt stig og er nemnt i 1780. Det vart sett opp rekkverk på begge sider av kleiva. Ein kunne ikkje ri opp stigen, og ein kunne heller ikkje ha kløv på hesten om ein var åleine. På vinteren var det særs farleg å nytte vegen, for vatn frå fjellet fraus til is. Fram til omkring 1770 var det få som torde å ta seg fram med hest her.
I 1997 vart stigen vald til Bykle kommune sitt kulturminne i kulturminneåret. Les mer …
 Hans M. Gystad. Portrett i Folkets hus på Jessheim. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 6. mars 1889 i Ullensaker, død 16. mai 1959) var jernbanemann og lokalpolitiker i Ullensaker kommune på Romerike. Gystad, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører i to perioder (1938-40 og 1945-47). Hans M. Gystads veg på Jessheim er oppkalt etter han. Han ble gift med Thora Elstad (1885-1967), og paret hadde i 1910 datteren Ingeborg. Den yngre sønnen Thor (1919-2007) ble i likhet med faren både jernbanemann og Ap-politiker. Thor Gystad var stortingsrepresentant 1969-1981, etter først å ha vært både ordfører og fylkesordfører. Les mer …
 M/K «Liljen». Foto: Hortenstangen kystlag M/K «Liljen» ble bygget på Bjørkedalen på Sunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».
Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.
Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord». Les mer …
 En nytjøra nordfjordbåt Foto: Håvard Haraldson Hatløy eller nordfjordsbåten er en båttype fra Nordfjord i Sogn og Fjordane. Den går dypere enn sunnfjordbåten, og får dermed bedre kryssegenskaper. Den er også tyngre enn sunnfjordbåten, og ble mye brukt til havfiske. Da fisket flyttet seg lenger og lenger ut på havet ble båtens egenskaper verdsatt også sørover til Sunnfjord og Sogn. Den fortrengte da der etterhvert sunnfjordsbåten, ihvertfall til havfiske. Nordfjordsbåten ble bygget hovedsakelig i Gloppen, hvor skogen var god. Båter ble også bygget i Indre Nordfjord, da gjerne av omreisende båtbyggere vinterstid. Som sognebåten og sunnfjordingen har nordfjordsbåten esinga ved første su fra ripa og bruker keiper som vanlig er på Vestlandet. Båten bruker både likesida og asymmetrisk råseil. Les mer …
 Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum. Foto: Mahlum (2008) Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.
Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner. Les mer …
 Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908) trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer … | 
