 Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien. Foto: Chris Nyborg (2013) er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.
På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert. Les mer …
 A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal Foto: Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen Bygdøykanalen var en prosjektert kanal mellom Frognerkilen og Bestumkilen ved Kristiania. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.
Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.
Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Frognerkilens Fabrik fra 1874 og Norsk Elektrisk Aktiebolag, dannet i 1894, disse gikk i 1905/1908 sammen til Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden. Les mer …
 Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgenutgave 17. juni 1936: Omtale av Havørnulykken. Havørnulykken 16. juni 1936 var den første flyulykken innen sivil ruteflygning i Norge. Ulykken inntraff ved fjellet Lihesten i Hyllestad kommune, på nordsiden av munningen på Sognefjorden.
Ulykken har navn etter navnet på flyet, Havørn, som var et sjøfly av typen Junkers Ju-52/3M fra Det norske Luftfartsselskap (DNL, en av forløperene til SAS).
Flyet fløy rett inn i fjellveggen. Alle ombord, et mannskap på fire og tre passasjerer, mistet livet i ulykken. Redningsarbeidet etter ulykken var vanskelig. Fire fjellklatrere fra Norsk Tindeklubb hentet ned noen av de omkomne de mest utilgjengelige områdene, og ble senere hedret med Kongens gullmedalje for edel dåd. Henning Heyerdahl Tønsberg var en av de som var med på dette utfordrende arbeidet. Det var første gang fjellklatrere ble benyttet til redningsaksjoner i fjellet. Årsaken til ulykken ble i samtiden forklart med vanskelige værforhold og/eller navigasjonsfeil. Les mer …
| .JPG)
