Forside:Jernbane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Jernbane
 

Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og StorflåtanKrogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Kalken» her ved Nystrand på vei fra Dalen Portland Cementfabrik mot Porsgrunn på banen.
Foto: VeO
(2008)
Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon. Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet BrevikStathelle.   Les mer …

Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.

Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.

Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet.   Les mer …

Kråkstad stasjon, 1922.
(1922)

Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».

Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen.   Les mer …

Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Tønsberg-Eidsfossbanen var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den åpnet 18. oktober 1901 og ble nedlagt 1. juni 1938.

Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. Den hadde den felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.

Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.

Den hadde opprinnelig utgangspunkt på egen stasjon fra Gamle Tønsberg jernbanestasjon, som ligger i Nedre Langgate 50, som hadde åpnet for trafikk i 1881. Denne ble lagt ned i 1915, da jernbanelinjen i Tønsberg ble lagt helt om, og banen fikk felles stasjon nordover til dagens Tønsberg stasjon nær Stoltenbergparken sammen med NSB.   Les mer …

Sandbanen fra Berger til Leirsund var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1949. Banen ble bygd av Johan Kjus Enger for å frakte sand til husbygging i Kristiania.
Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger


Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvold ble bygget i 1854, var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av Søndre Enger tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i Skedsmo. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.   Les mer …

Vestfossen stasjon.
Foto: Bent Ek
(2004)
Vestfossen stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, NSBs stasjonsnummer 1627. Stasjonen ble anlagt i 1872 i forbindelse med utbyggingen av Drammen-Randsfjordbanens sidespor fra Hokksund til Kongsberg (i dagligtale ofte kalt Kongsbergbanen).   Les mer …
 
Kategorier for Jernbane
 
Andre artikler