 Aars har vore både KrF-politikar og lokalhistorikar. Med boka om Oppland KrF kombinerte han desse interessene. Foto: Ingvar Skattebu (2010) (fødd 20. september 1932 i Oslo) er filolog og pensjonert skolemann. Aars vart i 1964 tilsett ved Valdres gymnas (seinare en del av Valdres vidaregåande skule) som lektor og arbeidde der til han gikk av med pensjon. Frå 1983 var han undervisningsinspektør. Han har òg vore engasjert i politisk arbeid ( KrF), speidarrørsla og lokalhistorie i Valdres-bygdene. Aars er busett på Leira i Nord-Aurdal. Han har sidan 1963 vore gift med Ingrid Ødegaard frå Aurdal. Les mer …
 Kart over banen Foto: Openstreetmap Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt. Les mer …
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralstasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
 Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006. Foto: hirotomo t Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i Kristiania. Youngstorget, Grünerløkka og Vaterland var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.
Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble Jernbanetorget også bygget. I de første årene etter at den ble åpnet, var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen. I 1921 ble Østbanebygningen forlenget mot øst. Les mer …
Bjorli jernbanerestaurant vart bygd på Bjorli stasjon på Raumabanen i 1927. Det var ein staseleg bygning med plass til 700 gjester. Målgruppa var turistar som kom med turistskip til Åndalsnes og så kom opp med toget til Bjorli for så å få noko å forfriske seg på der før dei returnerte. Det var Norsk Spisevognselskap som dreiv restauranten.
Dotter til stasjonsmeisteren på Bjorli i åra 1930-36 har fortald om desse turistane og opphaldet deira:
| «Det surret i flere tungemål og det var virkelig festlig mens det stod på, og mange av bygdas kvinner var med og hjalp til med servering o.l. Oppholdet kunne dreie seg om et par timers tid, og da tok de seg gjerne en tur oppover moen til Storhaugen hvor de plukket blomster, lyng og kjerringris.»
|
|
|
Les mer …
| 
