Forside:Jernbane

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Jernbane   Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...   Smakebiter Banens trasé. Tinnsjø til høyre med Tinnoset nederst til høyre. Vemork og Rjukanfossen i venstre bildekant. Foto: OpenStreetMap Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og normalsporet elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom Mæl ved Tinnsjø og Rjukan. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork kraftverk (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om Ofotbanen holdes utenfor.   Les mer … Iveland stasjon, front. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Iveland stasjons stasjonsbygning sto ferdig til Setesdalsbanens åpning i 1896. Stasjonen ligger tidligere Iveland kommune, nå en del av Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, rett på vestsiden av Otra, som her utgjør grensen mellom Iveland og Vennesla. På østsiden av elva ligger Iveland kraftverk. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men kjøres på sommeren som museumsjernbane. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Per 2023 blir den brukt som bolig. Iveland stasjon lå 34,50 km fra Kristiansand.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Kolbotn stasjon, august 2011. Foto: Siri Iversen Kolbotn stasjon ligger i Kolbotnveien 11 på Kolbotn i Nordre Follo kommune. Stoppested på Østfoldbanen som ble etablert i 1895. Stasjonsbygningen og godshuset ble oppført i 1912. Stasjonen fikk dobbeltspor og elektrisk drift i 1936. I stasjonsbygningen var det poståpneri 1912-1915 og 1934-1960.   Les mer … Myrdal stasjon, sporet mot Flåm. Foto: Trond Nygård (2009) Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren. Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.   Les mer … Flaen Brug lå ved Flaendemningen, som er den midterste av i alt sju kjente demninger i Sagelva på Strømmen. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og Garmann sag på østsiden av elven. Nils Claus Ihlen kjøpte Flaen sag i 1883, senere drev Strømmens Værksted sagbruket fram til 1933. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.   Les mer …		Kategorier for Jernbane Jernbane Jernbanebruer Jernbanefolk Jernbanelinjer Jernbanemateriell Jernbanestasjoner Vokterboliger   Andre artikler Oksebotn vokterbolig Prestealléen holdeplass Jessnes stasjon Ringsaker stasjon Fåberg stasjon Harpefoss stasjon Fokstua stasjon Sandvika stasjon Grua stasjon Eina stasjon Sagdalen stoppested Hakavik kraftverk Togkapellet Sporbrudd Flesaker stoppested Strømmen Sidebane – historie Solbergfossbanen Drøye viadukt Oluf Alexander Svarstad Charles Anderssen Anders Bjølgerud (1847–1921) Karl Velle Opsahl Asbjørn Normann Jakobsen Eugen Haare Olav Brattensborg (1899–1980) Otto Magnussen Haug (1868–1948) Sofie Svendsen (f. 1882) Kongsbergbanen Randsfjordbanen Jærbanen