 Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen. Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.
Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.
Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet. Les mer …
 «Aamli Station» ved åpningen. Foto: Ukjent/Kent Sørensen ble opprettet da Arendal-Åmli- Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17. desember, mens ordinær drift startet dagen etter. Banen ble forlenget videre til Tveitsund (Treungen) i 1913. Banen ble nedlagt i 1967. Les mer …
 Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den ble vedtatt bygget i 1897 og åpnet 18. oktober 1901 av arbeidsminister Jørgen Løvland og ble nedlagt 1. juni 1938.
Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen mellom Tønsberg og Eidsfoss rundt to og en halv time.
Sidespor
Jernbanen til Eidsfoss var også viktig for Eidsfoss jernverk, som produserte støpejernsformer. Det gikk et 600 meter langt sidespor fra verket Eidfoss stasjon.
Dette løste transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet, som tidligere hadde dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter.
Forbindelser
Banen hadde en felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.
Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points (pens/sporveksel) utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.
Tønsberg stasjon
 Tønsberg stasjon (til venstre) i landlige omgivelser sett mot byen sørover. Sporet fortsetter ut av bildet mot venstre til Stenarmen i Træleborg hvor det var lokstall/pusserstall og dreieskive. (1913/1914) Banen hadde utgangpunkt i en egen stasjon i Tønsberg som lå der hvor dagens Tønsberg stasjon ligger, mens NSBs Vestfoldbanen hadde fra åpningen i 1881 sin stasjon på andre siden av Slottsfjellet, helt vest i byen ved havna og Tollbodbrygga, rett etter Slottsfjelltunnelen i Nedre Langgate 50. Dette var en stasjon av typen «sekkestasjon» hvor alle tog skifter kjøreretning når de kjøres videre.
I 1910 vedtok Stortinget at linjen gjennom Tønsberg skulle legges i en sløyfe slik at togene ikke måtte snu. Det ble også besluttet at de to jernbanelinjene TEB og Vestfoldbanen skulle ha en felles stasjon.
NSBs stasjon i Nedre Langgate ble lagt ned i 1915 og bygningen solgt i 1921, da Vestfoldbanens linje i Tønsberg ble lagt helt om, og NSB og TEB fikk felles stasjon bygget på TEBs stasjonsområde nær Stoltenbergparken. Les mer …
Sandbanen fra Berger til Leirsund var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1949. Banen ble bygd av Johan Kjus Enger for å frakte sand til husbygging i Kristiania.
 Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger
Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvold ble bygget i 1854, var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av Søndre Enger tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i Skedsmo. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralstasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer … | 
