 Drøye viadukt. Maleri av Kristin Skjevik. Drøye viadukt på Rørosbanen sto ferdig i 1877, og var da Nord-Europas høyeste trebru. Den ble bygd for å kunne forsere den bratte Drøydalen og elva Drøya i Haltdalen under byggingen av Størenbanen. Da den nye linja ble koblet inn på den gamle i 1925, ble Drøye viadukt revet, så bare fundamentene og deler av brukarene står igjen.
Drøye viadukt var 130 meter lang, 40 meter høy og gikk i en sving i nordenden. Brua besto av 8 bruspenn, der det lengste målte over 30 meter og raget ca. 43 meter over dalbunnen. Spennene var utført som fagverks-konstruksjoner, med trykkdeler i tre og strekkdeler i metall og de var understøttet av 7 pæleåk som ble oppført på fundamenter av store steinblokker. En massiv og solid byggemåte. Det største fundamentet var 4 meter bredt, 4 meter høyt og 11 meter langt. Et imponerende arbeide med datidens redskaper. Les mer …
Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon.
Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik– Stathelle. Les mer …
 Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo. er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter. Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralstasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet.
Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895.
Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen».
En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002.
Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund. Les mer …
 Flåm stasjon. Foto: Roy Olsen (1989) Flåm stasjon i Flåm i Aurland kommune er endestasjonen på Flåmsbana som går fra Myrdal stasjon på Bergensbanen. Den ligger 2 meter over havet ved Aurlandsfjorden.
Flåms stasjonsbygning er forholdsvis stor, og var typisk for trestasjonene tegnet ved NSB Arkitektkontor for de store utbyggingsprosjektene i 1930-åra, som Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Funksjonalismen røpes ved de hjørneplasserte vinduene og det liggende panelet med knappe detaljer. Bygningen ble oppført i to etasjer med stasjonsmesterleilighet oppe, og tilbygg for godsrom.
Flåm fikk to store funksjonærboliger, den ene oppført som kontorbygning og brakke for anlegget. Den andre oppført ca. 1947. Det ble bygd en liten lokomotivstall i tre og svingskive. Det ble også satt opp en stall for skiftetraktor og et frittliggende godshus. Ved stasjonen ble det anlagt en jernbanepark.
Flåmsbana er 20,4 kilometer lang og åpnet for persontrafikk i 1941. Den har i alt 20 tunneler og 11 holdeplasser. Turen mellom Myrdal og Flåm har en høydeforskjell på 863 meter og tar rundt 60 minutter. Med en stigning på 55 promille er Flåmsbana den bratteste jernbanen på det offentlige nettet. Den var ferdig elektrifisert i 1944, som en av de første jernbanestrekningene i Norge. Stasjonen er alltid betjent av togekspeditør. Fra 1992 har Flåmsbanemuseet leid lokaler i stasjonsbygningen. Les mer … | 
.jpg)
