Jernbane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.
Foto: Ukjent (ca. 1920)

Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra.

Hestetrukne baner

Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og StorflåtanKrogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le.

Lokomotivjernbane

Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondheim-Støren – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I 1926 ble Hovedbanen tatt over av Norges Statsbaner, som hadde blitt grunnlagt i 1883.

Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. Rørosbanen var ferdig alt i 1877, men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. Bergensbanen var klar i 1909, Dovrebanen i 1921, Sørlandsbanen i 1944 mens Nordlandsbanen ikke nådde Bodø før i 1962. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet Gjøvik-Lillehammer, Åndalsnes-Ålesund og direktlinje Oslo-Hønefoss.

Høyhastighetsbane

Høyhastighetsbane har blitt diskutert. Dette kan være et godt alternativ til fly, og er derfor miljømessig interessant. Den eneste strekningen som er bygget ut for høyhastighet – om enn langt lavere hastigheter enn TGV i Frankrike og andre høyhastighetssystemer – er Gardermobanen som kom i 1998.

Litteratur