Blixtunnelen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Banens linjekart fra Oslo S til Ski stasjon. Tunnelen (stiplete linje) utgjør 20 kilometer av den 22 kilometer lange linjen og den stiplete linjen ned mot den gamle toglinjen er Kongshavntunnelen. Den blå linjen er den mulige, framtidige Bryndiagonalen
Foto: Bruker:BjørnN

Blixtunnelen er en jernbanetunnel på 20 kilometer på Follobanen mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon og utgjør slik det meste av banens lengde på 22 kilometer.

Åpning

Tunnelen åpnet i forbindelse med Follobanens åpning mandag 12. desember 2022. tekniske problemer som dukket umiddelbart opp, gjorde at banen og tunnelen midlertidig ble stengt igjen, og gjenåpnet 5. mars 2023, etter at blant annet kablingen ble skiftet ut og etter omfattende testing.

Navnet

Tunnelen fikk navn etter arkitekt Peter Andreas Blix som tegnet mange av stasjonene på Østfoldbanen og ledet også de arkeologiske utgravningene i Gamlebyen da Østfoldbanen (den gang Smaalensbanen) ble bygget.[1]

Tunnelen

Tunnelen er Nordens hittil lengste jernbanetunnel, og er den første lange jernbanetunnel i Norge med atskilte tunnelløp, slik at det tilsammen er bygget 40 kilometer med tunnel.

Tunnelen er bygget for å kunne ta en toppfart på 250 km/t, mens det inntil vdere bare vill bli kjørt med en toppfart på 200 km/t.

Fra 9. august 2021 har inngående tog fra Østfoldbanen kjørt gjennom den nye Kongshavntunnelen på 1,4 km og forsetter, sammen med utgående tog på Østfoldbanen, i en ny betongtunnel under Middelalderparken, rett sør for Oslo S.

Byggeteknikk

Tunnelsystemet i Ekebergåsen
Foto: Bane Nor

Tunnelen er fra Ekebergåsen og til utløpet nord for Ski stasjon, en strekning på 18, 5 kilometer boret med fire tunnelboremaskiner, mens det første strekket fra Oslo S til Ekebergåsen drevet ved sprengning «drill & blast» og «drill & split» (uten sprengning).

Over tunneltraseen bor det rundt 60 000 personer og berggrunnen består av granittisk gneis som er svært hard og mye hardere enn entreprenørene er vant med fra andre steder i Europa. Denne kombinasjonen av tett befolket og hard berggrunn skapte særlige utfordringer.

Oslo S – Ekeberg

Den trange plassen og nærheten til sensitiv infrastruktur der hvor sporene krysser under E 6 og passerer oljelagre, gjorde at den første delen av tunnelanlegget nærmest Oslo S utført ved mekanisk splitting («drill & split») uten å bruke sprengstoff.

Denne delen av anlegget strekker seg 1,2 km inn i Ekebergåsen hvor det under Jomfrubråten er anlagt en større fjellhall. I denne møtes Follobanens to spor og Østfoldbanens inngående spor.

Ekeberg – Langhus

De to adskilte tunnelløpene på 18,5 km mellom Ekebergåsen og utløpet mellom Langhus og Ski ble boret ut av fire tunnelboremaskiner. Disse var 150 meter lange, og veide 2400 tonn. Borehodet med 71 kuttere hadde diameter mellom 8,75 meter og 9,96 meter. De hadde en utgravningshastighet på mellom 45 og 140 meter i uka, avhengig av om det ble injisert for å stanse lekkasjer eller ikke.[2]

Boringen begynte i september 2016 og de to nordgående tunnelboremaskinene med de to historiske navnene Dronning Eufemia og Dronning Ellisiv hadde gjennomslag under Jomfrubråten i Oslo september 2018, mens de to sørgående tunnelboremaskinene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad som boret mot Ski hadde gjennomslag 26. februar 2019. [3]

Disse tunnelløpene ligger mellom 21 og 160 meter under bakkenivå.

Fastspor

Jernbanesporene i tunnelen er ikke lagt som ballastspor, det vil si på pukkstein, som er det mest vanlige i Norgemenmen som fast spor. Her er sporet støpt fast i tunnelens såle. Slik vil Jernbaneverket forlenge levetiden og minimere vedlikeholdet. Pukk må skiftes ut etter 40 år, mens fastspor har en holdbarhet på 60-70 år. Ved utløpene av tunnelen er det ballastspor.[4]

Med fastspor kommer sporene lenger ned i tunnelprofilen på denne måten, ved at pukken bygger i høyden.

Ved å unngå bruken av pukk under skinnene bygger de mindre i høyden inne i tunnelen, du får dermed sporet lavere ned i profilen enn med vanlige spor.[4]

Kostnad

Ved lanseringen av prosjektet i 2006, ble anleggskostnadene til tunnelen anslått av Jernbaneverket til noe over 11 milliarder kroner. Ved åpningen av tunnelen i 2022 har kostnadsrammen blitt 36,8 milliarder kroner og med det Norges dyreste samferdselsprosjekt.[5]

Referanser

  1. Tunnelen skal hete Blixtunnelen, NRK, 28. desember 2016, oppdatert 26. februar 2019
  2. Follobanens tunnel blant verdens ledende tunnelprosjekter, Bane Nor, 19. november 2019
  3. Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen, Teknisk ukeblad, 26. februar 2019
  4. 4,0 4,1 Dropper ballast - støper sporet rett i tunnelgrunnen, Teknisk ukeblad, 17. mars 2014
  5. Norges dyreste minutter, Aftenposten, 11. desember 2022

Kilder


Koordinater: 59.73093° N 10.84116° Ø