Strømmen Sidebane – historie
Strømmen Sidebane fra 1852 var Norges første industrispor. Sporet var 1500 meter langt, og strakte seg fra Strømmen stasjon nedover langs Sagelva for betjening av de mange oppgangssagene ved elva. Sporet var faktisk klart til bruk nesten to år før Norsk Hoved-Jernbanes høytidelige åpning til Eidsvoll 1. september 1854. Det ble gitt tillatelse for tømmertrafikk på strekningen Christiania-Strømmen 5. november 1852.
Boken Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904
I boken er det nedtegnet detaljerte opplysninger om Hovedbanens etablering og dens første femti driftsår. Strømmen Sidebane er viet en bred omtale, men det er også gitt interessante opplysninger om samvirket mellom Lillestrøm, Strømmen og Lørenskog (Robsrud) stasjoner. I det følgende gis et sammendrag av de mest sentrale opplysningene. For dypere informasjon er det oppgitt referanse til utvalgte sider av boken. Boken er primært av teknisk interesse, men mange av opplysningene er også ganske fornøyelige.
Sidehenvisninger
Side 10
«Banegaardenes Antal bliver 3, nemlig ved begge Endepunkter og ved Strømmen, og bør derhos haves nødvendige Mellemstationer i et Antal af mindst 4.»
Side 25
Her nevnes at sidebanen skal føres forbi «de ved Sagelven beliggende Sagbrug i en Længde af omtrent 4800 Fod (ca. 1500 Meter).
Side 35
Her omtales to andre viktige sidebaner: Ved Robsrud (Lørenskog) ble det i 1857 anlagt en lengre sidebane for hensetting av godsvogner som det av trafikale årsaker ikke er kapasitet til i de ordinære godstogene. Videre nevnes at det ved Lillestrøm stasjon er anlagt en 8-900 meter lang sidebane i nærheten av Nitelven, samt at det graves en 300 meter lang kanal for å lette opptak av tømmer og annen trelast.
Side 42
Strømmen Sidebane ble opprinnelig beregnet for hestedrift, men i 1860 ble øvre del omlagt og ombygget for å kunne benyttes av lokomotiver ned til undergangen under Hovedbanen, lengde ca. 1200 meter.
Side 46-47
I 1863 nevnes «Ombygning af Flaenbroen mellem Strømmen og Lillestrøm». Dette gjelder altså bygging av klinket stålbru til erstating av den opprinnelige trebrua. Denne stålbrua ble benyttet fram til anlegget av dobbeltspor i 1901-04.
Side 65
Her omtales den berømte lokomotiveksplosjonen på Strømmen: «Den 22de December 1889 exploderede paa Strømmen Station Lokomotiv No 11’s kjedel, hvorved 5 Mennesker kom til Skade, af hvilke dog ingen fik noget varigt, større Men. I Sagens Anledning afholdt Forhør bragte ikke Klarhed over Aarsagen til Expotionen. Lokomotivet revet løs fra Tenderen, slyngedes op i Luften og faldt med Hjulene opadvendt ned paa foran staaende Lokomotiv, saaledes som ovenstaaende Billede viser.»
Side 77
I Kongelig resolusjon 2. september 1899 nevnes nødvendige forberedelser til kommende anlegg av dobbeltspor. Eiendommene Skovly, Granlund og Fjeldhammer blir ervervet. Skovly er det tidligere pensjonatet som ble oppført av Trond og Bolette Ryen i 1883 etter at de solgte Bråte gård. Jernbanen innredet huset til bolig for stasjonsmesteren og en del av betjeningen. Huset ble senere omtalt som «Mesterboligen».
Side 111
Her gis en detaljert beskrivelse av telegrafanlegget – en helt nødvendig ingrediens for å kunne avvikle en sikker togekspedisjon. Spesielt vies avsendelsen av landets første telegram mellom Sagdalen og Christiania stor oppmerksomhet. Det ble sendt fra bomvokterstasjonen ved Stalsberg, der jernbanen krysset den daværende Strømsveien hvor denne gikk over i Gislebakken og videre ned mot dagens rundkjøring. De engelske entreprenørene uttrykte seg på sitt eget morsmål: «The telegraph in order between here and Christiania.»
Side 118-119
Her omtales sidebanen som ble anlagt på Lillestrøm for å hente opp tømmeret og frakte det via Hovedjernbanens spor til Strømmen Sidebane og ned til sagene langs Sagelva.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Omslag.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Tittelblad.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Oversigt.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Om "Banegaardenes Antal."
NHJ25 Sidebane fastlagt.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ26 Till. nov 1852.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ34 Tvist sidebane.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ35 sidebane Robsrud og sidebane kanal Nitelven.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ38 priser.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ40 Lillestrøm og kehrad.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ42 sidebane forsterket.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ46 Fellesstasjon for Hovedbanen og Kongsvingerbanen på Lillestrøm. Kgl. resolusjon 1862.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ47 Flaenbroen ombygget. Kgl. resolusjon 1862.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ65 Lokomotiveksplosjon 1889.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ77 Strømmen st, Skovly pensjonat ervervet 1899.
Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ111 Norges første telegraf i Sagdalen.
Kilder og litteratur
- Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904.
- Bergh, Trond: Jernbanen i Norge 1854-2004. Bind I. Bergen 2004.
- Gulowsen, J og Ryggvik, H.: Jernbanen i Norge 1854-2004. Bind II. Bergen 2004.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |