Forside:Veger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Veger
Dette er inngangssida til wikiens artikler om veger.
 
Smakebiter
Moderne ferist med metallrører mellom Halsbogen og Vorpbogen på Hals på Tustna.
Foto: Olve Utne
(2008)
NEG S18 Kirkeristen – feristen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Kirkeristen – feristen. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Nils Hallan og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen.
Foto: Roy Olsen
(2021)

Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang.

Vegen har namn etter Åmotsdal og blei offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.   Les mer …

Bryggene i Kjøpmannsgata sett fra elva.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
(1920-åra)
Kjøpmannsgata er ei gate i Midtbyen i Trondheim. Den strekker seg fra Bispegata til Fjordgata. Gata ble anlagt og fikk navn i Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle brygger (pakkhus/sjøboder). Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter Hornemannbrannen i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 brøt det ut brann, og husene langs Kjøpmannsgata fra Scholdagerveita til Dronningens gate brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved bybrannen i Trondheim 1841 ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.   Les mer …

Motiv fra Dikemarkveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemarkveien i Asker kommune går sørover fra Drammensveien ved Engelsrud til Dikemark sykehus, der den går over i Heggedalsveien.

Området rundt sykehuset og det tidligere jernverket heter Dikemark. Veianlegget ble overlevert 18. september 1915.   Les mer …

Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg.   Les mer …

Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende

Riksveg 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker var en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i Nedre EikerVinnes og har navnet Gamle Riksvei gjennom Solbergelva og over Solbergmoen til Krokstadelva. Deretter fortsetter den som Bedehusgata og Brekkeveien og deretter som Fylkesveg 283 til Lerberg. Gjennom Hokksund følger den Riksveg 350 til Langebru, der som Semsveien til Torespæren ved Vestfossen og som Kongsbergveien (Fylkesveg 2758/Fylkesveg 286 fram til grensa mot Kongsberg kommune, og derfra videre til Haugesund.

Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer …
 
Kategorier for Veger
 
Andre artikler