Ferdselsvegen over Kamperhamrane
Ferdselsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Historie
Ifølge Kong Sverres saga sendte biskop Nikolaus i 1197 en baglerflokk fra Oppland over fjellet til Olden i Nordfjord [1], det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra Lom så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»[2]. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «den lille istiden» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store Røros-mart’n, mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.
Beskrivelse av turen
Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta Skridulaupbu helt i vestenden av Rauddalsvatnet.
Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjomannsslettene" og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjomannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra sjøen (Skjåk-dialekt sjo)» vestpå.
Kulturminner og severdigheter langs ruta
Langs den gamle ferdselsvegen finner vi rikt med kulturminner fra ulike tidsepoker. Startpunktet for turen, den nedlagte gården i Sunndal, har røtter tilbake til 1300-tallet. Dessverre lå gården utsatt til, og den har flere ganger blitt tatt av snøskred fra den bratte dalsiden. Grunnmurene etter husene som ble tatt av det siste store raset i 1902 ligger litt oppe i lia vest for dagens tun. Overfor Sunndalssetra markerer en stor oppreist stein starten på turen opp Kamperhamrane. Steinen heter «Skyl-Jo» på folkemunne, etter en Jo fra husmannsplassen Skyl ved Oppstrynsvann. De oppmurte steintrappene over selve Kamperhamrane er imponerende, og det sies at det er 3000 trappetrinn opp til det høyeste punktet. Steintrappene er ikke datert, men at de har blitt bygget for å vise veien over fjellet for mange hundre år siden er det liten tvil om. På toppen av Kamperhamrane begynner de store, flotte steinvardene opp som viser veien østover. Disse er etter alt å dømme minst like gamle som trappene. Flere av vardene har navn, som «Haakon Adelsten» og «Store-Rasmus». Er du heldig får du sett villrein i Rauddalen, to stammer med flere hundre dyr holder til her og på Skridulaupfjellet, og hele dalen er pakket med kulturminner, både fra førreformatisk og nyere tid. Det er flere gamle tufter og steinlægre som er godt synlige. Fordi Rauddalsvatn er oppdemmet og vannstanden er ca 30m høyere enn normalt nivå er noen av tuftene kun synlige om våren når vannstanden er på sitt laveste om våren.
Under ser du en liste over noen av de mest spennende kulturminnene langs turen (fra vest mot øst):
| Kulturminne | Beskrivelse | Kulturminnesøk-ID | Koordinater |
|---|---|---|---|
| Sunndalen gård | Det nedlagte gårdsbruket har vært rammet av mange snøskred | 1004578 | |
| Pine-Guri steinen | Les historien om Pineguri-steinen på Digitalt fortalt | 1004570 | |
| Sunndalssæter | På Sunndalssætra står en gammel turisthytte | 1004567 | |
| Steintrappene i Kamperhamrane | 3000 oppmurte trappetrinn | 1004560 | |
| Store-Rasmus | Én av flere store varder langs ruta | 1004558 | |
| Buestilling | Sannsynligvis rester av buestilling fra Reinsdyrjakt | 1004575 | |
| Kvitingsbua | Gammel gjeterbu | 1004554 | |
| Setertufter ved Rauddalsvatn | Det er mange gamle tufter fra enkle hytter i Rauddalen | 135726 |
Les mer (eksterne lenker)
- Om rasene i Sunndal på Digitalt Fortalt
- Noen hundremeter overfor Sunndalssetra er det en stor stein midt i stien som har fått navnet Pine-Guri steinen. Les historien om Pine-Guri steinen på Digitalt Fortalt.
- I den vakre Rauddalen har det vært jakt, fiske og sauegjeting i hundrevis av år, og mang en farende over fjellet har fått husly og mat av gjeterjentene her.Les om sauegjeting og kjærlighet i Rauddalen her.
- Turbeskrivelse på UT.no [2]
Referanser
- ↑ Bugge og Storm 1914
- ↑ Dalen 2009. Dette viser til eit diplom frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [1]
Kilder
- Bugge og Storm (oversettelse): Norges Kongesagaer - Sverres saga, Kristiania 1914.
- Dalen, Bjørn: Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje (notat), Skjåk 2009.
- Hosar, Hans P.: Skjåk bygdebok bd. 1. Historia fram til 1537. Skjåk kommune 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Standal, Ragnar: Vegar før vegar var, Volda 1995.
- Storbråten, Ola: «Ferdselsvegen gjennom Raudalen», i Årbok for Gudbrandsdalen 1976.
|
Artikkelen Ferdselsvegen over Kamperhamrane inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[3] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten. |