Biltyveri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
– En stjaalet Bil styrter utfor Veien ved Bækkelaget. Ingen kommer tilskade, takket være Telegrafledningen, skrev Dagens Nyt i 1919, og slo også fast: – Et Biltyveri er ikke længer nogen sjelden Forteelse

Biltyveri er en spesialisert form for tyveri som retter seg mot biler. En variant av biltyveri er bilinnbrudd, hvor noen bryter seg inn for å stjele bildeler og -utstyr. Biltyveri var en av de vanlige formene for kriminalitet i andre halvdel av 1900-tallet.[1] Dette betyr at et ikke lite antall nordmenn er biltyver eller barn og barnebarn av biltyver. Mens biltyveri noen ganger skjer som enkeltstående forbrytelse, inngår det andre ganger i et større kompleks av vinnings- og narkokriminalitet. I flere straffesaker står biltyver nemlig også tiltalt for innbrudd i butikker, for trusler, for omsetning og bruk av narkotika og så videre.

Barne- og ungdomskriminalitet

I en landsdekkende opinionsundersøkelse om ungdomskriminalitet av 1962 ble folk bedt om å rangere ulike slags forbrytelser fra mest til minst vanlig. 58 prosent satte «Biltyveri» først, mens 16 og 8 prosent mente at dette var nest og tredje nest vanligst.[2] Til sammenlikning satte 10 prosent «Andre eiendomsforbrytelser» først, mens 27 og 21 prosent mente at det var nest og tredje nest vanligst. Undersøkelsen tyder dermed på at opinionen nokså enig oppfattet biltyveri som særlig utbredt blant ungdom.

Men folk var delt i synet på hvordan dette skulle straffes. Et simpelt flertall ønsket strengere straff for biltyveri, idet henholdsvis 20 og 15 prosent ønsket ubetinget fengsel for «Biltyveri» og for «Innbruddstyveri», mens 43 og 32 prosent ønsket erstatning for «Biltyveri» og for «Innbruddstyveri».[3] Samtidig var det et lite, men tydelig mindretall på 20 prosent som enten ønsket betinget fengsel eller advarsel/irettesettelse for biltyveri. Til sammenlikning var det langt flere som ønsket ubetinget fengsel for ran og for voldtekt. Biltyveri ble altså oppfattet som mer alvorlig enn vanlig tyveri, men kunne likevel ikke måle seg mot ren voldsutøvelse. Dette lar seg kanskje tolke dit at biltyveri for mange befant seg i et uklart grenseland mellom «guttestreker» og skadepotensiell kriminalitet.

Selv om folk ønsket å straffe biltyveri strengere, var såkalt bilbrukstyveri i virkeligheten mindre hyppig enn øvrig tyveri, skrev forskeren bak opinionsundersøkelsen, og forklarte dette med at biltyveri hadde uforholdsmessig stor omtale og drøftelse i media.[4] Dette var to år etter bilsalgets frislipp i Norge. Massebilismen var i fremvekst, noe som ikke minst preget avisenes innhold. Men folks særlige misbilligelse av biltyveri bør også settes i sammenheng med drapsfaren som ulovlig bilkjøring utgjorde. For det første ligger det i sakens natur av mange ungdomskriminelle – i undersøkelsen definert som menn under 25 år[5] – manglet førerkort for motorkjøretøy. Videre stod biltyveri ofte i forbindelse med rå- og fyllekjøring.[6] Når man i det hele tatt hadde gått så langt som å stjele en bil, kunne det neppe forventes at man ville overholde vegtrafikkloven, var antakelig manges resonnement.

I 1980 utgjorde barn og ungdom rundt 74 prosent av alle personer som ble siktet for biltyveri.[7] Tilsvarende tall for skadeverk og for grovt tyveri var rundt 73 og rundt 68 prosent. Dette betyr ikke nødvendigvis at biltyveri var hovedforbrytelsen blant barn og ungdom, men kan isteden tolkes dit at mildere forbrytelser som simpelt tyveri oftere forble uoppdaget eller oftere ble løst uten å involvere politi. Fra 1980 til 1992 var det en nedgang i antallet siktede barn og ungdom i alle kategorier kriminalitet, slik at barn og ungdom da utgjorde rundt 59, rundt 55 og rundt 53 prosent for biltyveri, for skadeverk og for grovt tyveri.

Voksenkriminalitet

Noen ganger skjer biltyveri som enkeltstående forbrytelse. Det dreier seg da ofte om personer som er under påvirkning av alkohol, som ikke har planlagt tyveriet, og som begår tyveriet for å tilfredsstille en spontant oppstått lyst til å kjøre bil. Dette har likheter med leilighetstyveri, og opptrer også som sykkeltyveri og som båttyveri.

Men vel så ofte inngår biltyveri i et større kompleks av vinnings- og narkokriminalitet. Dette sees ikke minst hos personer som har sosialt dysfunksjonell atferd: såkalte «kjenninger av politiet» og «gjengangere». Når en biltyv tiltales, skjer dette sjelden alene, men sammen med forbrytelser som omsetning og bruk av narkotika, innbrudd i butikker og utpressing, trusler og vold.

I media

Det finnes tusentalls tilfeller av biltyveri og -innbrudd. Flere av disse har nådd avisene, som har forfattet alt fra petits til helsides oppslag. Følgende liste søker å gjengi et utvalg tilfeller som har tids- og geografisk variasjon og som er representative i innhold.

  • 1916: Det så langt eldste tilfellet vi har funnet av ordet biltyveri i norske aviser er fra Dagbladet 22. august 1916: «En herre satte igaar aften sin automobil fra sig i Ruseløkveien [i Kristiania] en stund. Da han kom tilbake var bilen stjaalet. Norget senere blev en person påtruffet i Holmens gate med bilen. Han tok tilbens, men blev forfulgt og anholdt. Han opgav falsk navn, men hans identitet blev straks bragt paa det rene og det viste sig at være en straffet murarbeider».[8]
  • 1919:Stortorvet i Kristiania stjal tre berusede menn en bil fra Haller, Kopsland & Co.s garasje.[9] – De frække Forøvere av Tyveriet skulle imidlertid ikke bli synderlig heldige med sit Kup. Med rasende Fart satte de Kursen mot Smaalenene, men allerede ute paa Bækkelaget, like før de kom til Stationen, blev de natlige Eventyrere indhentet av Skjæbnen. Bilen styrtet utfor den flere Meter høie Skraaning efter først at ha feiet væk Træverket ved Siden av Veien. Telegrafledningen, som blev skaaret av, var en medvirkende Aarsak til at de tre Karer, som sat i Kjøretøiet, ikke blev dræpt paa Stedet og Bilen knust, skrev Dagens Nyt. Angivelig var to av dem ansatt i selskapet, mens den tredje var en bonde som trengte å komme seg hjem til Ski. De to fikk sparken neste dag.
  • 1934: Tre unge menn fra Sarpsborg ble dømt for biltyveri.[10] Tiltalt nr. 1 hadde flere liknende forbrytelser bak seg, og fikk 50 dager ubetinget fengsel. Tiltalt nr. 2 var delaktig i det seneste tyveriet, og hadde dessuten kjørt uten førerkort, noe som gav 25 dager betinget. Tiltalt nr. 3 var også delaktig i det seneste tyveriet, og fikk 21 dager betinget.
  • 1961: I Bergrådveien 25 i Nordre Aker, Oslo, skjedde det et biltyveri som Friheten beskrev som «usedvanlig freidig».[11] En mann lot nøklene stå i tenningen mens han hjalp sin kone med å bære inn bagasje. Da eieren kom tilbake, satt det en ung mann i førersetet. Tyven begynte straks å kjøre, men eieren rakk å klamre seg fast i dørstolpen. Tyven forsøkte først å nærmest skrape av eieren ved å kline bilen opp i en hekk. Da dette ikke lykkes, økte tyven hastigheten så meget at eieren til slutt måtte slippe taket. – Bileieren ble en del oppskrubbet, skrev avisen. Forbryteren var anslagsvis rundt 20 år gammel.
  • 1982: En syttenårig gutt fra Grimstad ble dømt til 21 dager ubetinget fengsel og til ubetinget bot på 1.000 kroner for biltyveri hos Auto-Rep, for kjøring uten førerkort, for kjøring i ruspåvirket tilstand og for kollisjon med en bil som stod i Vardegaten.[12] Dessuten kjørte han med is på frontruten. Den domfelte var seksten år gammel da forbrytelsene fant sted. Omtrent samtidig ble en sekstenårig gutt dømt til 120 dager fengsel, hvorav 60 dager betinget, for biltyveri med mer. Forbryteren bodde for øvrig på Haslatun tilsynshjem.
  • 1983: I Lyngenvegen 1, Mosjøen, ble det stjålet en bil fra Martinsen & Daleng.[13] – To karer som stjal en bil fra forretninga til Martinsen og Daleng i Mosjøen lørdag kveld, endte sin bilferd mot en portstolpe i Austerbygdvegen. I hui og hast forlot de bilen med lysene på[.] Bilen ble påført store skader, gikk det frem av Helgeland Arbeiderblads skildring. Fra 1978 til 1983 opplevet forretningen minst fem biltyverier, bilinnbrudd og øvrige innbrudd.
  • 1989: Tromsø lå på landstoppen for biltyveri og -innbrudd. Derfor inngikk politiet og byens forsikringsselskaper avtale om å bekjempe problemet, som dessuten gav tromsøværinger dyrere bilforsikring enn andre steder i landet.[14]
  • 1991: I Klæbu kommune, Sør-Trøndelag, stjal en 31 år gammel mann en bil som stod med nøklene i utenfor et bilfirma, – og kjørte strake veien til Mosjøen.[15] Der tok han også inn på et av byens hoteller, og stakk av fra regningen på 700 kroner. Foruten biltyveriet i Klæbu ble mannen tiltalt for nesten ti tilfeller hvor han mellom 1988 og 1991 hadde utgitt seg for å være bilkjøper eller -leier, stukket av med bilen og forsøkt å videreselge denne. Kriminaliteten hadde for det meste foregått i Trøndelag, men også i Sverige og andre steder. I tillegg var det bedrageri, trygdebedrageri, beruset kjøring med mer.
  • 1995: I Ny-Ålesund, Svalbard, pågrep stedets feltinspektør en mann for biltyveri og for ruspåvirket kjøring.[16] Tyven var mannskap ved et skip som lå til kai. Under pågripelsen satte tyven seg i motverge, og fikk bistand fra en kollega som også var drukken. Dermed måtte sysselmannen i Longyearbyen sende forsterkninger. Da tyven var brakt under kontroll, ble han fraktet til Longyearbyen for blodprøvetakning, siden det ikke var tilgjengelig medisinsk personell i Ny-Ålesund.

Referanser

  1. Nasjonalbiblioteket. Søk på «"biltyveri"». https://www.nb.no/search?q=%22biltyveri%22
  2. Mathiesen 1965:63.
  3. Mathiesen 1965:65.
  4. Mathiesen 1965:20.
  5. Mathiesen 1965:16.
  6. Müller 1968.
  7. Clausen 1996:18-19.
  8. «Et biltyveri» i Dagbladet 1916-08-22. Digital utgaveNettbiblioteket.
  9. Dagens Nyt 1919. «En stjaalet Bil styrter utfor Veien ved Bækkelaget.» Dagens Nyt, 5. mai, 12 (103): 4. Digital utgaveNettbiblioteket
  10. Smaalenenes Social-Demokrat 1934. «Håpefulle poder!». Smaalenenes Social-Demokrat, 13. januar, 29 (11): 4. Digital utgaveNettbiblioteket
  11. Friheten 1961. «Usedvanlig freidig biltyveri». Friheten, 30. oktober, 21 (251): 3. Digital utgaveNettbiblioteket
  12. Grimstad Adressetidende 1982. «Formildende at bilen var ulåst». Grimstad Adressetidende, 20. april, 127 (43): 3. Digital utgaveNettbiblioteket
  13. Helgeland Arbeiderblad 1983. «Biltyveri endte i portstolpe». Helgeland Arbeiderblad, 11. januar.
  14. Hartviksen, Arnulf 1989. «Aksjon mot biltyveri og bilinnbrudd». Tromsø, 28. oktober: 8-9. Digital utgaveNettbiblioteket
  15. Åldstedt, Finn 1991. «Trondhjemmer tiltalt for lang rekke bil-bedragerier». Adresseavisen, 2. mai. Digital utgaveNettbiblioteket
  16. Svalbardposten 1995. «Biltyveri, promillekjøring og håndgemeng i Ny-Ålesund». Svalbardposten, 4. august, 47 (30): 2. Digital utgaveNettbiblioteket

Litteratur


Biler i Hokksund (oeb-229433).jpg
Bilisme
Bil · Bilmerke · Bilbransje · Billogistikk · Bilsport · Bilfag · Bilforsikring · Billån · Bilberging · Bilbrann · Biltyveri · Førerkort for motorkjøretøy · Kjennemerke for motorkjøretøy · Bilrelaterte skatter og avgifter · Bilrelatert lovverk · Bilisme · Bilisme og politikk · Antibilisme · Bilhistorie · Bilhistorie (bibliografi)