Kjennemerke for motorkjøretøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
En Maxwell tilhørende Rudolf Hellstrøm ved Norsk Elektrisk Stålstøperi i Hokksund, med kjennemerke F 1181. Bokstaven F forteller at den var registert i Buskerud. Bildet er tatt mellom 1918 og 1923.
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv
Buss med kjennetegn X-27, en serie som hørte til i Troms.
Foto: Anders Beer Wilse (1929).
Ford Mainline 1954 i Harstad med teksten DROSJE på bilskiltet.

Kjennemerke for motorkjøretøy ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende Schous bryggeri i Kristiania. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.

1899 til 31. mars 1913: kjennemerker uten bokstaver

Fram til 1913 var det amtene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det amtmannen som hadde ansvaret. Kristians amt var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom kongelig resolusjon av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var Kristiania først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte Trondheim 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: Frankrike, Luxembourg, Nederland og Belgia.

I kjøpstedene skulle bildene ha skilt bak med inntil tre 20 cm høye sifre i hvitt på svart bakgrunn. I amtene innførte man ikke nummer; i stedet skulle eiers navn og adresse stå på venstre side av kjøretøyet. På det tidspunktet var det bare 2-3 motorkjøretøy som var i bruk i amtene. Kjennemerker med nummer ble innført i amtene mellom 1903 og 1911, etter hver som det kom flere motorkjøretøy. Sifrene skulle være 12 cm høye i hvitt på svart bakgrunn. Over sifrene skulle eierens hjemsted stå med 6 cm høye bokstaver. Ut fra spesifikasjoner og maler kunne bileierne lage skiltene selv.

Fra denne tidlige perioden er det kjent registre fra ti kjøpsteder: Bergen, Fredrikstad, Fredrikshald, Kongsberg, Kristiania, Larvik, Kristiansand, Sarpsborg, Trondheim og Ålesund. Trolig var det flere stedet som hadde registrering, men protokollene ser ut til å ha gått tapt. En rekke biler som var i trafikk før man begynte med registrering ble aldri etterregistrert. Vi vet at den første bilen som kjørte i Norge allerede var ute av drift da bestemmelsen kom, så den var aldri registrert.

For motorsykler var man ikke pålagt registrering. I noen amt var det registreringsplikt for tråsykler, og der førte man også en del motorsykler. I 1907 innførte Smålenenes amt som første amt registreringsplikt for alle motorsykler.

De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.

De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn. Siden 1991 har det også vært mulig å få kjennemerker med fylkesbokstav på bilder tidligere registrert med slike, og på importerte biler av modell 1970 eller eldre. Det er også gjort et unntak for kongehuset, som kan registrere nye biler i serien A-1 til A-20. En periode ble serien C, Akershus-serien, brukt til kongehusets biler registrert på Skaugum, men den ordninga har opphørt.

1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav

17. mai på Gjøvik en gang i 1960-åra. Til høyre ser vi en Volkswagen «Boble» med kjennemerket E-28 485. E var Oppland fylkes bokstav.
Foto: John Dalby

Den 21. juni 1912 ble det vedtatt en ny lov om motorvogner. Nå ble alt ansvar lagt hos politiet, og det ble oppretta et sentralt, landsomfattende registrer der understellsnummeret ble notert. Kjennemerket hadde i utgangspunktet én bokstav, som fulgte amtet, etterfulgt av inntil tre sifre. Det skulle være skilt både foran og bak, og de skulle ha 7,5 cm høye svarte tegn på hvit bunn foran, og 12 cm høye svarte tegn på hvit bunn bak. Foran sto tegnene etter hverandre med bindestrek mellom bokstaven og sifrene, og bak sto amtsbokstaven over sifrene. Som tidligere lagde man selv skilt, men disse måtte godkjennes og ble så plombert fast på bilen. På motorsykler, som fra 1913 var registreringspliktige over hele landet, skulle det være et skilt montert på tvers foran med 6 cm høye tegn.

I Kristiania ble det i 1913 foretatt en fordeling av numrene. Liknende ordninger ble brukt andre steder, men Kristiania hadde noen særtilfeller:

  • A 1–9: Kongehusets kjøretøy.
  • A 10–20: Kommunens kjøretøy; overført til kongehuset 1923–1925.
  • A 20–29: Diplomatkjøretøy.
  • A 30–199: Motorsykler.
  • A 200–399: Drosjer.
  • A 400–999: Privatbiler.

Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter første verdenskrig kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre. I 1920 kom en endring i skiltforskriften. Motorsykler skulle fra da av ha skilt på langs av skjermen foran, med tegn på begge sider, og kjennemerke bak. Foran skulle tegnene være 7 cm høye, og bak 6 cm. Sidevogner skulle ha skilt bak med samme regler som for biler.

Det var noen unntak fra de vanlige reglene. Brannvesenets biler ble registrert i egne protokoller, med egne nummerserier basert på egne inventarnummer flere steder. Andre steder hadde de vanlig registrering, og i Bergen ble ikke brannbiler registrert i det hele tatt. Først i 1938 ble det bestemt at alle brannbiler skulle ha skilt, men de fikk egne nummerserier som viste til brannvesenets inventarnummer. Diplomatkjøretøy ble registrert på vanlig måte, men hadde fra 1922 også et skilt med CD eller CC i svart skrift på hvit bakgrunn. Biler brukt i næring hadde fra 1929 undertekstene «RUTEVOGN», «LEIEVOGN» eller «DROSJE» på skiltene. I noen byer hadde drosjer gjennom lokale politivedtekter vært merka slik siden 1913.

Endringa for næringsbiler henger sammen med ny forskrift av 17. januar 1929. Da kom det også standardiserte, støpte skilt med 9cm høye og 4,5 cm brede tegn og enhetlig skrift. Det skulle være like store skilt foran og bak. De forskjellige produsentene hadde til dels forskjellige løsninger; noen skilt var helstøpt, mens andre hadde tegn som ble nagla til standardplater.

Bokstaven Z ble tatt i bruk i Vestfold fra april 1929, mens Q ble innført på ufortollede biler i 1935. Bokstaven G ble fjerna i 1931, fordi det så ofte oppsto forvekslinger mellom G og C. Den siste nye bokstaven som ble innført, var P på Svalbard i 1967.

Under andre verdenskrig, i juni 1942, kom en ny standardisering. Da begynte bilsakkyndige å kjøpe inn skiltene og utlevere dem ved registrering. Samtidig slutta man med kontrollplombene. De nye skiltene var i aluminium med pregede tegn. Det tok lang tid før alle skilt var bytta ut; trolig var ikke prosessen ferdig før i 1950-åra.

I 1958 var det krise i Oslo, der man hadde brukt opp alle tilgjengelige nummerserier. Det ble vurdert å øke til seks sifre, men dette går ut over lesbarheten i fart. I stedet ble det innført skilt uten bokstav, der tallene ble gruppert to og to med bindestrek mellom. Det er langt enklere å lese og huske 11-12-13 (elleve-tolv-tretten) enn 111213 (en-en-en-to-en-tre), og systemet var kjent fra telefonnumre. Bare få år senere fikk man samme problem i Akershus, og da måtte man rett og slett innføre sekssifra numre bak bokstaven, ettersom telefonnummerløsninga var brukt allerede i Oslo.

Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:

Bokstav Amt (inntil 1918) Fylke (1919-1971) Politidistrikt Tidligere nummerserie Ny nummerserie (fra 1930) Anmerkninger
A Kristiania Oslo Oslo 1- 1-
B Smaalenenes amt Østfold Moss 1-50, 451-550, 1201-1400, 2201-2500, 4001-4500 6000-9999 Nummerseriene som før har tilhørt Moss, Fredriksstad og Halden politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sarpsborg politidistrikt.
Fredrikstad 51-100, 301-450, 1801-2000, 4501-5000 10000-13999
Sarpsborg 101-150, 201-3000, 651-1000, 1401-18000, 2501-3000, 3301-4000 5001-5999
Med tiden 1-5999
Halden 151-200, 551-650, 1001-1200, 3001-3300 14000-17999
C Akershus amt Akershus Aker 1-300, 601-1500, 2501-8000 12001-12999
Med tiden 1-12999 		Nummerseriene som før har tilhørt Follo og Romerike politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Akers politidistrikt.
Follo 301-400, 201-2500, 10001-12000 13000-16999
Romerike 401-600, 1501-2000, 8001-10000 17000-22999
D Hedemarkens amt Hedmark Hamar 1-400, 1001-1400, 2001-2400, 3001-3400 4001-4999
Med tiden 1-4999 		Nummerseriene som før har tilhørt Glåmdal og Kongsvinger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Hamar politidistrikt.
Elverum med Østerdalen 401-800, 1401-1800, 2401-2800, 3401-3800 5000-9999
Kongsvinger 801-1000, 1801-2000, 2801-3000, 3801-4000 10000-
E Kristians amt Oppland Gudbrandsdal 1-499, 1500-1999 5000- Nummerseriene som før har tilhørt Gudbrandsdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen Gudbrandsdal, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestoppland politidistrikt.
Vestoppland 500-1499, 2000-2999 3000-4999
Med tiden 1-4999
F Buskeruds amt Buskerud Drammen 1-200, 601-1000, 1501-2000, 2601-3500 4301-9999
Med tiden 1-9999 		Nummerseriene som før har tilhørt Ringerike og Kongsberg politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Drammen politidistrikt.
Ringerike 201-300, 401-600, 1201-1500, 2301-2600, 3501-4000 10000-14999
Kongsberg 301-400, 1001-1200, 2001-2300, 4001-4300 15000-19999
G Jarlsberg og Larviks amt Vestfold Til 1929, ubenyttet siden
H Bratsberg amt Telemark Telemark 1-100, 501-700, 1001-1200, 1700-1999 25000-4999
Med tiden 1-4999 		Nummerseriene som før har tilhørt Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Telemark politidistrikt.
Skien 101-200, 701-800, 1201-1400 5000-7999
Notodden 201-300, 801-900, 1501-1600, 2000-2299 8000-10999
Rjukan 301-400, 901-1000, 1601-1699, 2300-2499 11000-14999
Kragerø 401-500, 1401-1499 15000-16999
I Nedenes amt Aust-Agder Risør 1-100, 1201-1400 1401-1499
Med tiden 1-1499 		Nummerseriene som før har tilhørt Tvedestrand, Setesdal, Grimstad, Lillesand og Arendal politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Risør politidistrikt.
Tvedestrand 101-200 1500-2499
Setesdal 701-800 2500-3499
Grimstad 401-500, 601-700 3500-4999
Lillesand 501-600 5000-5999
Arendal 201-400, 801-1200 6000-
K Lister og Mandals amt Vest-Agder Kristiansand 1-200, 401-600, 701-900 1201-4999
Med tiden 1-4999 		Nummerseriene som før har tilhørt Mandal og Flekkefjord politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Kristiansand politidistrikt.
Mandal 201-300, 601-700, 901-1100 5000-7999
Flekkefjord 301-400, 1101-1200 8000-
L Stavanger amt Rogaland Stavanger 151-750, 3101-4000 Med tiden 1-3999 Nummerseriene som før har tilhørt Egersund, Haugesund, Rogaland og Sandnes politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Stavanger politidistrikt.
Egersund 91-100, 2001-2100 4000-4999
Sandnes 1001-1300 5000-6999
Haugesund 101-150, 751-1000 7000-9999
Rogaland 1-90, 1301-2000, 2101-3100 10000-
O Bergen amt Bergen Bergen 1- 1-
P Svalbard Fra 1967
Q Ufortollete biler Fra ca 1935
R Søndre Bergenhus amt Hordaland Hordaland 1-299, 600-999 1000-5999
Med tiden 1-5999 		Nummerserien 300-499 som før har tilhørt Hardanger politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledig så snart som mulig da den senere skal tildeles Hordaland politidistrikt.
Hardanger 300-599 6000-
S Nordre Bergenhus amt Sogn og Fjordane Sogn 1-100 Med tiden 1-999 Nummerseriene som før har tilhørt Fjordane politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sogn politidistrikt.
Fjordane 101-200, 301-400 1000-1999
T Romsdals amt Møre og Romsdal Ålesund 1-99, 300-399, 600-699, 900-999, 1000-1200 1201-1999
Med tiden 1-1999 		Nummerseriene som før har tilhørt Molde og Kristiansund politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Ålesund politidistrikt.
Molde 100-199, 400-499, 700-799 2000-3999
Kristiansund 200-299, 500-599, 800-899 4000-5999
U Søndre Trondhjems amt Sør-Trøndelag Uttrøndelag 1-199, 2400-2900 2901-4999
Med tiden 1-4999 		Nummerserien 300-1999 forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer i Trondhjem, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Uttrøndelag politidistrikt.
Orkdal 200-299, 2000-2399
Trondhjem 300-1999 5000-
V Nordre Trondhjems amt Nord-Trøndelag Inntrøndelag Ulike tall 1-749 Ulike tall 1-749, 750-5999
Med tiden 1-5999 		De like tall i serien 2-748 som før har tilhørt Namdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Inntrøndelag politidistrikt.
Namdal Like tall 2-748 6000-8999
W Nordlands amt Nordland Helgeland 1-40, 166-300 701-2000
Med tiden 1-2000 		Nummerseriene som før har tilhørt Bodø, Narvik, Lofoten og Vesterålen politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Helgeland politidistrikt.
Bodø 41-90, 401-500, 601-700 2001-4000
Narvik 91-115, 301-400 4001-6000
Lofoten og Vesterålen 116-165, 501-600 6001-
X Tromsø amt Troms Senja 1-50, 201-300 301-2999
Med tiden 1-2999 		Nummerseriene som før har tilhørt Troms politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse dirstrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Senja politidistrikt.
Troms 51-200 3000-
Y Finmarkens amt Finnmark Vestfinnmark 1-50, 201-250 351-999
Med tiden 1-999 		Nummerseriene som før har tilhørt Vardø, Vadsø og Sør-Varanger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestfinnmark politidistrikt.
Vardø 51-100 1000-1999
Vadsø 101-150, 301-350 2000-2999
Sør-Varanger 151-200 3000-3999
Z Vestfold Larvik 1-100, 601-700, 801-1000, 1551-1850, 2801-3100 Med tiden 1-2999 Nr 3000-3100 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Sandefjord.
Sandefjord 101-200, 1301-1400, 3151-3300 Med tiden 3000-3999 Nr under 3000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
Skoger (under Drammen) 451-500, 1501-1550, 2401-2500 Med tiden 4000-4999 Nr under 4000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
Holmestrand 401-450, 3101-3150, 1051-1100, 1401-1500 Med tiden 5000-5999 Nr under 5000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik, unntatt 3101-3150 som skal overføres til Sandefjord.
Nord-Jarlsberg 301-400, 701-800, 1001-1050, 1851-2100, 2301-2400 Med tiden 6000-7999 Nr under 6000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
Tønsberg 201-300, 501-600, 1101-1300, 2101-2300, 2501-2800 Med tiden 8000-11999 Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.

Det ble brukt flere forskjellige fargekombinasjoner. Som nevnt flere ganger var standardskiltene hvite med svarte tegn. Andre muligheter var:

  • Svarte skilt med gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei, innført 1960.
  • Gule skilt med svarte tegn: militære kjøretøy, innført 1932.
  • Bronsefarga skilt med røde tegn: militære prøveskilt, innført 1945.
  • Grønne skilt med hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer, innført 1960.
  • Røde skilt med hvite tegn: prøveskilt, innført 1926.
  • Lyseblå skilt med svarte tegn: midlertidige skilt i påvente av levering av riktig skilt, innført 1947.

Fra 1927 til 1932 var det kontrolloblat for betalt årsavgift på skiltene. Det ble da laget skilt med plass for merket i overkant. Merket hadde forskjellig farge for hvert år:

  • 1927: rødt.
  • 1928: grønt.
  • 1929: oker.
  • 1930: blått.
  • 1931: gult.
  • 1932: oransje.

Fra 1. april 1971: kjennemerker med to parvise bokstaver

Denne artikkelen bør oppdateres. Se evt. diskusjonssiden for merknader.
En Mazda med registreringsnummer XV 42455. XV-serien hører hjemme i Mosjøen. Bildet er tatt i 2012, det siste året med kontrolloblat på skiltene. Skiltet er laget før 2002, da det ble satt av plass til oblat mellom bokstaver og sifre.
Foto: Andreas Martinsen de Nordenstjerne

Ordninga vi har i dag ble innført med virkning fra 1. april 1971, og består av to bokstaver fulgt av fem tall. Bokstavene ble tildelt de forskjellige distriktene. Ettersom skiltene følger bilen ved eierskifte, forteller disse i utgangspunktet hvor bilen ble registrert første gang. Det er unntak, ettersom man kan bestille bokstaver fra andre distrikt, noe vi kommer tilbake til lenger ned.

Fra 1993 til 2012 var det igjen kontrolloblat på skiltene. Oblatet viste at årsavgift var betalt, at bilen var forsikra og at periodisk kjøretøykontroll var gjennomført. Som i perioden 1927–1932 skifta man farge fra år til år, men det var også tekst på merkene. Etter hvert ble det også strekkode som kunne avleses ved kontroll for å sikre at oblaten satt på riktig skilt. I 2002 førte dette til at man endra oppsettet for å gi plass til oblat mellom bokstaver og tall. Samtidig ble det innført ny skrifttype som er lettere digitalt lesbar, og en svart kant rundt skiltet. Kanten, som av mange kalles «sørgeranda», gjør det lettere med automatisk avlesing. Det viste seg at A og R ble blanda ved automatisk avlesing, og derfor kom nytt tegnsett i 2006. Samtidig ble det innført frivillig nasjonalitetsmerke. Den automatiske avlesinga henger sammen med kontrolloblatene, for det var denne muligheten som gjorde det unødvendig med oblat; politi og vegvesen kunne nå raskere kontrollere skilt.

Fra januar 2009 til desember 2011 ble skiltene laget i plast, noe som førte til sterkt reduserte kostnader. Dette fungerte ikke så godt, da skiltene ofte ble ødelagt ved sammenstøt. Særlig ille var det på vinteren, da den kalde plasten ble for sprø. Aluminiumsskilt ble derfor gjenninnført fra januar 2012.

Bokstavkodene som benyttes har i hovedsak geografisk tilknytning, se tabell nedafor. Det er en del unntak. En ting er at enkelte ganger har distrikter fått tildelt feil koder. I tillegg er det noen spesialserier som benyttes:

  • CD: Diplomatkjøretøy.
  • EL, EK og EV: Elektrisk kjøretøy. EL innført januar 1999, EK innført juni 2016 og EV innført sommeren 2018. Senere har EB, EC, ED, EE, EF og EH blitt tatt i bruk etter at antallet elektriske kjøretøy fikk en voldsom vekst. De første kombinasjonene hadde en viss betydning. EL er åpenbar, mens EK, EV og EB sto for Elektrisk Kjøretøy, Electric Vehicle og ElBil - i det minste som en uoffisiell betydning. Etter ED begynte man å bare utvide i alfabetisk rekkefølge. Merk at enkelte E-serier (EA, EJ, EN, EP, ER og EU) er brukt i Oslo, ES i Fredrikstad (Hafslund), ET på Hamar, EX på Finnnes og EY i Kirkenes.
  • GA: Gassdrevet kjøretøy.
  • HY: Hydrogendrevet kjøretøy.
  • FE: Tidligere militærkjøretøy overført til sivil bruk, på biler anskaffa av Forsvaret etter 2005.

Siden 2007 har det vært mulig å bestille skilt fra andre distrikter enn der man registrerer bilen, uten å måtte oppgi noen grunn til dette. For enkelte handler det om å få registrering fra sitt hjemdistrikt, men det er også observert at mange eksklusive biler har Bærumsskilt (BL–BT) selv om de er registert andre steder. Ordninga er også brukt for å få skilt som passer spesielt godt til bilen. For eksempel er mange Subaru XV registrert i Mosjøen (XV), mens mange Jaguar XK er registert i Levanger (XK).

Noen bokstavkombinasjoner gir uheldige utslag, og blir derfor unngått. Dette gjelder særlig SS, på grunn av det tyske Schutzstaffel (SS). Det er allikevel mulig å få skilt med SS, noe som er populært blant eiere av Chevrolet SS, der bokstavene står for Super Sport. Serien NS er heller ikke i bruk på grunn av sammenfallet med Nasjonal Samling (NS). En serie som er i bruk, men som særlig tyske turister reagerer på, er KZ i Horten. Dette var en vanlig forkortelse for konsentrasjonsleir. Det er også en del som kvier seg for å bruke serier som sammenfaller med partinavn, og særlig har mange fra Bergen fått skilt fra andre steder for å unngå SV. Blant de mest populære alternativene til SV er ZZ fra Lakselv, BS fra Bærum og TS fra Odda. Bærumsskilt er de mest populære når det bestilles inn skilt fra annet distrikt; slik var det også før det i 2007 ble mulig å bestille inn skilt, men den gangen måtte man rett og slett reise til vegvesenet på Billingstad i Asker og registrere bilen der.

Noen bokstaver er utelatt fra seriene fordi de likner for mye på andre bokstaver. Dette gjelder I, M, O og Q. Æ, Ø og Å brukes heller ikke; der er det både problemer med sammenblanding og utfordringer i utlandet. Bokstavene G og W brukes i minst mulig grad, men finnes i komabinasjonen GA for gassdrevne biler og på prøveskilt. W brukes på tilhengerskilt og prøveskilt.

Tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i fet skrift. Geografisk fordeling opphørte for 4-sifrede skilt fra 9. februar 2017.:

Trafikkstasjon Fylke Bokstavkoder
Halden Østfold AA AB AC
Hafslund (tidl Fredrikstad og Sarpsborg) Østfold AD AE AF AH DW AR AS AT AU AV AW DW FL ES (AE Sarpsborg, AS fredrikstad)
Mysen Østfold AJ AK AL AN AP BW
Moss Østfold AX AY AZ BA BB FN
Follo Akershus BC BD BE BF BH BJ BK
Asker og Bærum Akershus BL BN BP BR BS BT BU BV BX BY BZ CA CB
Lillestrøm Akershus CC CE CF CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
Jessheim Akershus CV CX CY CZ CU
Oslo Oslo DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP DR DS DT DU DV DX DY DZ EA EJ EN EP ER EU
Hamar Hedmark FS FT FU FV FX FY FZ ET
Elverum Hedmark HB HC HD HE HA
Tynset Hedmark HF HH
Kongsvinger Hedmark HJ HK HL HN HP HR
Lillehammer Oppland HS HT HU HV HX FB
Otta Oppland HZ JA JB
Gjøvik Oppland JC JD JE JF JH JJ JK JL JN JP KW
Fagernes Oppland JR JS JT
Hønefoss Buskerud JU JV JX JY JZ KA
Hallingdal Buskerud KB KC KD
Drammen Buskerud KE KF KH KJ KK KL KN KP KR KS
Kongsberg Buskerud KT KU KV KX KY
Horten Vestfold KZ LA LB LC LD
Tønsberg Vestfold LH LJ LK LL LN LP LR LD
Larvik Vestfold LS LT LU LV LX NA NB NC
Sandefjord Vestfold LY NA
Skien Telemark ND NE NF NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
Notodden Telemark NV NX NY NZ
Rjukan Telemark PA PB
Arendal Aust-Agder PC PD PE PF PH PJ PK
Setesdal Aust-Agder PL LF
Kristiansand Vest-Agder PN PP PR PS PT PU PV PW
Mandal Vest-Agder PX PY PZ RC RD
Flekkefjord Vest-Agder RA RB
Stavanger Rogaland RE RF RH RJ RK RL RN RP RR RS RT RU RV RX RY RW
Egersund Rogaland RZ SA SB
Haugesund Rogaland SC SD SE SF SH SJ SK SL
Bergen Hordaland SN SP SR SS* ST SU SV SX SY SZ TA TB TC TD TE HW
Voss Hordaland TF TH TJ TK
Stord Hordaland TL TN TP TR
Odda Hordaland TS TT TU
Førde Sogn og Fjordane TV TX TY TZ
Nordfjordeid Sogn og Fjordane UA UB
Sogndal Sogn og Fjordane UC UD
Ålesund Møre og Romsdal UE UF UH UJ UK UL UG
Ørsta Møre og Romsdal UN UP
Molde Møre og Romsdal UR US UT UU UV
Kristiansund Møre og Romsdal UX UY UZ VA
Sunndalsøra Møre og Romsdal VB VC
Trondheim Sør-Trøndelag FP VD VE VF VH VJ VK VL VN VP VR VS NW
Støren Sør-Trøndelag VS VT VU VV LW
Orkdal Sør-Trøndelag VX VY VZ
Brekstad Sør-Trøndelag XA XB XC
Steinkjer Nord-Trøndelag XD XE XF XH XJ XW
Levanger Nord-Trøndelag XK XL VW
Stjørdal Nord-Trøndelag XN XP YW
Namsos Nord-Trøndelag XR XS XT XU
Mosjøen Nordland XV XX XY XZ FA
Mo i Rana Nordland YA YB YC YD
Bodø Nordland FD YE YF YH YJ EZ
Fauske Nordland YK YL
Narvik Nordland YN YP YR YS
Svolvær Nordland YT YY
Sortland Nordland YU YV YX
Storslett Troms FK SW
Harstad Troms YZ ZA ZB TW
Tromsø Troms EW ZC ZE ZH FC ZK ZL
Svalbard Troms ZN FH
Finnsnes Troms ZD ZF ZJ EX
Vadsø & Tana Finnmark FR LE ZP ZR JW
Kirkenes Finnmark ZS EY
Alta Finnmark ZT ZU ZV ZW ZY UW
Hammerfest Finnmark ZX FF
Lakselv Finnmark ZZ CW

Vanlige skilt er som nevnt hvite med svart skrift. I tillegg finnes det en rekke andre kombinasjoner:

  • Svart bunn med gul skrift: kjøretøy som ikke ferdes på offentlig vei, f.eks. snøscootere, flyplass-kjøretøy og havnekjøretøy samt kjøretøy på Svalbard der alle veier er private.
  • Svart bunn med hvit skrift: kjøretøy som kun benyttes i bilsport; kan kjøres på offentlig vei til og fra trening og konkurranse forutsatt av fører har lisens.
  • Oransje bunn med svart skrift: militære kjøretøy. Tre til seks sifre uten bokstav.
  • Oransje bunn med rød skrift: militære prøveskilt. Tre tegn (FMU for Forsvarsmuseet eller T-U for test og utvikling) og tre sifre.
  • Grønn bunn med svart skrift: varebiler i klasse 2, ikke for passasjertransport.
  • Blå bunn med gul skrift: diplomatkjøretøy. CD fulg av fem sifre, der de to første sifrene angir eierland.
  • Rød bunn med svart skrift: dagsprøveskilt. To bokstaver og tre sifre samt gyldighetsdato.
  • Rød bunn med hvit skrift: årsprøveskilt. Tre bokstaver og to sifre, for tilhengere tre bokstaver, to sifre og bokstaven T.
  • Hvit bunn med røde endestriper og svart skrift: Fabrikkny, avgiftsfri bil som skal ut av landet. Fem sifre der det første angir politidistrikt. Utløpsmåned og -år i de røde feltene. Avløste i 1967 bokstaven Q.

Personlige kjennemerker

Personlige kjennemerker ble innført i juni 2017. Mot en avgift på kr 9000,- (2018) får man skiltene for en tiårsperiode. De skal inneholde to til sju tegn av eget valg. Det er neturlig nok satt en del begrensninger, for eksempel på tabuord. Kjenntegnene er personlige også i den forstand at de følger eier ved salg av kjøretøyet, og de kan da overføres til nytt kjøretøy. Biler med personlig kjennemerke beholder også sitt egentlige kjennemerke, og ved kjøring i utlandet anbefales det at man setter på disse i stedet.

Utenlandske kjennemerker i Norge

Vi tenker her ikke på biler som midlertidig befinner seg i Norge, men på biler som er registrert på norsk område med utenlandske skilter.

Under andre verdenskrig brukte tyskerne egne kjennemerker, og rekvirerte norske kjøretøy ble påsatt slike. Enkelte bokstavserier ble brukt av spesielle avdelinger. Den tyske overkommandoen, Militärbefehlshaber von Norwegen, hadde serien MN fulgt av inntil fire sifre, mens Reichskommissariat hadde serien RK fulgt av inntil fire sifre. Josef Terbovens bil hadde kjennemerket RK-1.

Det amerikanske luftforsvaret bruker på sine europeiske baser serien AFE, for '[United States] Air Force [in] Europe'. Etter AFe følger en flyplasskode. I 1980- og 1990-råa brukte amerikanske kjøretøy på Flesland flyplass og Ørlandet flyplass henholdsvis AFE FAS og AFE ØMAS, der kodene står for 'Flesland Air Station' og 'Ørlandet Military Airlift Squadron'.

Russerne på Svalbard hadde fra omkring 1990 til omkring 2008 egne kjennemerker i Barentsburg. De fikk så over til norske kjennetegn. Også i Pyramiden var det en tid egne russiske kjennemerker.

Svenske kjennemerker ble brukt av polititroppene da de kom til Norge ved frigjøringa i 1945. De hadde svarte tegn på gull bunn, mens ordinære svenske militære kjennemerker har gule tegn på svart bunn. I løpet av sommeren 1945 ble kjøretøyene omregistrert til norske militære kjennetegn.

Militære kjennetegn

Helt fram til 1935 brukte Forsvaret vanlige skilt. Da de første panserkjøretøy ble kjøpt inn det året fik de særskilte kjennemerker, med PV for panservogner og PB for panserbiler. De hadde da svarte tegn på bronsefarga bunn, med underteksten «HÆREN». I 1936 fikk også andre militære kjøretøy skilt med svarte tegn på bronsefarga bunn og undertekst.

Som nevnt over ble det i 1945 brukt en modifisert versjon av svenske kjennetegn på polititroppenes kjøretøy. Dette førte til at man gikk over fra bronsefarga til gul bunn på nye registreringer av militære kjøretøy. De nye kjøretøyene fikk også en bokstav bak sifrene som anga våpengren, og man kunne da fjerne underteksten. Bokstavene var H for Hæren, S for Sjøforsvaret og L for Luftforsvaret. I 1951 innførte man også Q for NATOs nordkommando. Denne ordninga opphørte i 1957 for de fleste kjøretøy, men NATO-kjøretøyene hadde Q-skilt helt til 1994.

Bilskilt som kilder

Chevrolet lastebil med kjennemerke A-47922. Listene over kjennemerker kan gi oss opplysninger om eier og bil – se teksten ved siden av.

Hvem som står som registrert eier av et kjøretøy er en offentlig opplysning. Helt fram til 1960-åra var det ikke flere biler i Norge enn at man kunne gi ut bøker med lister sortert på skiltnummer for de ulike distriktene; enkelte steder kan slike bøker også ha blitt gitt ut enda senere. Norges Politiidrettsforbund ga mellom 1962 og 1965 ut Bilkalenderen med oversikt over flere områder i Norge. Man får da vite eiers navn og adresse, bilmerke og årsmodell. På bildet til høyre ser vi en Chevrolet lastebil med registreringnummer A-47922. A er Oslo-serien, og en oversikt fra 1965 forteller at den tilhørte Kaare Iversen, bosatt i Mellombølgen og at det er en Chevrolet 1951-modell.[1] Bilkjennetegn kan derfor være til hjelp med å datere foto, og å spesifisere motivet nærmere.

Også i dag er det mulig å finne ut hvem som er oppført som eier, gjennom søk hos Statens vegvesen. Men for biler som ruller på veien i dag er det selvsagt først og fremst for å kunne finne ut om det er heftelser på bilen ved bruktbilsalg eller for å finne ut hvem det var som kjørte på noe at denne ordninga finnes; som kilde for historikere kan det være mer utfordrende å bruke det av personvernhensyn.

Referanser

  1. ↑ Bilkalenderen 1965. Utg. Norges Politiidrettsforbund. Oslo. [1965].

Litteratur og kilder

Se også

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjennemerke_for_motorkjøretøy&oldid=2524760»