Korskirken (Bergen)
| Korskirken i Bergen. | |
|---|---|
| |
| Korskirken i Bergen. | |
| Sted: | Bergen |
| Byggeår: | trolig på 1100-tallet |
| Endringer: | 1594, 1615, 1623, 1702, 1856-1857, 1896. |
| Via til: | Det hellige kors. |
| Kirkegård: | Enkelte gravstøtter. |
| Periode: | Middelalderen |
| Arkitekt: | Ukjent |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Prekestol: | Fra 1890-årene |
| Sitteplasser: | 775 |
Korskirken er en steinkirke i Vågsbunnen i hjertet av Bergen, opprinnelig fra middelalderen. Den ligger på hjørnet av Kong Oscars gate og Nedre Korskirkeallmenningen. Navnet kommer av at kirken er viet til det hellige kors, senere fikk den også den nåværende korsfasongen. Kirken har, som byen forøvrig, blitt rammet av mange branner, og kirkens arkitekturhistorie gjenspeiler dette.
Middelalder
Første gang kirken er omtalt i skriftlige kilder er i Sverres saga fra 1181. Der blir det gitt inntrykk av at kirken er ferdig og i bruk.[1] På denne tida sto kirken på et nes i Vågen, ved et delta kalt Eyrar, dannet av tre bekker fra Fløyfjellet.[2]
Natt til 11. august 1198 brant store deler av Bergen. Brannen var en hevnaksjon fra biskop Nikolas Arnesson, som var leder av baglerne, mot kong Sverre og birkebeinerene, som behersket byen. Et av de stedene som ble tent på var ved Korskirken. Siden brant kirken både i 1248, 1413 og 1476, og hver gang ble den bygd opp igjen. Opprinnelig var den i romansk stil, men elementer av gotisk stil kom etterhvert til. På Scholeusstikket fra 1580, et av de eldste bildene av Bergen, avbildes Korskirken med to tvillingtårn, som sannsynligvis var av tre.[3] Den minner mye om Mariakirken, som fremdeles ser slik ut i dag. Begge ”bærer tegn på lombardisk stilinnflytelse og felles teknisk opphav”, og på dette grunnlaget det er blitt hevdet at de to kirkene i sin tid markerte hver sin grense for bebyggelsen på østsiden av Vågen.[4]
Nyere tid
I tidsrommet 1580 til 1623 forandret kirken seg mye. I 1582, to år etter Hieronymus Scholeus tegnet stikket av Bergen, brant byen, og Korskirkens to tårn gikk med. I 1594 ble disse erstattet av et grunnmurt tårn, som står i dag.[5] I 1615 sørget lensherre Knud Urne for at sørfløyen ble bygd, og i 1623, etter nok en brann, sto lensherre Jens Juel for å oppføre nordfløyen. Med disse to fløyene ble kirken en korskirke også i arkitektonisk forstand. Nordfløyen har en portal som bærer Christian IVs monogram, samt våpenskjold og navn til Jens Juel og hans hustru Ida Gøye.[6] Med dette fikk den opprinnelige middelalderkirken også renessanse- og barokkelementer.
I 1640 brant kirken på nytt, uten at dette ser ut til å ha fått varige konsekvenser for hvordan den har vært utformet. Det fikk derimot storbrannen den 19. mai 1702. Etter denne brannen fikk kirken tårnhjelm og spir, og kirkeklokker fra Amsterdam.[7] På 1800-tallet ble kirken restaurert to ganger, første gang av Christian Christie i 1856-1857, og andre gang av Schak Bull i 1896. Vinduene som er der nå, med sprosseverk i støpejern, kom i denne forbindelse, og det meste av interiøret skriver seg fra Bulls restaurasjon. Dette gjelder blant annet orgelet, levert av orgelbygger Albert Hollenbach (1850–1904) fra Neuruppin i Brandenburg i 1892, takstolene, prekestolen og kirkebenkene.[8]
Korskirkesognet
Korskirkesognet omfattet fra 1320 hele Strandsiden, i tillegg til noen gårder på østsiden av Kong Oscars gate. I 1647 ble Nykirkesognet skilt ut som eget kirkesogn, og Korskirken har deretter vært sognekirke for Vågsbunnen og Bryggesiden (med unntak av selve Bryggen), tilsvarende roder nummer 19 til 24. Dette har også inkludert både sivile og militære på Bergenhus festning. Kirken forvaltes i dag av Kirkens Bymisjon i Bergen.[9]
Kirken var i 1814 valgkirke for soknet.
Galleri
Hovedportalen.
Detalj av hovedportalen.
Nordportalen fra 1623.
Minneplate til minne om eidsvollsmannen Jens Rolfsen (1765-1819).
Minneplate til minne om Hans Egede og Gjertrud Rask.
Grava til Johan Joachim Meyer og Lydia Berentine Meyer.
Ved Korskirken står en minnebauta over lokale falne ved Slaget ved Alvøen i 1808.
Referanser
- ↑ Artikkel om Korskirken på histos.no, se litteraturliste.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 277-278.
- ↑ Artikkel om Korskirken på histos.no.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 277-278.
- ↑ Artikkel om Korskirken på histos.no.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 277-278.
- ↑ Artikkel om Korskirken på histos.no, og artikkel på snl.no.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 277-278, samt artikkel på histos.no.
- ↑ Artikkel om Korskirken på histos.no.
Litteratur
- Bergenskartene til Histos, samt artikkel om Korskirken.
- Hartvedt, Gunnar Hagen. Bergen byleksikon (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.
- Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536, bind I av Bergen bys historie. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
- Artikkel om Korskirken på Store Norske Leksikon, lest 23.03.2012.
- Kunsthistorie.com
Eksterne lenker
- Korskirken (Bergen) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no