Samtale:Korskirken (Bergen)

Kongelig kapell og slottskirke

Under overskriften Korskirkesognet nederst i artikkelen er det med henvisning til Store Norske leksikon angitt at Korskirken var et "kongelig kapell" i middelalderen. Så vidt jeg vet var kirken ikke blant de 14 kongelige kapeller som ble godkjent av paven i 1308. Det er også angitt at kirken var "slottskirke". Den lå imidlertid et godt stykke unna kongsgården på Holmen. Hva menes her med betegnelsen "slottskirke"? Er dte noen misforståelser ute å går her? Dag Bertelsen (Dageb) 6. mai 2012 kl. 10:54 (CEST)

Hei Dag,

Det er ikke umulig at det er noen misforståelser ute og går her. Jeg er vordende 1600-tallshistoriker, og har sånn sett ikke noen stor kompetanse på middelalderen, men jeg går ut ifra at du mener de fjorten Håkon Magnusson fikk tillatelse til å bygge? Jeg ser at det står på Bergenskartet at "I alt ble det bygget fjorten slike kapell eller kirker i Norge i middelalderen, og seks av dem lå i Bjørgvin bispedømme." Jeg ser også at du har oppført fem kirker som "kongelig kapell" i lista over steinkirker i Hordaland, og at Askøy kommune hevder at den kirka som lå på Herdla også var blant de fjorten. Hvis alt dette stemmer, kan jo Korskirken umulig være blant de fjorten.

Når det gjelder slottskirke, virker det også underlig ved nærmere ettertanke - de hadde jo Kristkirken ute på Holmen. Jeg tenker jeg fjerner den henvisningen til Store Norske Leksikon.

Har du ei oversikt over de fjorten kapellene? Eventuelt noen god litteratur om emnet?

Med vennlig hilsen Aslak Kittelsen 7. mai 2012 kl. 09:47 (CEST)

På bakgrunn av diverse sekundære kilder (som spriker noe), har jeg notert meg følgende: Håkon Håkonsson hadde bygget kirker på tre av sine kongsgårder i 1247. Dette var kirker som kongen også hadde lagt jordegods til. Etter hvert ble det bygget flere slike kirker, kongen hadde behov for velutdannede prester i sin tjeneste. I 1308 godkjente paven at 14 av disse kirkene fikk sitt eget presteskap under kongens kontroll og utgjorde de såkalte kongelige kapeller. Dette gjaldt: Mariakirken i Oslo, Mikaelskirken og Stefanskirken i Tønsberg, Huseby kirke på Lista, Laurentiuskirken i Egersund, Sørbø kirke på Rennesøy i Boknfjorden, Avaldsnes kirke på Karmøy, Tyssøy og Fana kirker sør for Bergen, Apostelkirken, Allehelgenskirken og Katarinakirken i Bergen, Herdla kirke nord for Bergen samt Mariakirken i Tromsø. Jeg har ikke sett på primærkilden, som trolig må være et diplom knyttet til pavens godkjenning av kapellene i 1308. Jeg vil gjerne ha synspunkter og korreksjoner på denne fremstillingen. Dag Bertelsen (Dageb) 7. mai 2012 kl. 22:21 (CEST)

Skal vi se: Det ser ut til å være Diplomatarium Norvegicum, bind I, nr. 114 du har det fra. Det er på middelalderlatin, men det forstår du kanskje? Det er noen år sia jeg sist drev med latin, men det ser ut til å være noenlunde de samme kirkene du nevner. Ikke minst, eneste stedet ordet crux opptrer er i "sancte crucis de Fana", og det skulle vel bekrefte at Korskirken i Bergen ikke var blant dem. Her kan du forøvrig søke i hele Diplomatarium Norvegicum.

Vennlig hilsen Aslak Kittelsen 8. mai 2012 kl. 08:47 (CEST)