Marie Irgens (1871–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Annonse for Marie Irgens' sangkurs i avisa Nasjonal Samling 3. januar 1935.

Marie Christine Irgens (født 22. november 1871 i Røldal, død 11. mai 1945 i Oslo) var sanger og stemmepedagog. I 1934 ble hun første landsleder i NS Kvinneorganisasjon, et verv hun satt i til 1935.

Slekt og familie

Hun var datter av sokneprest Johannes Christian Irgens (1838–1897) fra slekta Irgens og Bertha Caroline Hall (1833–1920), og var det tredje av deres fire barn.

Kjeld Stub Irgens, som ble kommissarisk statsråd og medlem av Vidkun Quislings andre regjering, var hennes fetter.

Liv og virke

Som ugift prestedatter stelte hun for faren til han døde i 1897. Hun var så sangelev hos Eva Nansen. Sangerdebuten kom i 1899 som Cally Monrad. Etter dette etablerte hun seg som sang-, deklamasjons- og stemmelærer i Kristiania. Blant hennes mest kjente sangelever var Sverre Valen, som gikk hos henne i fire år. Undervisninga ble holdt i hennes hjem. I 1900 bodde hun i Professor Dahls gate 3, i 1910 i Skovveien 49, og i 1935 i Riddervolds gate 10.

I 1934 fikk hun Vidkun Quisling som elev, da han ønska å bli en bedre taler. Hun hadde hørt et av hans valgkampforedrag sommeren eller høsten 1933, og ble svært betatt av Quisling. Særlig mente hun å høre en religiøs undertone hos ham. Hun fortalte at han i den første talen hun hørte siterte evangeliets ord som om det var hans egne, noe som traff blink hos henne. Hun var tilknytta Oxfordbevegelsen, og var med i styret i Marialosjen.

Mens Marie Irgens og andre i NS mente at Quisling var en stor taler, var ikke alle enige i det. Victor Mogens skrev rett etter krigen: «Han har tydeligvis hatt liten nytte av sine øvelser i talekunst hos Marie Irgens. Hans tale er tung og ensformig, med falsk patos, ofte famlende etter ordene, som alltid er alminnelige, uten overraskende poenger, med stadig gjentagelse av ordklisjéer fra tidligere taler, uten lune, uten overraskende kontrastvirkninger, av og til med et forsøk på ironi, som alltid faller platt til jorden».[1]

Da hun ble leder i NS Kvinneorganisasjon var hun over 60 år gammel. Hennes alder skal ha vært en viktig grunn til at hun allerede i 1935 ble erstatta av Øyvor Hansson. Samme år gikk hun forøvrig også av som leder i Foreningen for stemmedannelse, der Einar Siebke tok over.

Under andre verdenskrig bodde hun i Skien, der hun blant annet engasjerte seg i menighetspleien. Det er ikke noen tegn i avisene fra denne perioden til at hun engasjerte seg i NS etter krigsutbruddet.[2]

Marie Irgens døde av hjerneblødning i Oslo rett etter frigjøringa i 1945. I nekrologen i Norges Kvinder er det overhodet ikke nevnt noen tilknytning til Nasjonal Samling, hvilket også tyder på at hun var en av dem som forlot partiet før eller rett etter krigsutbruddet.

Referanser

Litteratur og kilder