Jørgen Wright Cappelen (1857–1934)

Jørgen Wright Cappelen II, fotografert i 1913

Foto: Szacinski/Oslo Museum

Jørgen Wright Cappelen II (født 5. mai 1857 i Christiania, død 5. desember 1934 i Oslo), var forlagsbokhandler, eier av J. W. Cappelens forlag som hans far hadde grunnlagt. Han drev familievirksomhetene i rundt 50 år, og hadde tilnavnene ”Boghandleren”—skrevet og uttalt på den måten—og ”Jøja”.

Familie

Jørgen Wright Cappelen II var sønn av forlagets og bokhandelens grunnlegger, Jørgen Wright Cappelen (1805-78) og Frederikke Helene Schwirtz (1819–1870), og var gift med Christine Johanne Eveline Schee (1869–1948).

Liv og virke

Cappelen gikk 1873–75 på Handelsakademiet i Dresden. Allerede i 1875 ble han utpekt til å overta ledelsen av familievirksomheten da hans eldre bror Jacob døde, tre år før faren. Han ble medeier i 1888, eneinnehaver i 1894, og ledet virksomhetene i nærmere 50 år.

Jørgen Wright Cappelen II kjøpte en rekke faste eiendommer, blant annet to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Collett/Cappelen-gården i Kirkegata 15 i Oslo. Han eide blant annet også fjellgården Nygård på 12.000 mål på Haugastøl og landstedet Haukeviken på Tjøme. I folketellingen for Kristiania for 1900, er Cappelen registrert på adressen Eckersbergs gate 14 sammen med kone og fem barn. Også ved folketellingen i 1910 er han registrert her. I adressebok for Oslo for 1934, året han døde, er han oppført på Nedre Ullern gård på Bestun i Aker.

Cappelen var også en betydelig kunstsamler, og opptatt av norsk bygdekultur.

Ettermæle

Jørgen Wright Cappelen II er gravlagt i familegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Egil Tveterås beskriver Jørgen Wright Cappelen slik i sin bok om Cappelens forlag (1979):

Boghandlerens hode var ofte som en boblende kjele full av ideer, og da han ikke deltok i det offentlige liv, måtte han finne andre måter å få utløp på. Han skrev, han brukte telefonen og han argumenterte ovenfor mennesker med innflytelse. Blant alt han var opptatt av, lå fornyelsen av den gamle bygdekulturen ham mest på hjerte. Selv brukte han ofte bunad når han oppholdt seg på en av sine eiendommer, som på fjellgården Nygård i Hallingdal. Han kunne ri ut for å møte mennesker muntert på trompet når han så tegn til liv på veien. … Hans gjestfrihet var legendarisk. Hvor han enn oppholdt seg, var det knapt en kveld han ikke hadde gjester – om han da ikke selv var gjest ute.

Marskalker i begravelsen var Harald Mortensen og Thorolf Pryser. Cappelen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, i samme grav som foreldrene.

Litteratur

• Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012
• Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
• Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878, Oslo 1953
• Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, Oslo 1979
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1934.
• Jørgen Wrigth Cappelen (sic) i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• «Bisettelse», Asker og Bærums Budstikke 12. desember 1934 s. 2

Eksterne lenker

• Jørgen Wrigth Cappelen i Historisk befolkningsregister.