Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Tryterud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i Øvre Eiker kommune. Gårdsbruket omfatter også innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43), mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som Storekleiv. Bruket er i dag (2018) på drøyt 169 dekar, fordelt med 127 dekar på bnr.5 og 42 dekar på bnr.43. Av dette er 43 dekar dyrket mark, 1,6 dekar innmarksbeite og 63 dekar produktiv skog. Dessuten har gården en tredjedel av Sydskogen (bnr.42), med 1478 mål skog.

Brukere før 1822

Tryterud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen. Etter svartedauden var dette en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med Fossesholm som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som ett av leilendingsbruk under Fossesholmgodset.

Før 1733: Søren Olsen og Aase Pedersdatter

På første del av 1700-tallet var Søren Olsen og Aase Pedersdatter leilendinger på Tryterud. Aase døde i 1732, og ifølge skiftet etterlot hun seg fire barn:[1]

  • Ole Sørensen, myndig
  • Peder Sørensen, død straks etter moren.
  • Gunild Sørensdatter, gift med Knud Svendsen i Vestfossen
  • Siri Sørensdatter, gift med Aasul Møller i Vestfossen

Samtidig ble det holdt skifte etter den avdøde sønnen, Peder Sørensen. Der blir det opplyst at enken hans het Anne Olsdatter og at de hadde en 6 uker gammel sønn ved navn Peder Pedersen. Barnets formynder ved skiftet var morfaren, Ole Evensen Haugen.

Året etter døde også Søren Olsen Tryterud, 70 år gammel.[2]

1733-1779: Enken Anne Olsdatter og Rasmus Tallachsen

Det er uklart hvem, som overtok som leiledning på Tryterud etter Søren Olsens død. Dersom det var den eneste gjenlevende sønnen, Ole Sørensen, ser det ikke ut til at han ble værende der særlig lenge.[3]

Imidlertid giftet enken etter den yngre broren, Peder Sørensen, seg på nytt med Rasmus Tallachsen, og rundt midten av 1700-tallet var de tydeligvis brukere av Tryterud. Rasmus var født omkring 1694 og døde i 1773. [4] I 1748 blir han nevnt med Tryterud som bosted i forbindelse med at han var fadder i en barnedåp på Gislerud.[5] Fire år seinere døpte Rasmus selv en sønn, men det er anmerket i kirkeboka at barnet døde.[6]

I 1765 viser skattemanntallet at Rasmus og Anne bodde på Tryterud under Fossesholm, samt at Annes sønn fra første ekteskap, Peder Pedersen, bodde hos dem:

  • Rasmus Tallachsen, leiglending
  • Anne Olsdatter, hustru
  • Peder Pedersen, stivsøn
  • Gulbrand Rasmsusen, søn
  • Maren Rasmusd., datter
  • Karen Jonasd., pige



1779-1806: Peder Pedersen og Karen Jonasdatter

Rasmus Tallachsen har antakelig drevet Tryterud sammen med den voksne stesønnen Peder Pedersen. Da Rasmus døde i 1779, må Peder ha fortsatt som leilending.

Han giftet seg med Karen Jonasdatter, som bodde på Tryterud alt i 1765. De har trolig hatt en datter, Mari Pedersdatter, som bodde på Tryterud da hun ble konfirmert i 1784, 16 år gammel.[7] Denne datteren er ikke nevnt i folketellingen i 1801, men da bodde Peder og Karen på Tryterud sammen med tre tjenestefolk:[8]

  • Peder Pedersen, 75 år, Mand, Gift 1 gang, Huusmand med jord
  • Kari Jonasdatter, 64 år, Hustrue, Gift 1 gang
  • Gulbrand Olsen, 24 år, Tyende, Ugift
  • Live Olsdatter, 18 år, Tyende, Ugift
  • Iver Thoresen, 12 år, Tyende, Ugift

Når Peder Pedersen blir nevnt som husmann i folketellingen, mens han kalles leilending i andre kilder, gjenspeiler det at Tryterud på denne tida i juridisk forstand egentlig ikke var noe annet enn en husmannsplass, i og med at jorda ikke var skyldsatt og matrikulert. I jordkommisjonen året etter, beskrives dette slik: «Samtlige Huusmænd, som her kaldes Landbønder, og som langs med Eegeren og Fiskum Vandet bebor nogle af Skaugen opbrudte Pladse». I alt var det 23 slike landbønder under Fossesholm. Det ble ikke oppgitt utsæd og husdyr for hvert enkelt bruk, men til sammen sådde de 23 landbøndene 46 tønner korn og den samlede besetningen var 17 hester, 52 storfe og 60 sauer. Dette viser at disse brukene hadde mer til felles med matrikulerte leilendingsbruk enn med husmannsplasser. De fleste hadde hest - noe som var uvanlig for husmenn - og kommisjonen kommenterte dette spesielt: «Aarsagen hvorfor disse huusmænd maae holde hæste er fordi gaardens Situation er saaledes at Eyeren med hovedgaardens heste icke kann fremdrive sit Aaevirke fra skougen som disse imod betaling pr. Tylt forretter hvorimod samme paa deres pladse ey altid kann fremføde disse Hestetall men maae kiøbe noget til hielp.» Skogbruk og tømmerkjørsel var utvilsomt en viktig næringsvei for oppsitterne på Tryterud og de andre små skoggårdene langs Eikeren.

Også to av Peder Pedersens halvbrødre ser ut til å ha hatt tilknytning til Tryterud helt fram til de døde. Gulbrand Rasmussen døde på Tryterud vinteren 1800.[9] I 1809 døde også Ole Rasmussen Tryterud, som kan ha vært ett av Rasmus Tallachsen og Anne Olsdatters eldste barn. Han bodde ikke på Eiker i 1801 - men det er mulig at to av tjenestefolkene på Tryterud kan være barn av ham. Gulbrand Olsen og Live Olsdatter bodde begge på Tryterud da de ble konfirmert, i henholdsvis 1797 og 1800, så de har i hvert fall hatt tilknytning til gården over lengre tid.

1806-ca.1827: Ole Clemetsens og Siri Clausdatter

Det er ikke uten videre klart hvem som overtok forpaktningen av Tryterud etter Peder Pedersen, men sannsynligvis var det Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. Da de giftet seg i 1805, var han tjener på Fossesholm.[10] Hun var datter av Claus Børgersen og Kari Pedersdatter på Brekke.[11]

To barn av dem er registrert i kirkebøkene:

  • Clemens Olsen, født 1806 på Tryterud[12]
  • Karen Olsdatter, født 1811 på Tryterud[13]

De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.[14] Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verge. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet. De kan også ha bodd på en av plassene under Tryterud, men mest sannsynlig drev de selve gården, først som leilendinger under Fossesholm og deretter som forpaktere etter eierskiftet i 1822. Ole Clemetsen flyttet sannsynligvis fra Tryterud da den nye eieren, Ole Nielsen Horne, flyttet inn omkring 1827.

Husmannsplasser under Tryterud

Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud.

Flere plasser under Tryterud har blitt lokalisert:


På første halvdel av 1800-tallet har antakelig alle disse plassene vært bebodd, men som regel brukes bare betegnelsen «Tryterudeie», slik at det er vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor. På andre halvdel av 1800-tallet viser folketellingene at Storekleiv og Tryterudplassen har vært bebodd av husmenn, men det kan ikke utelukkes at andre plasser også har vært bebodd i kortere perioder.

Se utdypende artikkel om husmannsplassene under: Tryterudeie.

Eiere etter 1821

Da Jørgen von Cappelen-Omsted gikk konkurs i 1821, ble Fossesholm-godset solgt på auksjon og stykket opp i en rekke eiendommer. Den nordre tredjedelen av skogstrekningen øst for Eikeren, med Tryterud og plassen Barlindmyr, ble da solgt til kjøpmann Samuel Foyn i Tønsberg.[15] I matrikkelen fikk eiendommen løpenummer 202i, med en landskyld på 14 lispund tunge.[16]

I 1823 kjøpte Foyn nabogården, Nordre Torrud, mens han solgte Tryterud til Ole Nielsen Horne, som ved auksjonen i 1821 hadde kjøpt Søndre Thorrud sammen med Peder Pedersen Berg. Begge disse eiendomshandlene ble tinglyst først tre år seinere, i august 1826.[17] Antakelig var det da Ole Nielsen bosatte seg på Tryterud, slik at gården gikk fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.

1823-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter

Ole Nielsen og hans kone, Marte Nielsdatter, var de første på flere hundre år som var selveiere på Tryterud. Ole var født i Vestfossen i 1765.[18] Han var sønn av Niels Olsen Horne og Kirsti Hansdatter Loe, og i 1811 ble han gift med Marte Nielsdatter Hals[19] , som var datter av Nils Hansen Hals og Anne Andersdatter[20] Ole og Marte hadde ti barn, men bare de to yngste ble født på Tryterud, så antakelig bosatte de seg der først 5-6 år etter den store auksjonen i 1822. Barna som er registrert døpt i kirkebøkene er:

  • Ane Kistine Olsdatter, født 1811 i Vestfossen[21]
  • Nils Olsen, født 1813 i Vestfossen[22]
  • Hans Olsen, født 1815 i Vestfossen[23] - han overtok den østre halvdelen av Tryterud i 1846
  • Anders Olsen, født 1817 på Spæren[24] - han overtok den vestre halvdelen av Tryterud i 1846
  • Christopher Olsen, født 1819 i Vestfossen[25] - gift med Maren Larsdatter Schiestad.[26]. Han overtok gården Nordre Spæren, som faren også eide. Flere av etterkommerne ble kjøpmenn i Vestfossen: Lauritz Spæren, Julius Spæren, Magnus Spæren og Kaja Spæren.
  • Anne Kirstine Olsdatter, født 1821 i Vestfossen[27] - gift med Ole Gislesen Brække[28]
  • Ingeborg Maria Olsdatter, født 1824 i Vestfossen[29]
  • Regine Olsdatter, født 1826 i Vestfossen[30] - konfirmert i 1840[31]
  • Simon Olsen, født 1828 på Tryterud[32] - konfirmert i 1842[33]
  • Else Johanne Olsdatter, født 1831 på Tryterud[34] - konfirmert i 1845[35]. Hun døde ugift i 1885[36]

Ved folketellingen i 1825 bodde det bare 10 personer under Tryterud, fordelt på to husholdninger: forpakteren med familie og tjenestefolk og en husmann med jord. Dette bekrefter vel at den nye eieren enda ikke hadde flyttet til Tryterud.

To år seinere ble det holdt tvangsauksjon over Tryterud og tre andre eiendommer som tilhørte Ole Nielsen Horne:[37]

I Forbindelse med en af mig under 8de dennes udstædte Auctions-Placat, i hvis Følge 1ste, 2den og 3die Gangs Auction vil blive at afholde i Gjæstgiver Brauns Huus i Hougsund i Eger den 16de, 20de og 21de Juli d.A., hver Dag Kl.4 Eftermiddag, over Gaarden Tryterud, Pladsen Barlienmyhren og nordre Deel af den paa østre Side af Egern-Vandet beliggende Skovstrækning, Alt tilhørende Ole Nielsen Horne, bekjendtgjøres herved, at ved samme Auctioner blive desforuden at bortsælge følgende, i Eger beliggende Eiendomme: 1) 1 Skppd og 1 Lpd Tunge af Gaarden Stabs-Engen 2) 10 Lpd Tunge af Gaarden Matr.No 31 Spæren, og 3) 2 1/2 Lpd Tunge af Gaarden Matr.No 32 Spæren, ligeledes tilhørende bemeldte Ole Nielsen Horne. Egers, Modums og Sigdals Sorenskriver-Contor, den 16de Juni 1827. Carl Falsen Disse auksjonene endte med at den yngre broren, Anders Nielsen, ble eier av den største av gårdene, Stabsenga ved Vestfossen, mens Ole Nielsen beholdt brukene på Spæren og Tryterud. Antakelig var det etter dette at han og familien bosatte seg på Tryrterud.

Ved folketellingen i 1835 bodde det 17 personer under Tryterud, deriblant fem tjenestefolk og en husmannsfamilie. På gården ble det sådd 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 3 tønner havre og 3 tønner poteter. Av husdyr fantes det 2 hester, 7 kuer, 7 sauer og 1 gris.

Delingen i 1846

I 1846 ble Tryterud delt i to like store bruk - Vestre Tryterud og Østre Tryterud. Gårdstunene lå like ved hverandre.
Foto: Eiker Arkiv
To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.[38]

I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.[39] Det var Anders som fikk Vestre Tryterud, med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2.

I 1861 ble brødrene på Tryterud skipsredere, da de sammen med Peder Amundsen Fossesholm kjøpte dampskipet «Bygdø». Skipet ble omdøpt til «Ekern» og seinere solgt til Eidsfos jernverk. [40]

1846-1873: Hans Olsen og Maren Sørine Eriksdatter

Hans Olsen fikk skjøte på Østre Tryterud for 1400 spesidaler.[41] Først ti år seinere giftet han seg med Maren Eriksdatter Rød. De fikk seks barn:

  • Olaf Hansen, født 1856.[42] Død 1861, 5 år gammel.[43]
  • Erik Hansen, født 1859.[44]
  • Mina Hansdatter, født 1861.[45] Død 1863, 1 år gammel.[46]
  • Mina Hansdatter, født 1864.[47] Død 1888, 24 år gammel.[48]
  • Anette Marie Hansdatter, født 1866.[49] Død 8 måneder gammel[50]
  • Olaf Hansen, født 1868.[51]

Ved folketellingen i 1865 ble begge brødrene ført inn under samme matrikkelløpenummer - 202i - uten at det skilles mellom de to brukene. De må fortsatt ha bodd på samme sted, mens de drev hver sin halvdel av jorda og skogen.

Hans Olsens husstand besto av kone og to barn (sønnen Erik og datteren Mina), samt to tjenestejenter, en tjenestegutt og en eldre legdslem. Utsæden på bruket var 3/8 tønner hvete, 1/4 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 1 tønne havre og 7 tønner poteter. Det var 2 hester, 9 kuer, 14 sauer og 1 gris - altså en ganske betydelig husdyrbesetning.[52]

Anders Olsen hadde kone og tre barn, ei tjenestejente, en tjenestegutt og to legdslemmer - 1 voksen mann og en gutt på 8 år. Utsæden på hans bruk var 1/8 tønne hvete, 1/8 tønner rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter - altså ikke stort mer enn halvparten av det broren dyrket. Han hadde også færre husdyr: 1 hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.

En årsak til at det var så stor forskjell på de to brukene - som var taksert like høyt i landskyldsammenheng - kan muligens ha vært at Anders satset mer på skogbruk og at den beste skogen tilhørte hans andel. Det som er mest bemerkelsesverdig med de tallene som oppgis i 1865, er likevel at den ene av husmennene - Torkel Pedersen - har en avling og et husdyrhold som ikke står særlig tilbake for de to selveiende brødrenes bruk. Han sådde nemlig 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter, og han hadde hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.[53] Dette må ha vært helt uvanlig på en husmannsplass, og Torkel Pedersen har antakelig brukt en del av jorda under Vestre Tryterud i tillegg til Tryterudplassen. I folketellingen 1875 var Torkel Pedersen og Ingeborg Trulsdatter oppsittere og forpaktere av Vestre Tryterud.

I 1869 kjøpte Hans Olsen gården Lille Såsen ved Vestfossen.[54] Antakelig har de bosatt seg der. Hans Olsen Tryterud døde i 1772, 57 år gammel, og hustruen Maren Sørine Eriksdatter døde på Såsen året etter.[55]

Eier 1873-1881: Erik Hansen Tryterud - forpakter: Ole Jensen Hammerborg

Sønnen Erik Hansen overtok som eier etter at foreldrene døde.[56]. Han ble imidlertid ikke boende på gården, og ved folketellingen i 1875 var den bortforpaktet til Ole Jensen Hammerborg, som bodde der med sin familie:

  • Ole Jensen Hestehammer, født 1839 i Hoff, gift, gbr. forpakter
  • Maren Sørine Torkelsdatter (Tryterud), født: 1843, kone, gift
  • Karoline Olsdatter, født 1867 i Hoff, datter
  • Ingebør Marie Olsdatter, født 1873 i Eker/Haug, datter
  • Johan Olsen, født 1875 i Eker/Haug, søn
  • Anthonie Hendriksdatter Vestfossen, født 1862 i Eker/Haug, barnepige

Ole Jensen kom fra plassen Hammerborg under gården Hestehammer i Hof. Ved folketellingen i 1975 er han innført med navnet Hestehammer, men seinere brukte han og etterkommerne Hammerborg som slektsnavn. Han ble gift med Maren Sørine Torkelsdatter, som var datter av Torkel Pedersen Tryterud. Muligens ble han forpakter av Østre Tryterud alt i 1869 da Hans Olsen kjøpte Såsen.

Erik Hansen emigrerte, og i 1881 solgte han gården. I 1886 oppholdt seg på ukjent adresse i Amerika.[57]

Eier 1881-1888: Hans Gulbrandsen Strømbo

Erik Hansen vart bare eier av Tryterud i 8 år før han solgte gården til Hans Gulbrandsen Strømbo.[58] Det er uklart om han brukte gården selv eller om Ole Jensen Hammerborg fortsatt var forpakter.[59]

1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen

Hans Strømbo solgte Tryterud igjen alt i 1888. Kjøpere var Christoffer O. Braathen og han sønn, Ole Fredrik Braathen.[60]

Ole Fredrik Braathen bosatte seg på Vestre Tryterud, mens Østre Tryterud fortsatt ble forpaktet bort. Forpakter i 1891 var Sigvart Olsen Henstad:[61]

  • Sigvart Olsen Henstad, født 1848 i Øvre Eker, gift, Tømmerhugger og tømmerkjører
  • Anna Thea Hansdatter, født 1848 i Nedre Eker, gift, husmoder
  • Ole Sigvartsen Henstad, født: 1871 i Øvre Eker, ugift, søn, Dagarbeider som tømmerkjører for gaardens eier Fredrik Braathen
  • Olga Anette Sigvartsdtr, født 1876 i Øvre Eker, datter
  • Paul Sigvartsen, født 1880 i Øvre Eker, søn
  • Thora Sofie Sigvartsdtr, født 1883 i Øvre Eker, datter
  • Peter Sigvartsen, født 1888 i Øvre Eker, søn



1905-1910: Paul Braathen

Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.
Foto: Eiker Arkiv
Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, Paul Braathen. [62], men samtidig solgte Paul Vestre Tryterud til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen Hus no.5 i Vestfossen, og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit.

Tre år seinere ble en del av Tryterudskogen utskilt som egen eiendom og solgt til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.[63]

Det som var igjen av eiendommen etter disse utskillelsene, ble i 1910 solgt tilbake til den yngre broren Ole Fredrik.[64] Han var dermed eier av både Østre og Vestre Tryterud, med nesten 5000 mål skog.

1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger

Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).
Foto: Eiker Arkiv
Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på Vestre Tryterud. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.

I 1938 ble Tryterud hotell startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.[65] Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.[66]

Da Petra Braathen i 1939 solgte Vestre Tryterud med Storekleiv til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: Bnr.42 Sydskogen, som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet, som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.[67] Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.

Etter at Petra Braathen døde i 1941, overtok de 11 barna gården i fellesskap: [68]

  • Fridtjof Braathen, født 18/5-1907
  • Ellen Ingrid Fleischer, født 27/8-1908
  • Klara Kristine Bjørløv, født 3/12-1909
  • Petra Braathen, født 22/19-1911
  • Solveig Askim, født 19/6-1913
  • Kristian Olaf Braathen, født 16>/8-1914
  • Erling Braathen, født 29/1-1916
  • Bjarne Braathen, født 18/8-1917
  • Audhild Braathen, født 1/11-1919
  • Inger Bergliot Braathen, født 12/2-1922
  • Einar Braathen, født 15/11-1924

På denne tida besto gården - som omfattet både Vestre Tryterud med Engløkka, Kilen og Vestjordet og Østre Tryterud og Sydkogen - av til sammen 50 mål dyrket mark og 4800 mål skog.</ref> Det var 2 hester, 4 kuer, 2 griser, 50 sauer og 20 høns.[69]

1949- : Bjarne Braathen

Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.
Foto: Widerøes Flyveselskap
Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).[70] Samtidig ble eiendommen Elvebakken ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid Sydskogen (bnr.42) i fellesskap.

Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte Hof Unge Høyre. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i Buskerud Høyre. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået Tjæreborg i Norge.[71]

Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:[72]

  • Bjørn Braathen, født 1952
  • Kristin Elisabeth Braathen, født 1953 - gift med Erling Bjartnes
  • Ellen Marie Braathen, født 1956 - gift med Leiv Roald Stensen



Referanser

  1. Jonn H. Eriksens skifteregister: Skifte på Fossesholm, plass tryterud 21/8-1732
  2. Kirkebok for Eiker: Begravelse 12/4-1733: Søren Tryterud, 70 år gl.
  3. I kirkebøkene fra Eiker er det ikke ført inn verken vielse, barnedåp eller begravelse for Ole Sørensen Tryterud. Mest sannsynlig har han bodd utenfor bygda.
  4. Kirkebok for Eiker: Begravelse 13/6-1773: Rasmus Tallachsen Tryterud, 79 år gammel
  5. Kirkebok for Eiker: Dåp 6/10-1748
  6. Kirkebok for Eiker 20/2-1752: Dåp av Tollach, barn av Rasmus Tryterud. Død
  7. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 16/5-1784
  8. Digitalarkivet: Folketellingen 1801
  9. Kirkebok for Fiskum: Begravelse 23/2-1800
  10. Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche
  11. Kirkebok for Eiker: Dåp 13/5-1779 - Sigri, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.
  12. Kirkebok for Eiker: Dåp 23/11-1806. Tryterud Fossesholmeie
  13. Kirkebok for Eiker: Dåp 10/5-1811. Tryterud Fossesholmeie
  14. John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825
  15. Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri: Auksjonsprotokoll I-17, fol.693a
  16. Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver: Tingbok II-17, fol.70a
  17. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.213b
  18. Kirkebok for Eiker: Dåp 10/2-1765
  19. Kirkebok for Eiker: Vielse 17/2-1811
  20. Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1785
  21. Kirkebok for Eiker: Dåp 4/7-1811
  22. Kirkebok for Eiker: Dåp 7/3-1813
  23. Kirkebok for Eiker: Dåp 12/3-1815
  24. Kirkebok for Eiker: Dåp 27/4-1817:
  25. Kirkebok for Eiker: Dåp 5/9-1819:
  26. Kirkebok for Eiker: Vielse 23/2-1841
  27. Kirkebok for Eiker: Dåp 25/11-1821:
  28. Kirkebok for Eiker: Vielse 16/4-1856
  29. Kirkebok for Eiker: Dåp 7/3-1824
  30. Kirkebok for Eiker: Dåp 19/2-1826
  31. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 3/5-1840
  32. Kirkebok for Eiker: Dåp 28/9-1828
  33. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 9/10-1842
  34. Kirkebok for Eiker: Dåp 30/1-1831
  35. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 22/6-1845
  36. Norsk Kundgjørelsestidende 30.3.1886, s.2
  37. Den Norske Rigstidende 28.6.1827
  38. Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840
  39. Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846
  40. Morgenbladet 28.4.1861, s.2
  41. Panteregister III-2, fol.54a: Skjøte fra Ole Nilsen Horne til Søn Hans Olsen for 1400 Spd., datert 11.sept.1846, thl.s.d. Henv. til pantebok fol.273
  42. Kirkebok for Fiskum: Dåp 25/1-1857
  43. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  44. Kirkebok for Fiskum: Dåp 21/4-1859
  45. Kirkebok for Fiskum: Dåp 29/9-1861
  46. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  47. Kirkebok for Fiskum: Dåp 13/2-1864
  48. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  49. Kirkebok for Fiskum: Dåp 15/7-1866.
  50. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  51. Kirkebok for Fiskum: Dåp 31/5-1868
  52. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krets 4, liste 58
  53. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krest 4, liste 56
  54. Panteregister nr. III 5, s. 292
  55. Lensmannens dødsfallsmedlinger
  56. Panteregister III-2, fol.54a: Skifte efter afdøde Maren Sørine Eriksdatter og før afdøde Mand Hans Olsen Tryterud eller Saasen hvorved denne Gaardpart for 4900 Spd er udlagt Sønnen Erik Hansen til Eiendom, datert 13.12.1873, thl. 12.12.1874. Henv. til pantebok fol.550
  57. Norsk Kundgjørelsestidende 30.3.1886, s.2: I Forbindelse med Proklama af 10de December f.A. indkaldes herved de fraværende Arvinger i Boet efter Pige Else Johanne Olsdatter Tryterud, nemlig den i Amerika sig opholdende 1) Erik Hansen Tryterud og 2) Olava Olsdatter Brække, hvis Opholdsteder ikke nærmere kunne angives, til inden Aar og Dag at melde sig og legitimere sig for Nordre Jarlsbergs Stifteret den 24de Marts 1886. Julius Blom.
  58. Panteregister III-2, fol.54a: Skjøde fra Erik Hansen til Hans Gulbrandsen for Kjøbesum 18.000 kroner, dat.24. thl. 25.oktober 1881.
  59. I 1891 bodde Hammerborg på Tryterudplassen og var igjen husmann under gården. Det er vanskelig å si om han mistet forpaktningen da Hans Strømbo kjøpte gården i 1881 eller da den ble solgt videre i 1888.
  60. Skjøde fra Hans Gulbrandsen Strømbo til Kristofer Braathen og Fredrik Braathen for 16.000 kroner, dat. 6 og thl. 7.januar 1888
  61. Digitalarkivet: Folketellingen 1891 - Fiskum sogn - krets 1 - liste 2
  62. Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905
  63. Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908
  64. Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra Paul Braathen til Fredrik Braathen for 8000 kr, dat.22.3.1910, tingl.13.4.1910
  65. Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938
  66. Norske gardsbruk 1991
  67. Norske gardsbruk 1948, s.1864.
  68. Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra skifteretten i Fredrik Braathen og hustrus bo 25.8.1941
  69. Norske gardsbruk 1948, s.1864. Her må Storekleiv, som ikke er nevnt i denne utgaven av Norske gardsbruk, være inkludert.
  70. Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949
  71. Bjarne Braathen i intervju med Arne Thorkildsen 23/11-1990
  72. Norske gardsbruk 1991, s.695:



Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!