Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tufter etter Barlindmyr, mer enn hundre år etter at plassen ble fraflyttet.
Foto: Christian Erik Nordby
Barlindmyr var en husmannsplass under FossesholmEiker, og seinere under Tryterud, etter at denne gården var blitt utskilt fra Fossesholmgodset. Plassen lå i åsen på østsiden av Eikeren, omtrent 600 meter i luftlinje nordvest for gårdstunet på Østre Tryterud og 100 m.o.h. Den gamle ferdselsveien mellom Eidsfoss og Vestfossen går rett forbi plassen. Navnet kommer av myra som ligger ved plassen og som også har gitt navnet til den bratte Barlindmyråsen ovenfor plassen.

Barlindmyr var bebodd mellom 1816 og 1842, men det kan ha vært bosetning der både tidligere og seinere. Tuftene ligger i dag i skogeiendommen Sydskogen. Noen sikker hustuft har ikke blitt funnet, men to steinsatte jordkjellere, og en røys som kan stamme fra ildsted, foruten flere rydningsrøyser og stein gjerder. Den største av jordkjelleren kan være deler av en hustuft, men angivelig ildsted ligger litt langt unna.

Tryterud og Barlindmyr. Utsnitt av kart fra 1825.
Foto: Statens Kartverk

John Gulliksen og Gunnild Baalsdatter (før 1816)

Tidlig på 1800-tallet var Barlindmyr bebodd av ekteparet John Gulliksen (født ca. 1757) og Gunnild Baalsdatter. De var trolig foreldre til Gullich Johnsen, som ble begravet i Fiskum 3. mars 1811. Han druknet i Eikeren, var 21 år og bodde ved Tryterud under Fossesholm.

I skiftet etter Gunnild i 1817 er det bare nevnt ett barn: Torger Johnsen, som var død. Han hadde en 3-4 år gammel sønn som bodde hos stefaren, Nils Larsen Sparkop, og dette var den eneste arvingen.[1] Det er uklart når John og Gunnild hadde bosatt seg på Barlindmyr, men de er ikke nevnt under Eiker i folketellingen i 1801. Det er heller ikke klart om det var noen som bodde på plassen før deres tid.

John Gulliksen og Gunnild Marie Jacobsdatter (1816-ca.1835)

I 1816 giftet John seg på nytt med den unge enken Gunnild Maria Jacobsdatter (født ca. 1792) fra Vestfossen.[2] Hun var opprinnelig fra Sending i Sandsvær og hadde tidligere vært gift med Ole Clausen Brekke, men ble altså enke i ung alder.[3]

John og Gunnild fikk følgende barn:

  • Karen Johnsdatter, født 1817[4]
  • Ole Johnsen, født 1820[5]
  • Gullich Johnsen, født 1823[6]
  • Johan Johnsen, født 1825[7]

John Gulliksen døde i 1826.[8] To år seinere bodde Gunnild Maria fortsatt på Barlindmyr da hun fikk sønnen Niels med med den ugifte Gulbrand Nielsen Hesthammer fra Hof i Vestfold.[9] Hun bodde der fortsatt i 1832 da hun fikk sønnen Andreas med ungkaren Johan Andersen Hemb, også han fra Hof.[10]

Det er uklart hvor lenge Gunnild Maria Jacobsdatter levde og hvor lenge hun ble boende på Barlindmyr, men de bodde fortsatt der da sønnen Gullich ble konfirmert i 1837. Kort etter må hun ha flyttet fra plassen, og det er uklart hvor det ble av henne. Sønnen Andreas boddde i Hof sammen med faren da han ble konfirmert i 1848, og han bosatte seg seinere på Nedre Eiker.[11]

John Johnsen og Ragnhild Haraldsdatter (ca.1835-ca.1845)

På slutten av 1830-tallet overtok nye brukere. Det var ekteparet John Johnsen og Ragnild Haraldsdatter, som flyttet til Eiker fra Heddal i Telemark. De hadde minst to barn fra før, og de fikk to til mens de bodde i Barlindmyr:

  • John Johnsen, født 1832 i Heddal[12]
  • Birgith Johnsdatter, født 1835[13]
  • Harald Johnsen, født 1839 i Barlindmyr[14]
  • Aase Maria Johnsdatter, født 1842 i Barlindmyr[15]

Familien ble ikke boende på Barlindmyr så mange årene, og seinere flyttet de. De bostedene som oppgis når de eldste barna blir konfirmert og nye blir født, viser at de blant annet var innom Horneeie i 1845, Brynseie i 1848/49, Røkebergeie i 1854, Møllenhofeie i 1856 og Ekneseie i 1862. Ved folketellingen i 1865 bodde John og Ragnhild fortsatt på Ekneseie ved Krokstadelva.

Det er uklart hvor lenge Barlindmyr var bebodd. I 1841 ble John og Gunnilds eldste datter, Karen, gift med den 22 år eldre enkemannen Ole Andersen Rivelsrud.[16] Da Oles sønn fra et tidligere ekteskap, Martin Olsen, giftet seg 16 år seinere, ble Tryterud oppgitt som bosted.[17] Det er mulig at de har bodd på en annen plass under Tryterud, men det mest sannsynlige er vel at de overtok Barlindmyr da John Johnsen med familie flyttet ut.

Barlindmyr er ikke nevnt i folketellingen i 1865.[18] Mye tyder derfor på at denne plassen faller inn i det vanlig mønster for mindre husmannsplasser som lå i utkanten av bygda, der det var minimalt med jord eller andre naturressurser. Slike plasser ble ofte ryddet under den perioden med kraftig befolkningsvekst som startet på begynnelsen av 1800-tallet, mens de ble fraflyttet rundt midten av århundret, da folketallet på Eiker begynte å gå tilbake.

Referanser

  1. Skifte 11/6-1817
  2. Kirkebok fra Eiker, vigsel 29/12-1816
  3. (Kirkebok for Eiker, vigsel 19/3-1813
  4. Kirkebok fra Eiker, dåp 16/11-1817, født 10/10-187. Bosted Fossesholm.
  5. Kirkebok fra Eiker, dåp 29/10-1820, født 3/9-1820. Bosted Barlindmyr.
  6. Kirkebok for Eiker, dåp 15/6-1823, født 14/5. Bosted Tryterudeie no.32
  7. Kirkebok for Eiker, dåp 11/9-1825, født 7/8. Døpt i Fiskum.
  8. Kirkebok for Eiker, begravelse 1/10-1826
  9. Kirkebok for Eiker, dåp 1/11-1828, født 23/8.
  10. Kirkebok for Eiker, dåp 15/7-1832, født 2/5-1832.
  11. Opplysninger fra Christian Erik Nordby: Andreas giftet seg i 1858 med Anne Marie Pedersdatter, og de bodde på Aaseneie, der de fikk tre barn mellom 1857 og 1865. De bodde der fortsatt ved Folketellingen i 1910
  12. Konfirmasjon 25/10-1846: John Johnsen Hamreeie, født 9/2-1832 i Hitterdal, barn av John Johnsen og Ragnild Haraldsd.
  13. Konfirmasjon 7/10-1849: Birgith Johnsd. Bryneie, født 16/1-1835, barn av John Johnsen og Ragnhild Haraldsd.
  14. Kirkebok for Eiker, dåp 25/8-1839, født 9/7-1839. Fødested Barlindmyhren Tryterudeie.
  15. Kirkebok for Eiker, dåp 9/10-1842, født 13/8. Bosted Tryterudeie Barlindmyren.
  16. Kirkebok for Fiskum: Vielse 1/6-1841
  17. Kirkebok for Fiskum: Vielse 10/7-1841
  18. Ifølge opplysninger fra Bjørn Braathen på Tryterud skal de siste beboerne på plassen ha emigrert til U.S.A. før år 1900. Dette er opplysninger som han har fra sin far, Bjarne Braathen, som igjen må ha dem fra sine forfedre. Det er derfor trolig at det har bodd folk i Barlindmyr også mot slutten av 1800-tallet.


Kilder

  • Avskrift fra kirkebøkene v/Eiker Historielags gotiske gruppe
  • Folketellingene i Digitalarkivet
  • Jonn Harry Eriksens register over skifter fra Eiker
  • Opplysninger fra Christian Erik Nordby



Eiker Leksikons logo.jpeg Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!