Forside:Nedre Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Nedre Eiker • Svelvik TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik Om Nedre Eiker Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anton Snekkerplassen (1883-1967) Foto: Ukjent fotograf (Eiker Arkiv/BVH) Anton Olsen Snekkerplassen var født i Drammen i 1883 og døde på Øvre Eiker i 1967. Han bodde hele sitt liv på småbruket Snekkerplassen under Vestby i Bingen og drev dette.   Les mer … Skotselv Cellulosefabrikk sett fra lufta (1964). Foto: Widerøe/Eiker Arkiv Skotselv Cellulosefabrik var en treforedlingsbedrift som lå ved Bingselva i Skotselv på Øvre Eiker. Bedriften var et aksjeselskap, som ble meldt til firmaregisteret 3. april 1888. Fra starten var det mulig å produsere 2000 tonn cellulose i året og etter en modernisering økte kapasiteten til 7000 tonn i slutten av 1890-årene. I 1903 brant kokehuset, men etter ytterligere utbedringer så økte produksjonen til 10000 tonn i 1910. Før 1. verdenskrig var det over 100 ansatte.   Les mer … Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv Våningshuset på Korshorgen i Nedre Eiker ble i 1973 solgt til Drammens Museum. Planen var å sette opp igjen huset på Friluftsmuseet på Spiralen, men mangel på midler gjorde at bygningen ble liggende stabla. I 2006 bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom Eiker Arkiv for øret. Resultatet ble at bygningen nærmest kom tilbake til sitt opprinnelsessted, nemlig Temte gård på Horgen. Ved starten av 2010 ble bygningen fraktet til Tynset for restaurering. På Temte gård er det et gårdsmuseum, der deler av kurvmaker Kristian Stensmyren fra Ytterkollens kurvmakerverksted og skomakerverksted holder til. I 1989 ble Harald Stryken (født 2. november 1905) intervjuet i sitt hjem på Søndre Horgen av Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum. Stryken forteller her om gårdene Kors-Horgen og Søndre Horgen.   Les mer … Frederik Schmidt, med ordenstegnet for ridder av Dannebrogordenen. Frederik Schmidt (fødd 27. mai 1771 i Asminderød på Sjælland, død 16. februar 1840 i Himmelev, også på Sjælland) var teolog, forfattar, eidsvollsmann og stortingsmann. Han var oppvaksen i Noreg, og verka mellom anna som sokneprest på Eiker i drygt tjue år før han flytta til Danmark for godt, der han var fødd og periodevis hadde opphalde seg også seinare. Han var sterkt knytta til Danmark og den danske embetsmannskulturen, høgkulturelt interessert, rasjonalistisk orientert og litterært aktiv. Alt dette let seg tidstypisk godt sameine med ein romantisk inspirert Noregs-patriotisme. Han var sterkt oppteken av allmugens kulturelle og materielle framgang, og politisk sett var han ein nasjonaldemokratisk innstilt folkets ven.   Les mer … Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende Riksveg 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker var en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i Nedre Eiker på Vinnes og har navnet Gamle Riksvei gjennom Solbergelva og over Solbergmoen til Krokstadelva. Deretter fortsetter den som Bedehusgata og Brekkeveien og deretter som Fylkesveg 283 til Lerberg. Gjennom Hokksund følger den Riksveg 350 til Langebru, der som Semsveien til Torespæren ved Vestfossen og som Kongsbergveien (Fylkesveg 2758/Fylkesveg 286 fram til grensa mot Kongsberg kommune, og derfra videre til Haugesund. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer … Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Hønefoss stasjon fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da Bergensbanen åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987. Foto: Adolf Johansen/Buskerud fylkesfotoarkiv (1900) Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909. Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957.   Les mer …		Se også Bibliografi: Nedre Eiker   Kategorier for Nedre Eiker Nedre Eiker Drammenselva ingen underkategorier Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker Eiker Leksikon Eiker Stedsnavnregister Korsgården (Nedre Eiker) ingen underkategorier Korvald (Nedre Eiker) ingen underkategorier Krokstadelva ingen underkategorier Loddenåsen (Nedre Eiker) ingen underkategorier Mjøndalen ingen underkategorier Skramnes (Nedre Eiker) ingen underkategorier Solbergelva ingen underkategorier Solbergmoen ingen underkategorier Steinberg (Nedre Eiker) ingen underkategorier Viken (Nedre Eiker) ingen underkategorier Ytterkollen ingen underkategorier   Andre artikler Hellefoss Geithusfoss Eiker Leksikon Eiker Eiker amt Gabriel Lambrechts (1796–1850) Ole Pedersen Vaalen (d.1731) Ole Nilsen Kolkind (1860-1939) Ove Gjedde Asmund Eivindssønn (n.1394) Bestemorløkken (Øvre Eiker, 177/17) Bygdeposten Eiker sorenskrivergård Eikerenvassdraget Fiskum prestegård (Øvre Eiker) Gamle-Hokksund Hakavik kraftverk Hegstad (Øvre Eiker) Hobbelstad (Øvre Eiker) Andreas Hofgaard (1748–1811) Ole Tormod Holden Lille Røkeberg (Øvre Eiker) Loselva (Eiker) Lurdalen Nedre Fiskum (Øvre Eiker) Nøstetangen Paule (Øvre Eiker) Rakkestad sag Sameia Kulturminnelag Sem (Øvre Eiker)