Gorudvollen var ei seter som lå ved Hoensvannet på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Plassen ligger under gården Brødre-Ås, men navnet tyder på at den opprinnelig har tilhørt gården Gorud, eller at den har vært brukt av de to gårdene i fellesskap. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Åseie». På plassen ble det holdt fastskole for Åssetrene skolekrets i egen skolestue.Gorudvollen ligger i den sørvestre enden av Hoensvannet, rundt 5 kilometer nordvest for gården Gorud og knapt 7 kilometer nordvest for Brødre-Ås. Dette er et område med flere gamle setervoller, der det også har vært fast bosetning. Plassen ligger i en skogteig under Brødre-Ås som går fra Gorudbekken i sørøst til Gorduvollåsen i nordvest, en strekning på 4-5 kilometer. I sør grenser denne skogen mot skogteiger under de andre Ås-gårdene og i nord mot skog under gården Gorud. Les mer …
Kristian Stensmyren (født 26. september 1892, død 21. desember 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.
Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.
Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i « De Sandvigske samlinger» på Maihaugen. Les mer …
 Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet. mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
 Haug kirke i Øvre Eiker fotografert i 2012. er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Les mer …
Fiskum er ei bygd og et eget postdistrikt i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer fra storgården Fiskum, som var tingsted for Fiskum fjerding, og her lå også Fiskum gamle kirke, som ble kirke for Fiskum sogn. Både fjerdingen og sognet omfatter grovt sett området vest for Eikeren, Fiskumvannet og Dørja, selv om kirkesognet i perioder også har omfattet gårder som lå øst for Eikeren og Fiskumvannet. Sammenfallet mellom fjerdingsgrense og sognegrense har antagelig bidratt til å opprettholde navnet, og Fiskum er den eneste av de gamle sogne-og fjerdingsnavnene på Eiker som fortsatt er i alminnelig bruk.
Tettstedet Darbu er sentrum i Fiskum. Framveksten av dette startet med anleggelsen av jernbanestasjonen med postkontor på gården Darbu, som er en nabogård av Fiskum. Det meste av Fiskum fikk dermed «Darbu» som postadresse, og de seinere tiårene har mange begynt å bruke Darbu som navn på hele bygda og ikke bare på tettstedet. Dette var bakgrunnen for at Fiskum grendeutvalg i 2009 foreslo å endre postadressen til «Fiskum» og tok initiativ til en folkeavstemning om dette. Resultatet av denne prosessen var at postvesenet fra og med 1. oktober 2011 forandret navn på postdistriktet fra «Darbu» til «Fiskum». Les mer …
| 
.jpg)
