Forside:Nedre Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Nedre Eiker kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Nedre Eiker
0625 Nedre Eiker.png
Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Johannes i smia
Foto: Eiker Arkiv
Johannes Klausen (18941983) sitter på senga og røyker kjøpesigaretter. Folk kaller ham bare for Johannes i smia. Han er født i Solbergelva i Nedre Eiker kommune rundt juletider i året 1894. Og der har han bodd i alle sine dager.

Kvennbekken går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll!

«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. Spyttebakken titter fram under sengekanten.   Les mer …

Eiker Janitsjar
Eiker Janitsjar ble stiftet som Veterankorpset 17. mai -94 den 17. mai 1994 og fikk sitt nåværende navn 15. mai 2009. Bakgrunnen for stiftelsen var at tidligere medlemmer av skolekorpset i Mjøndalen var tilskuere til 1. mai-toget i 1994. De savnet å spille i gatene og være medlem av et korps, og dermed fikk de idéen om å starte et eget korps for tidligere medlemmer. Prosjektet "Veterankorpset 17. mai -94" ble startet med Ernst Kristensen som dirigent. Tiltaket ble så vellykket at korpset allerede 17. mai samme år kunne stille med 4 marsjer og 31 musikanter i gatene.   Les mer …

Oddvar Aas fotografert i Stockholm i 1946.
Foto: Dagens Nyheter
Oddvar Aas (født 12. desember 1910 i Hokksund i Øvre Eiker, død 26. juni 1989 i Oslo) var journalist, pressemann og diplomat. Han var journalist i Fremtiden og Arbeiderbladet før han ble ansatt i Utenriksdepartementet, der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1978. Oddvar Aas var sønn av lærer Hans Christian Aas (1867-1929) og lærerinne Oleanna Klara Evensdatter Laeskogen (1864-1940). De var i slekt og kom fra Toten. Aas vokste opp på småbruket Kantum ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren Hjørdis Aas Adler. Aas var gift med Hjørdis, født Bergstrøm (1910-1985). I ungdomsårene skrev Aas revytekster til noen av de første Eiker-revyene sammen med svogeren Rolf Adler og den senere teatermannen Alfred Solaas, som i sin ungdom bodde hos familien Aas på Kantum. I disse revyene opptrådte både Aas og Solaas.   Les mer …

Vestfossen kapell i 1914.
Foto: Narve Skarpmoen
Vestfossen kapell på 1930-tallet.
Foto: Ukjent

Vestfossen kapell ligger i Fossgata, på grunn som er skilt ut fra Fossesholm (gnr. 39), rett sør for tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune.

Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Det ble opprinnelig oppført som bedehus i 1863 for private midler. Innviet som kapell i 1902. Da kommunen ble skjenket kirketomt i Vestfossen i 1910, ble det diskutert om kapellet skulle rives eller flyttes til den nye tomta og utvides. I og med at det tok lang tid før disse planene ble realisert, har kapellet blitt stående på sin opprinnelige plass, og det tjente som gudshus for Vestfossen menighet fram til 2010.   Les mer …

Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved SteinbergNedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nedre Eiker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler