Forside:Nedre Eiker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Øvre Eiker • Nedre Eiker

Om Nedre Eiker kommune
0625 Nedre Eiker.png
Nedre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og hadde således 125-års jubileum i 2010. Øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skal slås sammen med Drammen og Svelvik.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra YtterkollenNedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.

Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.

Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i «De Sandvigske samlinger» på Maihaugen.   Les mer …

Sigbjørn og Jostein Lund
Foto: Frode Caspersen
Edvard Lund handelsgartneri er et gartneri på Vinnes (gnr.48/46) ved Solbergelva i Nedre Eiker kommune. Gartneriet startet i 1928 som Brødrene Lund. Olaf Lund (f.1904) og Edvard Lund (1907-1981) kjøpte 8 dekar jord av Johan Tollefsen.

Olaf Lund hadde gartnerpraksis fra gartner Paulsen på Sinsen i Oslo. Edvard Lund hadde gartnerutdanning fra Hjeltnes hagebruksskole i Ulvik, Hardanger, og hadde praksis fra Killingrud Gård, som den gangen hadde stor grønnsakproduksjon.

Produksjonen var svært allsidig og besto av blomstertyper som julegleder, ved juletider, stemor og petunia, diverse typer stauder og plommer. Kundene var forretninger i Nedre Eiker, blomstersalg på Bragernes torg, lokale kunder som oppsøkte gartneriet og telefonsalg.   Les mer …

Muggerud skole
Foto: Jan M. Keus

Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen.

Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen.

I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud.   Les mer …

Hokksund jente- og guttekorps
Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr.500,- fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2,- pr. år. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da det ble løsrevet fra Hokksund Vel.   Les mer …

Amalie Bollerud

Amalie Bollerud (født 5. november 1898, død 24. juli 1929 i Nedre Eiker) var løytnant i Frelsesarmeen. Hun var datter av Niels Christensen Bollerud fra Fiskum og Boel Marie Gundersdatter fra Mjøndalen. Hun var født og oppvokst på Bollerud (gbnr.119/3) på Fiskum. Amalie var søster av Agnes Bollerud.

I 1915 ble hun soldat i Frelsesarmeen på Nedre Eiker og gikk deretter Frelsesarmeens krigsskole, der hun ble uteksaminert i 1919. Hun tjenestegjorde som løytnant på Voss og i Sogndal, men ble smittet av tuberkulose og måtte gå ut av tjenesten alt i 1920. Etter et opphold på sanatorium, bosatte hun seg hos søstrene i Mjøndalen.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nedre Eiker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler