Drammens Bomuldsspinderi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Drammens Bomuldsspinderi ble stiftet 26. mars 1818 av tre kjøpmenn og en farver. Foranledningen var det store behovet for bomullsgarn i Drammen og omliggende distrikter.

I jubileumsbøkene utgitt til Solberg Spinderis 150-års jubileum i 1968 kan man lese følgende:

Drammens Bomuldsspinneri ble stiftet på et møte i dag mellom kjøpmann Helseth, farver H. Strand, kjøpmann Iver Olsen og tidligere lensmann, kjøpmann Tollef Olsen Bache. De fire stiftere akter innen kort tid å sette i gang driften av et bomuldsspinneri i Drammen. Forholdene skulle ligge meget vel til rette for et tiltak som dette, idet det lenge har vært et sterkt behov for bomullsgarn så vel i Drammen som i byens omliggende distrikter. Initiativet til etableringen av den nye bedrift er tatt av kjøpmann Hovel Helseth.

Det er all grunn til å hilse det tiltak som her er gjort med glede. Så vel Drammen, som landet for øvrig, har vært hårdt rammet av den økonomiske krise etter Napoleons-krigene, og en rekke av byens større handelshus er i det senere gått fallitt. Samtidig er imidlertid en rekke forholdsvis mindre kjøpmenn gått styrket ut av krisen på grunn av sine forsiktige disposisjoner, og det synes nå som om disse etter hvert vil komme til å overta den rolle de tidligere handelshus spilte.

Flere av byens nye forretningsmenn, således også stifterne av Drammens Bomuldsspinneri, tilhører kretsen omkring Hans Nielsen Hauge, og den virksomhet de driver er basert på et sunt økonomisk grunnlag og religiøse prinsipper.

Selv om det er på det rene at markedsforholdene ligger meget gunstig til for den produksjon som aktes satt i gang, er det imidlertid klart at man vil møte store tekniske vanskeligheter, idet alle maskiner må konstrueres og bygges her i landet.

Oppstart

På et møte i interessentskapet Drammens Bomuldsspinderi ble det besluttet å sette i gang driften og produksjonen ved spinneriet 23. september 1819 i Helseth og Baches hus i Drammen, som lå i den senere Zik-Zak’en under Bragernesåsen bak Drammens Krematorium.

Norges nest eldste bomullsvarefabrikk og -spinneri ble grunnlagt etter initiativ av Hans Nielsen Hauge – i en tid som hører til de mørkeste i vårt næringslivs historie – av Tollef Bache, Iver Olsen, farver Strand og Hovel Helseth, med sistnevnte som den drivende kraft. Hans Nielsen Hauge ble selv opptatt som medinteressent i 1819 med en andel på 10 %. I 1821 overtok han også Iver Olsens 25 %.

Arbeidet med å bygge maskinene hadde vært drevet av 6 -7 mann siden begynnelsen av juni 1818, og en hånddrevet kardemaskin ble satt i drift allerede i oktober i 1818. 20. september 1819 ble den første maskinspunne tråden fremstilt her i landet.

Spinneriets framtidsplaner

Spinneriet planla drift med vannkraft, og Hans Nielsen Hauge ble interessert i Solbergvassdraget. 3. juni 1820 reiste Hans Nielsen Hauge fra Bragernes til Vestfossen, der han en tid oppholdt seg på papirmølla. Underveis gjorde han et kort opphold i Solbergelva, der han skaffet seg opplysninger av stedets folk om Solbergvassdraget. Dermed ble det trolig til at det nylig startede Drammens Bomuldsspinneri arbeidet med planer om flytting til Solbergelva med sikte på overgang til drift med vannkraft.

Spinneriet flyttet til Solbergelva på Eiker.

Driften ved Drammens Bomuldsspinderi det første året innfridde neppe alle forventninger som ble stilt. Regnskapet viste et overskudd på 94 spesidaler, eller cirka 23 spesiedaler på hver fjerdepart. I tillegg til dette kom det garnet som var spunnet og blitt fordelt likt mellom interessentene.

På bakgrunn av de erfaringene som ble høstet, ble det besluttet å nedlegge virksomheten i Drammen og flytte den til Solberg på Eiker. Årsaken var at man hadde funnet det påkrevet å sikre seg den nødvendige drivkraft, og den ville man kunne få ved å leie et av fallene i Solbergvassdraget. Det skulle da bygges en toetasjes driftsbygning for spinneriet og en vadmelsstampemølle.

Søkte Kongen om lån.

Spinneriet ville utvide med strømpe- og tøyveveri og planla å gå over til drift med vannkraft, så i 1820 søkte spinneriet Kongen om et lån på 2000 spesidaler.

De fire interessentene i Drammens bomuldsspinderi anmodet i et brev til kongen 24. juli 1820 om et lån på 2000 Spesidaler mot sikkerhet i spinneriets maskiner eller i søkernes personlige eiendommer. I søknaden ble det opplyst at man aktet å knytte et strømpe- og tøyveveri til bedriften, og at man ønsket å gå over til drift med vannkraft. Planene kunne imidlertid ikke gjennomføres på grunn av mangel på kapital. I henvendelsen til kongen ble det bl a opplyst at spinneriet besto av 1 vulf, 1 kardemaskin, 1 strekk og 1 sluppmaskin, samt 1 spinnemaskin og 1 hesp. Produksjonsresultatet etter 8 -9 måneders drift med håndkraft blie oppgitt til 600 pd bomulssgarn som delvis var solgt til husmødre og veversker i Drammen, og delvis gått med til tøyer for interessentenes familier.

Søknaden om lån var anbefalt av sogneprest Tybring i Drammen, som i en påtegning sa at det planlagte industriforetagende "vil være velgjørende for vårt land". Byfogd Ottesen tiltrådte anbefalingen, mens amtmann Johan Collett ikke fant å kunne støtte låneandragenet, til tross for at søkerne var kjent som "driftige, aktverdige og suffisiante menn".

Imidlertid ble Drammens Bomuldsspinderis ansøkning til Kongen om et lån på 2000 Spd avslått. Den nødvendige kapitalen i forbindelse med flyttingen til Solbergelven ble skaffet til veie på annet hold. Forberedelsene i forbindelse med flyttingen kom i gang, og man regnet med å kunne begynne produksjonen i Solbergelven våren 1821.

Det første "mekaniske" garn i Norge.

I 1821 ble det første "mekaniske" garn i Norge produsert ved bomullsspinneriets nye anlegg i Solbergelva. Produksjonen foregikk i en tidligere sjøbu som interesseselskapet kjøpte i 1820 og flyttet til sitt nye område i Solbergelva. Til anlegget hørte også en vadmelsstampemølle. Anleggsomkostningene var 1074 Spd, 1 mark og 22 skilling.

Kilder

Eksterne ressurser


Eiker Leksikons logo.jpeg Drammens Bomuldsspinderi inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!