Stigsrudtajet under Stigsrud (Nakkerud)
| Stigsrudtajet under Stigsrud | |
|---|---|
| Stigsrudtajet. Vurdert ut fra kartet fra 1869 må plassen ha ligget i skogholtet til venstre for veien, men det er ikke funnet noen spor etter hus eller annet. Bildet er tatt på veien bort til Bjørkerud, i retning østover. Svenskerud sees i bakgrunnen. Fotografi fra 2020. | |
| Alt. navn: | Tajet |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
Stigsrudtajet under Stigsrud, Nakkerud i Ringerike kommune, var en husmannsplass under gården Stigsrud.
Hvor lå Bjerkerudbråten?
I 1824 fikk Ole Olsen feste[2] på en plass under Stigsrud.I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Festeavtalen er utformet som en detaljert husmannskontrakt med blant annet de arbeidsforpliktelser som fulgte med og den ga Ole Olsen rett til å dyrke opp plassen og sette opp de nødvendige husa. Ut fra dette veit vi at plassen ble etablert på det tidspunktet. (En må også holde muligheten åpen for at Bjerkerudbråten var den plassen som seinere bare kalles Bråten eller Stigsrudbråten.)
Tajet nevnt i 1826
I festeavtalen er ikke navnet Tajet eller Stigsrudtajet nevnt. Men to år seinere, i en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i Enga og eierne av Stigsrud,[3] er Ole Olsen nevnt som boende på plassen Tajet. Da saken skulle opp til doms i oktober 1826, hadde partene kommet til et forlik og i forliket heter det blant annet at Ole Karlsen på Stigsrud skulle skulle avstå den halve del af Pladsen Tajet kaldet, som for Tiden beboes af Huusmand Ole Olsen til Torkild Engebretsen.
Det er litt usikkert hvem denne Ole Olsen var. I «contributionslistene» for kirkeskatt[4] 1824-1833 er det nevnt både en Ole Olsen den eldre og Ole Olsen den yngre som begge var husmenn under Stigsrud, uten at det er presisert hvor de bodde. Det kan ha vært far og sønn, men det går heller ikke fram av listene. Ole Olsen, både den eldre og den yngre, er ellers bare funnet nevnt som «Stigsrudeie».
Ole Olsen den eldre døde i 1837, den yngre i 1838. Kirkeboka nevner ved begravelsen begge to som husmenn under Stigsrud.
Erik Torsen
Det er uvisst hvem som overtok i Stigsrudtajet etter Ole Olsen. I folketellinga for 1865 er det Erik Torsen som bor der sammen med sin familie. Trolig hadde de ikke bodd så lenge der da. I 1862 er de nevnt som «Berggårdseie».
Erik kom opprinnelig fra Opsal og hadde i 1853 giftet seg med Anne Ellingsdatter fra Berggården. Disse bodde nok i Stigsrudtajet livet ut. Anne døde i 1894, Erik i 1898 og er da kalt «Erik Tajet». Etter disse veit vi ikke om noen som bodde i Tajet.
I en artikkel i heftet «Gamle minner» fra 2009[5] er det gjengitt noen barndomsminner nedtegnet av Lise Bråthen som bodde i Stigsrudbråten hele livet. Også plassen Tajet er nevnt: Jeg husker godt Tajestua. Det var så liten plass der. Man steg like inn av jordbakken. En liten stue og et ørende lite kjøkken, 6 – 7 barn og et barnebarn og foreldrene. Jeg husker at stuen var leirerappet og kalket utvendig så jeg syntes den var pen. Det sto noen kirsebærtrær ved veggen.
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1869. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019
- ↑ Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 132ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002
- ↑ Kontribusjonsmanntall for kirkeskatt 1824-1833, oppbevart i Hole bygdearkiv.
- ↑ Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet Gamle minner 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.