Ragna Nielsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.
Vilhelmine Ullmann var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på Ragna Nielsens skole

Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene i Kristiania, hvor hun representerte Kvindestemmeretsforeningen fra 1901 til 1904. Ragna Nielsen var med på stiftingen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble Ragna Nielsens veiTonsenhagen i Oslo oppkalt etter henne.

Bakgrunn

Foreldrene var kgl. fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann (1811-1862) og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker (1816-1915). Den 9. desember 1879 giftet Ragna Nielsen seg i Trondheim med overrettssakfører, politimester og senere fogd Ludvig Nielsen (1840-1895). Ekteskapet ble oppløst i 1888.

Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av Viggo Ullmann. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved Hartvig Nissens private pikeskole til 1860.

Pedagogen

Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et guvernantekurs på Nissen skole 1863.

Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på Nissens skole til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på Tromsø offentlige Pigeskole. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på Vaterland barneasyl, som moren bestyrte.

Konservativ kvinnesaksforkjemper

Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania.
Foto: Ukjent, original i Oslo museum.

Sammen med moren og broren Viggo Ullmann støttet Ragna Nielsen Venstre, og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang.

Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på Bjørnstjerne Bjørnsons side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte Christian Krohgs Albertine og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte Ibsens, Bjørnsons og |Lies diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder.

Ragna Nielsens skole

Ragna Nielsens skole åpnet som privat pikeskole 1885. Men målet – fellesundervisning – ble snart gjennomført. Hun ble den første kvinnelige gymnasbestyrer i Norge. Hun holdt småskole og realskole om formiddagen, gymnas om ettermiddagen. Realskolen og det toårige gymnaset, der elevene sparte ett års tid og penger, dannet bærebjelkene. Latin- og realskolen ble mye av en eliteskole i de første år, med imponerende eksamensresultater. Den stod for noe reformpreget og nytt, bl.a. brukte hun konsekvent både menn og kvinner som lærerkrefter. Tre år etter hennes død ble skolen nedlagt.

Foreningsliv

Ragna Nielsen deltok i Læseforening for kvinder fra starten 1874, ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen 1885, Norske kvindelige Handelsstands Forening 1890 og Hjemmenes Vel 1898 og var formann i representantskapet der 1898–1907. Som organisasjonsmenneske viste hun stor arbeidsevne og sans for soloutspill. Hun var medlem av venstreforeningen Private Liberale Klub 1884, medlem av Det pædagogiske Samfund og styremedlem 1890, medlem av skolekommisjonen til revisjon av de høyere skoler 1890, medstifter av Norsk Fredsforening 1891, styremedlem i Norges nationale Forening 1896, medstifter av Riksmålsforeningen 1907 og formann 1909–10. For henne var språklig og nasjonal identitet knyttet til byborgernes tradisjoner og til skriftspråkets lange linje.

Politikeren

Ragna Nielsen var kommunestyrerepresentant 1901–04 og blant de første seks kvinnene som ble innvalgt i Kristiania på Kvindestemmeretsforeningens upolitiske liste. Dels av valgtaktiske grunner hadde hun støttet en stemmerettsløsning med en inntektsgrense for kvinner. 1898 talte hun sågar mot alminnelig kvinnelig stemmerett. Hun fant ikke kvinnene modne og samfunnsbevisste nok og refset ofte sine medsøstre. Kvinnesaksforeningens praktiske linje rundt århundreskiftet avviste hun og krevde et ideelt-utopisk perspektiv.

Spiritisme

Ragna Nielsens vei på Tonsenhagen i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Spiritismen tuftet på kristendommens grunn ble en merkesak. 1917 var Ragna Nielsen medstifter av Norsk Selskap for Psykisk Forskning. Hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde. Hun publiserte slike samtaler og provoserte mange.

Ragna Nielsen forstod å smelte sammen tidens ledende roller – prestens, lærerens, samfunnsreformatorens – med den oppdragende morsrollen. Hun vek ikke tilbake for konflikter, men var elsket av sine elever. I sin sivilisasjonskritikk minner hun om den svenske Ellen Key. Hun mente kvinnene var de beste pedagogene, og så skolemiljøet som individets annet hjem og base for samfunnsmessig livslang læring.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Logo De 100 første.jpg Ragna Nielsen er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.