Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Aasta Kjølseth
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Karen Iversen

Karen Iversen (født Hortenses 31. august 1857 i Hemnes, død 12. oktober 1947) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-04. Hun og Anna Falk var de to første kvinnene i herredsstyret i helgelandskommunen.

Karen Beate Hortenses var datter av skipper Erik Iversen og Ingebor Anna Olsdatter. Karen mistet tidig sin mor. I folketellingen 1865 er faren oppført som enkemann. Han bor da sammen med døtrene Karen og Matilde på gården Blåbærvik i Hemnes.

I 1885 åpnet Karen «Karen Iversens moteforetning» i Hemnesberget. Her solgte hun klær, garn, «korte varer» og hadde kransbinderi. Firmaet lå i Nergata og var velrenommert over hele Helgeland. Man finner ofte annonser for hennes forretning i Nordlands avis.   Les mer …

Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895. Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.   Les mer …

Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet.
Foto: Ukjent/Maihaugen
(1908)

Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange.

Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie).

Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman AnkerSagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Martha Tynæs.
Foto: Ukjent.
Martha Tynæs (født 5. november 1873, død 8. januar 1930) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun representerte Arbeiderpartiet i bystyret fra 1901 til 1919, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. Hun stiftet Arbeiderpartiets kvinneforbund i 1901 og var leder av forbundet fra 1906 til 1920. I 17 år satt hun som eneste kvinne i partiets sentralstyre. Som politiker var Martha Tynæs særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter. Hun var født i Florø, og kom som ung jente til Bergen og deretter til Kristiania. Der giftet hun seg med maleren Lars Tynæs fra Ørskog, som var aktiv i Malerforbundet og Kristiania Arbeidersamfund, der hun også deltok og ble valgt inn i styret. Han døde tidlig, og Martha Tynæs satt igjen med eneansvaret for tre barn. Hun var lenge ansatt ved underfogdens kontor som assistent, med barnebidragssaker som arbeidsfelt. Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om “Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?”. Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Andre artikler