Marthe Walmsnes
Marthe Walmsnes (fødd i Osen i Åmot kommune i Østerdalen 15. april 1862, død i Kristiania 28. januar 1919) var godseier, lokalpolitiker og aktivt samfunnsengasjert på flere områder. I 1901 var hun den første kvinne som ble innvalgt i Åmot herredsstyre, en av de 100 første kvinner som ble innvalgt i kommunestyrene det samme året som kvinner fikk en begrenset stemmerett.
Familiebakgrunn og utdanning
Marthe Walmsnes var datter av Lars Pedersen Walmsnes (1826-1893) og Kari Gudmundsdattter Bråten (1833-1887). De bodde på garden Bakken (gnr. 61.2 i Åmot),også kalt Nordre Gårviken. Faren, som var fra Valmsneset i samme bygda, hadde kjøpt Bakken i 1858, samme år som han og Kari giftet seg. De drev garden opp til å bli den største i bygda. Lars Walmsnes drev ellers utstrakt eiendomsoppkjøp, ble stor skogeier og en velstående mann. Marthe Walmsnes var den tredje i en søskenflokk på 13.
Marthe fikk en god utdannelse med middelskole og lærerinneeksamen. Hun levde ugift hele livet.
Gard- og skogeier
Faren overlot rundt 1890 sine eiendommer i Osen til barna. Marthe var den som overtok og drev Bakken med tilliggende skog og annet. Gården ble et bygdesenter med landhandleri, posthus, telefonsentral, skysstasjon og sommerpensjonat. Det framgår ikke av de gjennomgåtte kildene hvorvidt Marthe Walmsnes personlig var engasjert i disse virksomhetene. I folketellinger og nekrologer blir hun omtalt som «godseier». I 1904 solgte hun garden og skogeiendommene til trelastfirmaet Anders H. Kiær & Co. Både før og etter salget bodde Walmsnes lange perioder i Kristiania.
I folketellingen 1900 er hun registrert både i Kristiania (Universitetsgata 22) og i Åmot, med den første adressen notert som sedvanlig bosted. I 1910 er det omvendt. Da bor hun på folketellingstidspunktet på hotell i Rosenkrantz gate 17 i Kristiania, og hennes sedvanlige bosted er oppgitt å være Osen.
Politikk og samfunnsengasjement
Allerede midt på 1890-tallet møtte Marthe Walmsnes opp på sommertinget i Åmot for å sverge velgereden for å kunne stemme ved stortingsvalg. Alle som ville stemme på den tiden, måtte først avlegge ed til Grunnloven. Der ble hun avvist, men anket til Stortinget. Der ble klagen behandlet i en replikkveksling, der saken ikke ble tatt seriøst, men hvor det ble nevnt at Grunnlovens bestemmelse gjaldt borgere, og borgere kunne også være kvinner. [1]
Marthe Walmsnes ble som første kvinne innvalgt i herredsstyret for Åmot i 1901. Annekset Osen hadde fire representanter. De stilte på fellesliste ved valget, og Walmsnes ble altså den ene. I hovedsoknet Åmot var det tre lister, Arbeiderforeningens, Høyres og Venstres. Walmsnes var aktiv i det kommunale arbeidet. Hun satt i skolestyret og fattigstyret. I 1902 ble bevilget kr 10 000 til et veganlegg, på hennes forslag.
Og hun fulgte med i tiden. Så tidlig i bilkjøringens historie som i 1910 søkte hun om bevilling til å åpne personbilrute i bygda på strekningen Rena-Nordre Osen-Jordet. Den skulle etter forutsetningene komme i regelmessig drift innen utgangen av mai 1911. Dette lyktes imidlertid ikke, og planene ble oppgitt.
Walmsnes blir også husket lokalt fordi hun gav et helt bibliotek til skolebarna i bygda.
Referanser
- ↑ Det norske Storting gjennom 150 år, bd II, s. 46 ff
Kilder og litteratur
- Marte Larsdatter i folketelling 1865 for Trysil prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Marte Larsdatter i folketelling 1875 for Trysil prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Marthe Walmsnes i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marthe Walmsnes i folketelling 1900 for Åmot herred fra Digitalarkivet.
- Marthe Walmsnes i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marthe Walmsnes i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Lillevold, Eyvind: Åmot bygdebok bd. III. Elverum 1973.
- Morgenbladet 1.2.1919. Nekrolog over Marthe Walmsnes.
- Nilsen, Olav og Granlund, Thorbjørn: Osen bygdebok. Utg. av Osen historielag 1983.
- Åmot kommunes nettsted med omtale av garden Bakken, Lars Walmsnes og Marte Walmsnes
Eksterne lenker
Marthe Walmsnes er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten. |