Igletjernsbråten under Berggården (Nakkerud)
Igletjernsbråten under Berggården | |
---|---|
![]() | |
Husene som sto i Igletjernsbråten er borte, men det er tydelige merker etter grunnmur og kjellerhull. Fotografi fra 2020. | |
Alt. navn: | Egletjernsbråten, Bråten, Størstbråtan |
Sted: | Nakkerud |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Ringerike |


Igletjernsbråten under Berggården, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass som hørte til nordre Berggården. Lokal uttale av navnet er egle`tjenns`bråtan.
Husene i Igletjernsbråten er borte nå, men det er tydelige rester etter en grunnmur og kjellerhull, på andre sida av gårdsveien til Sandumveien 12. Restene tyder på et relativt stort hus, kanskje 5m x 7m. Stua som sto her ble flyttet til gården Berger på Drolsum, der den seinere ble påbygd og ombygd og var i bruk fram til omkr. 1988.
Igletjernsbråten er bare nevnt i folketellingene av 1865 og 1875. Da bodde Gulbrand Hansen og familien hans her. I 1875 hadde de i tillegg fire losjerende hos seg.
Gulbrand ble døpt i 1800, som sønn av Hans Trulsen Støa og kona Anne. Han hadde giftet seg i 1826 med Ragnhild Pedersdatter fra Bakåsen under Vesetrud. Muligens bodde de i Bakåsen helt fram til Ragnhild døde i 1856.
I saken om barneliket som ble funnet på Nakkerudtangen i 1864[3] ble det nevnt at Gulbrand Støa, som nu bor i Eglekjærnsbraaten, ei tid hadde bodd på Nakkerudtangen hos Tolline Larsdatter.
I 1866 giftet Gulbrand seg med Karen Andersdatter. Hun hadde nok flyttet inn til Gulbrand noe før, i 1865 fikk de en sønn sammen. I folketellinga i 1865 står det om Karen at hun «styrer husholdningen». Gulbrand døde i 1881, Karen i 1882. Om det bodde folk i Igletjernsbråten etter det er uvisst.
Stedet der Igletjernsbråten lå er også i dag på grunn fra nordre Berggården, gnr. 267, bnr. 3.
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1869. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Muntlig informasjon gitt av Tore Rustand f. 1950.
- ↑ Forhørsprotokoll 3 (1863–1864), 22. november 1864, Ringerike sorenskriveri, SA Kongsberg.