Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)

Søndre Bratvold under Nordre Haug
Søndre Bratvold. Husmannnsplassen er en av de best bevarte på Tyristrand og Nakkerud. De gamle husene er i liten grad endret og gir et godt inntrykk av hvordan det så ut her da plassen var i bruk av husmannsfolk. Fotografi fra 2019.
Alt. navn:	Brattval
Sted:	Nakkerud
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Ringerike

Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no

Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.

Utsnitt av gårdskart fra 1837 over Nordre Haug, der Bradthval er inntegnet. Gårdshusene på Nordre Haug til høyre på bildet.

Søndre Bratvold under Nordre Haug, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass. Det var to husmannsplasser som het Bratvold, den nordre lå under Hollerud, den søndre under Nordre Haug. Bekken som skiller mellom Tyristrand og Nakkerud går mellom de to Bratvold-plassene.

På et gammelt kart over Skamarka fra omkr. 1750 er det tegnet inn en indhegnet gamel pladz kaldet Bradthval under Hollerud. Søndre Bratvold er ikke tegnet inn og det kan tyde på Nordre Bratvold er den eldste av de to plassene. (Se kartet i artikkelen om Nordre Bratvold.)

Den første vi med sikkerhet veit om som bodde i Søndre Bratvold var Søren Jonsen med familie, nevnt i folketellinga av 1801. Søren kom fra Ton på Drolsum nokså kort tid før tellinga i 1801.

Var det to våningshus i Bratvold?

I 1801-tellinga er også enka Johanne Henriksdatter med fire barn listet opp, rett før Søren Jonsen. I 1809 er hun i kommunikantprotokollen for Hole nevnt som Johanne Henrichsdatter Bratval. Om det var det samme huset som sto i Bratvold den gangen som nå, vites ikke, men om så var, virker huset veldig lite til å huse to familier.

Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under Hovin, som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.

Kristian Kristiansen Bratvold

Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra Nordre Støa og var sønn av Kristian Pedersen (se Kindsåsen). Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over Nordre Haug er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.

Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971: Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt. I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som Kræft i Vandblæren.

Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvel¬benken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.

Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.

Se også

• Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud.

Eksterne lenker

• Søndre Bratvold i folketellingene 1865 og 1865, 1875 og 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920.