Ella Anker (1870–1958)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ella Anker»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Det første elevkullet på Ragna Nielsens skole. Ella Anker står lengst til høyre i bakre rad.
Foto: Ludwik de Ravics Szacinski (1887).

Ella Anker (født 2. juni 1870 på Vang på Hedmarken, død 20. april 1958 i Oslo) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra Venstre til Arbeiderpartiet i mellomkrigstida. Som en av stifterne av Kvinnenes Enhetsfront kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av barnetrygd.

Slekt og familie

Hun var datter av skolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1843–1892). Faren var fra slekta Anker, og var bror av Dikka Møller. Ella Anker var søster av blant annet Katti Anker Møller.

Den 27. desember 1892 ble hun gift med cand.jur. Vilhelm Dunker Dons (1868–1908). Han var sønn av stiftsprost Fredrik Christian Dons og Ebba Johanne Ullmann. Paret ble separert i 1906, og Dons døde to år senere.

Liv og virke

Hun ble døpt Eli Birgit Anker i Vang kirke den 15. juli 1870, med Bjørnstjerne Bjørnson som en av fadderne.[1] Faren var teolog og jobba som skolebestyrer på Sagatun folkehøgskole, mens mora kom fra en dansk prestefamilie som hadde et nært vennskap med Grundtvig. Dette satte spor i hennes politiske engasjement, der hun blant annet engasjerte seg i arbeid mot abort, for et totalforbud mot alkohol og for støtte til enslige mødre.

I 1887 tok hun examen artium på Ragna Nielsens skole i Kristiania. Året etter avla hun examen philosophicum, men hun begynte ikke å studere med en gang. I stedet fulgte to år som guvernante og lærervikar. I 1890 begynte hun å studere, og i 1892 ble hun det første kvinnelige styremedlemmet i Det Norske Studentersamfund. Hun ble sammen med hele dette styret kasta for å ha demonsrert for det rene, norske flagget. I 1892 ble hun også gift, etter å ha vært forlova med Vilhelm Dons siden 1887. Dons ble høyesterettsadvokat i 1898 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet i 1902.

Hennes partipolitiske løpebane begynte i Venstre, men i 1890 gikk hun over til Arbeiderdemokratene. Der ble hun til 1926, da hun gikk over til Sosialdemokratene, og året etter ble hun med det partiet inn i Det norske Arbeiderparti. Selv om hun hele sitt voksne liv var medlem av et parti, var det allikevel organisasjonsarbeidet som var viktigst. Et høydepunkt her var stiftelsen av Kvinnenes Enhetsfront i 1923. Der utforma Ella Anker et morsprogram, hvor forslagene om familielønn og barnestøtte ble nedfelt. Dette var tanker hun hadde fått fra Storbritannia, der man hadde innført offentlig understøttelse av soldaters koner.

Fra 1900 til 1904 var Ella Anker privatsekretær for landbruksminister Wollert Konow. Han var gift med hennes mors søster, Ida Teresia Bojsen. Ella Ankers ekteskap med Vilhelm Dons var problemfylt, og i 1906 ble paret separert. Han ble dommer i Kongo, og døde der i 1908. Samme år ble Ella Anker redaksjonssekretær for ukebladet Hver 8de Dag. Hun var i Tyskland et halvt års tid, og deretter to år i Roma hvor hun også var korrespondent for Dagbladet. I 1909 samla hun en del av sin korrespondanse, forskjellige reiseskildringer og noen religionshistoriske studer i boka Et aar i Rom. Dette ble det første av i alt 14 bøker og pamfletter hun ga ut. I 1923 ga hun også ut skuespillet Olavsbilæte, og på premieren i Kristiania sto hun selv på scenen.

Ella Anker bodde fra 1910 til 1920 i London, der hun var korrespondent for Dagbladet, Verdens Gang og noen andre aviser. I 1918 var hun med på å grunnlegget The Anglo Norse Society, og etter hjemkomsten til Norge var hun i 1921 med på å grunnlegge Norsk Britisk Forening. For sin innsats for anglo-norske forbindelser mottok hun Order of the British Empire (OBE). I 1923 ble hun fast medarbeider i Norges Kvinner. Hun ble i 1929 tilsynskvinne i forsorgsvesenet i Oslo.

Ved siden av det politiske engasjementet var hun også opptatt av spiritisme. Som åtteåring hadde hun hørt Bjørnson fortelle om den synske gudbrandsdølen Visknut. Etter mannens døde tok hun opp spiritismen igjen, og skrev flere artikler om dette. I 1913 var hun med på å grunnlegge Selskapet for Psykisk Forskning.

Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i Folkeforbundet, ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut Norges rett til Eirik Raude's land.

Hun ble bisatt fra Det nye krematorium i Oslo den 25. april 1958.[2]

Bibliografi

Referanser

  1. ↑ Eli Birgit i Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1866-1870 fra Digitalarkivet.
  2. ↑ «Kremasjoner og begravelser» i Aftenposten 1958-04-24.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ella_Anker_(1870–1958)&oldid=1960585»