Vang kirke (Hedmark)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Vang kirke
363 Vang kirke - no-nb digifoto 20150630 00056 bldsa PK25599.jpg
Vang kirke omkring 1915–1920.
Foto: Carl Normann
Sted: Ridabu
Byggeår: 1810
Endringer: Ombygd 1877, restaurert 1954
Kirkegård: Vang kirkegård
Kirkesamfunn: Den norske kirke
Bispedømme: Hamar
Prosti: Hamar domprosti
Prestegjeld: Vang
Fellesråd: Hamar
Sokn: Vang
Arkitekt: Abraham Pihl
Teknikk: Mur
Materiale: Stein
Prekestol: Av Anthon Røvik etter tegninger av Arnstein Arneberg
Døpefont: Av Anthon Røvik
Altertavle: Av Eilif Peterssen, 1879.
Sitteplasser: 1000

Vang kirke står på Ridabu i Hamar kommune. Den var tidligere hovedkirke for Vang prestegjeld, og er soknekirke for Vang sokn. Den åttekanta steinkirka fra 1810 er kjent som «Hedmarkskatedralen». Den kalles også «Abrahams Minde», til ære for sokneprest Abraham Pihl som også var kirkas arkitekt. Både Helge Karset og Carl Schnitler har omtalt en som en av våre vakreste og mest monumentale bygdekirker.

Kirka ble innvia av biskop Frederik Julius Bech den 30. november 1810. Bech var biskop av Oslo, som området den gang tilhørte. Den ble brukt som valgkirke under valget til Riksforsamlinga 1814. Etter at Hamar ble kjøpstad i 1849 hadde ikke byen egen kirke, og sokna til Vang. Først i 1866 slapp borgerne den lange veien ut til Ridabu.

I 1961 fant en stor begivenhet sted i Vang kirke, da Ingrid Bjerkås ble ordinert som Den norske kirkes første kvinnelige prest.

Tidligere kirker på stedet

Den første kirka på stedet ble oppført i middelalderen, og var kjent som Klemenskirka ettersom den var via til St. Clemens. Trolig var den opprinnelig soknekirke for området rundt Hamar, mens Hamardomen kan ha vært soknekirke for selve byen. Etter at Hamar ble rasert i 1567 ble Klemenskirka også byens soknekirke.

Middelalderkirka brant ned etter lynnedslag den 8. juli 1804. Noe av inventaret ble redda ut, men bygningen ble totalskadd slik at bare murene og tårnfoten sto igjen. De brannskadde murene ble revet i 1805.

Bygningen

Byggearbeidet på den nye kirka ble starta opp i august 1805. Abraham Pihl leda selv arbeidet de første månedene, men ut i 1806 tok den 70 år gamle Svend Aspaas fra Røros over som byggmester da Pihl ville vie seg til sine oppgaver som astronomisk observatør. Krigen mot Sverige 1808–1809 førte til at arbeidet ble forsinka, og da det kom skikkelig i gang igjen var Pihl tilbake og fullførte byggeprosessen sammen med Aspaas. Pihl må ha vært en dyktig arkitekt, og Aspaas en dyktig byggmester, for takkonstruksjonen på omkring 540 kvadratmeter uten støttepillarer er svært solid utført.

Kirkebygningen ble modell for flere andre kirker: Hunn, Åmot og Jevnaker. Pihl blir dermed regna som arkitekt også for disse, og særlig for Jevanker kirke som ble oppført ti år etter hans død.

I 1877, under Paul Dues ombygging, ble et nytt kor oppført mot øst. Sakristiet ble revet og erstatta av et nytt, og tårnet med flat hjelm ble erstatta av nytt tårn med spir.

Kirka ble restaurert av Arnstein Arneberg i 1954.

Inventar

Opprinnelig hadde kirka prekestolalter, hvilket vil si at prekestolen er plassert sentralt over alteret. Dette ble endra under Paul Dues ombygging i 1877, da den gamle alterveggen med prekestolen ble fjerna for å åpne mot det nye koret. Den nye prekestolen ble plassert ved koråpninga, med trapp fra sakristiet.

Kirka har en rekke portretter av tidligere sokneprester, blant annet et av Abraham Pihl, malt av hans slektning Johannes Flintoe. Et annet som er spesielt verdt å nevne er Matthias Stoltenbergs portrett av onkelen Vincents Stoltenberg Bull.

Altertavla som står i kirka i da er av Eilif Peterssen, og ble laget i 1879. Før dette sto det ei altertavla av Matthias Stoltenberg der; den var en kopi av altertavla i Søndeled kirke.

Orgelet som brukes i dag ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Det ble restaurert i 2011, men den opprinnelige orgelfronten er beholdt.

Litteratur og kilder