Rodeløkka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Langgata på Rodeløkka sett fra Rodes Plass.
Foto: Mahlum (2007)
Rodeløkka i 1999.
Rodeløkka har navn etter presten Frederik Rode (1800-83). Bildet viser graven hans på Frogner kirkegård i Lier.

Rodeløkka er et strøk i Oslo. Området ligger øst for Grünerløkka/Københavngata og nord for Sofienberg/Helgesens gate. Det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost Frederik Rode, som i 1854 kjøpte en del av eiendommen Dælenenga. Han hadde tidligere vært sogneprest i Gjerpen i Telemark og fikk flyttet et lite hus derfra til området. Eiendommen ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte den. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.

Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania i 1878. Over halvparten av dem som bodde på Rodeløkka, var enten håndverkere i bygningsfaget eller arbeidere som kunne bygge hus selv. Nesten alle kom fra landet, og over halvparten var fra Akershus. Mange hadde demontert og tatt med seg huset sitt når de flyttet.

Det ble senere også oppført en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifter som Freia og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. Det fantes også bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for deretter å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og trolig også fra såpefabrikken i Trondheimsveien. Det gamle gassverket nede ved Legevakta spredte også sin noe spesielle duft over Rodeløkka.

En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygningene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse. I 2007 var 137 trehus vedtatt bevaringsverdige.

Kilder

  • Reidar Hansen (red., 1987) «Rodeløkka» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 414 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.
  • Grace Brynn og Tor Wilthill (2007) «Rodeløkka - en landsby midt i Oslo» – i: Med hjertet i Oslo, s. 117 - 119 – Orion Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-458-0816-2.
  • Finn Holden (2007) «Løkker utenfor bymarken» – i: Byløkker i Oslo, s. 142 - 144 – Andresen & Butenschøn, Oslo. ISBN 978-82-7694-215-6.

Eksterne lenker