Tjukk l
Tjukk l er en språklyd som finnes i en rekke norske dialekter på Østlandet, i Romsdal og på Nordmøre, i Trøndelag, på Helgeland opp til Nord-Salten og enkelte andre steder. Den regnes som et av hovedskillene mellom øst- og vestnorske dialekter.
I lydkskrift gjengis den som ɽ, og det vitenskapelige navnet er retrofleks flapp eller apikal flapp. Lyden lages ved at tunga krølles litt bakover og så rettes ut igjen med et slag mot den framre delen av ganen. Lyden regnes som vanskelig å mestre for personer som ikke har vokst opp med den.
Man mener at tjukk l oppsto i norrønt på 1300-tallet, og at den spredde seg til store deler av den skandinaviske halvøya. Den oppsto som en ny uttale av norrøn l som i sól eller rð som i garð. I enkelt dialekter som har tjukk l finner man bare en av disse variantene. I noen dialekter, og særlig i Osloområdet, er også tjukk l på tilbakegang.
I svensk finner man lyden i det meste av landet, med unntak av Skåne og Gotland. Den finnes også i finlandssvensk, med unntak av de østligste områdene.
Det finnes også noen språk andre steder i verden som har lyden: Hausa (i stedet for r), panjabi (f.eks. i ਭੰਗੜਾ [pə̀ŋɡɽɑː]), hindi/urdu (f.eks. पकोड़ा / پکوڑا [pɐˈkoːɽaː]) og japansk (som felleslyd for r og l). I Nord-Italia finner man en dialekt som har tjukk l som erstatning for n.
Navnet tjukk l brukes også ofte i dagligtale som beskrivelse av en l-lyd som er spesiell for Østfold og deler av Vestfold. Den kan heller sies å være det motsatte, nemlig en tynn l, også kalt lys l, apikal l, tungespiss-l – eller rett og slekt Østfold-l.
Litteratur og kilder
- Tjukk l i Store norske leksikon.
- Retrofleks flapp på Wikipedia på bokmål og riksmål.